Sosial fobi!!! Så jævlig!

[Gjest Ei med sosial angst]

Var på hyttetur i helgen med 5 personer som jeg bare har møtt et par ganger før (pluss kjæresten min).

Føler meg så innmari dum!! Klarer ikke å si noen ting!! Klarer ikke å hive med meg på en samtale. Sånn er det alltid når jeg er sammen med en del folk jeg ikke kjenner så godt. Jeg er 28 år!

Synes dette er helt forferdelig og hadde faktisk planer om å droppe hytteturen fordi jeg visste at det kom til å ende slik!

Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre! Har tenkt på psykolog i mange år nå. Vært hos legen og fått listen over psykologer 4 ganger nå, men har aldri kommet så langt at jeg har fått ringt eller skrevet brev. Orker egentlig ikke tanken på det heller.

Huff... Hva skal jeg gjøre??

[maire]

Gjør deg selv en tjeneste og ring til noen av de du har på listen din, eller skriv mail, om det går an! Jeg har også sosial angst. Det har kostet meg utdannelse og jobber, og det tærer også på mine nærmeste. Men, det går an å få hjelp, både i form av terapi og medikamenter. Håper du kommer deg over bøygen med å ta kontakt med psykolog. Det er vanskelig med det første steget, men prøv.

[marlenexxx27]

Hvordan klarte du å få en type på kroken når sosiale ting er så vanskelig for deg?

[Gjest Ei med sosial angst]

Gjør deg selv en tjeneste og ring til noen av de du har på listen din, eller skriv mail, om det går an! Jeg har også sosial angst. Det har kostet meg utdannelse og jobber, og det tærer også på mine nærmeste. Men, det går an å få hjelp, både i form av terapi og medikamenter. Håper du kommer deg over bøygen med å ta kontakt med psykolog. Det er vanskelig med det første steget, men prøv.

Takk for svar.

Vet egentlig innerst inne at eneste løsning er psykolog...

Får se om jeg noen gang får meg til det.

[Gjest Ei med sosial angst]

Hvordan klarte du å få en type på kroken når sosiale ting er så vanskelig for deg?

Jeg har kanskje en mild form for sosial fobi.

Noen ganger er jeg ganske "normal". Har jo samboer og mange venner. Når jeg føler meg trygg på mennesker, er jeg ganske åpen og morsom. Det er bare i visse situasjoner jeg sliter noe fryktelig.

Som f.eks. i lunsjen på jobben. Jeg prøver å unngå å ta lunsj når mange er der. Foretrekker heller å spise når alle andre er ferdige.

Eller middager og hytteturer med folk jeg ikke kjenner så godt. Og spesielt å ta ordet i møter.

Så jeg er ikke den med verst sosial fobi. Men den sliter nok på meg for det...

[maire]

Hvordan klarte du å få en type på kroken når sosiale ting er så vanskelig for deg?

Ingenting er umulig med sosial angst. Det kjennes bare mye vanskeligere.

[KaSt]

Takk for svar.

Vet egentlig innerst inne at eneste løsning er psykolog...

Får se om jeg noen gang får meg til det.

Hei

Ville bare si at jeg vet nøyaktig hvordan du har det, for jeg har det akkurat likedan!! Alt stopper når jeg møter nye mennesker, spesielt menn. Jeg klarte ikke en gang å gå opp å motta vitnemålet mitt, sammens med resten av klassen, når jeg gikk ut fra videregående! Hele klassen visste jo at jeg var der og de kikket bare dumt på hverandre når navnet mitt ble ropt opp og jeg ikke kom... Har bestandig hatt problemer med å snakke i store forsamlinger. Nye fremmede mennesker og plasser skremmer vettet av meg. På nye arbeidsplasser sitter jeg for meg selv forran datamaskina og spiser lunsj. Men når jeg først har blitt kjent med folk kan jeg være utrolig utadvent. Jeg tørr bare ikke ta det første skrittet til å bli kjent med andre. Og det kan ta lang tid før jeg føler at jeg kjenner de. Blir derfor ofte stemplet som sær og rar! Jeg vil jo ike være sånn, men klarer ikke å gjøre noe med det. Er forresten 26 år!

[Gjest Ei med sosial angst]

Hei

Ville bare si at jeg vet nøyaktig hvordan du har det, for jeg har det akkurat likedan!! Alt stopper når jeg møter nye mennesker, spesielt menn. Jeg klarte ikke en gang å gå opp å motta vitnemålet mitt, sammens med resten av klassen, når jeg gikk ut fra videregående! Hele klassen visste jo at jeg var der og de kikket bare dumt på hverandre når navnet mitt ble ropt opp og jeg ikke kom... Har bestandig hatt problemer med å snakke i store forsamlinger. Nye fremmede mennesker og plasser skremmer vettet av meg. På nye arbeidsplasser sitter jeg for meg selv forran datamaskina og spiser lunsj. Men når jeg først har blitt kjent med folk kan jeg være utrolig utadvent. Jeg tørr bare ikke ta det første skrittet til å bli kjent med andre. Og det kan ta lang tid før jeg føler at jeg kjenner de. Blir derfor ofte stemplet som sær og rar! Jeg vil jo ike være sånn, men klarer ikke å gjøre noe med det. Er forresten 26 år!

Tusen takk for svar!!!

Så utrolig deilig å vite at det er andre som har det på AKKURAT samme måte!!! Jeg er ikke alene!! :-)

Men aner ikke hva vi kan gjøre for å bli bedre heller! I det siste, når jeg er i vanskelige situasjoner, tenker jeg inni meg: "Jeg har like stor rett til å være her som alle andre" osv...

Om jeg sier det nok ganger, hjelper det kanskje etter hvert.

Men uansett er det skikkelig deilig å tenke på at vi er flere... :-)