NHD: Hvorfor.

[Eative]

Hei, har lest en del innlegg på dette forumet.Jeg undres over hvorfor du er så positivt innstillt til at nevroleptika/ antipsykotika gis til pasienter som ikke er scizofrene/bipolare?

Jeg gikk på 10 mg zyprexa pga sosial angst og tvangstanker(som følge av traumer)

Det er 6 måneder siden jeg seponerte medisinen, etter 2 års bruk. (nå bruker jeg kun AD) men jeg har fortsatt en ekstrem uro i kroppen, iblant rykninger i armer/nakke, og en voldsom angst.

Psykiateren jeg går til blir alltid så stille når jeg spør han om dette. Leste om tardive dyskenesier, kan det være det jeg har utviklet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Er jeg det?

Ved en del andre svært alvorlige lidelser kan antipsykotisk medisin være til god hjelp. Tenker da på OCD, borderline og anorexi. Lidelser som ofte er invalidiserende pga det funksjonstap de gir. Den subjektive lidelsen er oftest også betydelig.

Fordelene må selvsagt vurderes opp mot ulempene i hvert enkelt tilfelle.

[Eative]

Er jeg det?

Ved en del andre svært alvorlige lidelser kan antipsykotisk medisin være til god hjelp. Tenker da på OCD, borderline og anorexi. Lidelser som ofte er invalidiserende pga det funksjonstap de gir. Den subjektive lidelsen er oftest også betydelig.

Fordelene må selvsagt vurderes opp mot ulempene i hvert enkelt tilfelle.

"Er jeg det?

Ved en del andre svært alvorlige lidelser kan antipsykotisk medisin være til god hjelp. Tenker da på OCD, borderline og anorexi. Lidelser som ofte er invalidiserende pga det funksjonstap de gir. Den subjektive lidelsen er oftest også betydelig.

Fordelene må selvsagt vurderes opp mot ulempene i hvert enkelt tilfelle."

Men problemet ved bruk av nevroleptika på f.eks mennesker med spiseforstyrrelser, er jo at skadene man kan få av medikamentene er irreversible.Det å måtte leve resten av livet med rykninger som gjør en sosialt handikappet, og konsentrasjonsvansker/angst som f.eks vanskeliggjør mulighetene til å gjennomføre en utdannelse, må kunne sies å være en rimelig stor ulempe.

[Gjest koma]

"Er jeg det?

Ved en del andre svært alvorlige lidelser kan antipsykotisk medisin være til god hjelp. Tenker da på OCD, borderline og anorexi. Lidelser som ofte er invalidiserende pga det funksjonstap de gir. Den subjektive lidelsen er oftest også betydelig.

Fordelene må selvsagt vurderes opp mot ulempene i hvert enkelt tilfelle."

Men problemet ved bruk av nevroleptika på f.eks mennesker med spiseforstyrrelser, er jo at skadene man kan få av medikamentene er irreversible.Det å måtte leve resten av livet med rykninger som gjør en sosialt handikappet, og konsentrasjonsvansker/angst som f.eks vanskeliggjør mulighetene til å gjennomføre en utdannelse, må kunne sies å være en rimelig stor ulempe.

Leste det du skrev. Ble litt innviklet for meg,aldri hørt om tardive dyskenesier...hva er det?

Men rykninger o.l., kan man få det av antidepressive altså?? Av fontex f.eks.? Det hørtes jo skikkelig skummelt ut..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Er jeg det?

Ved en del andre svært alvorlige lidelser kan antipsykotisk medisin være til god hjelp. Tenker da på OCD, borderline og anorexi. Lidelser som ofte er invalidiserende pga det funksjonstap de gir. Den subjektive lidelsen er oftest også betydelig.

Fordelene må selvsagt vurderes opp mot ulempene i hvert enkelt tilfelle."

Men problemet ved bruk av nevroleptika på f.eks mennesker med spiseforstyrrelser, er jo at skadene man kan få av medikamentene er irreversible.Det å måtte leve resten av livet med rykninger som gjør en sosialt handikappet, og konsentrasjonsvansker/angst som f.eks vanskeliggjør mulighetene til å gjennomføre en utdannelse, må kunne sies å være en rimelig stor ulempe.

Det du glemmer er at å ikke behandle er også et valg med betydelige "bivirkninger".

OCD er feks "irreversibelt" og betydelig sosialt hemmende. Det samme kan en si om anorexi og borderline. Sistnevnte har en viss tendens til å "brenne ut" etter 30 års alder.

Den årlige incidensen av tardive dyskinesier er beregnet til 0,8% for nye antipsykotika og ca 5% for gamle som Haldol.

Det får være den enkelte pasient og lege sin vurdering hvorvidt muligheten for å bli betydelig bedre av sin sykdom er verdt en slik risiko eller ikke. Jeg er i hvert fall ikke i tvil hva jeg selv ville valgt for meg selv eller for mine kjære.

Til andre som har spurt: TD er en bivirkning kun ved antipsykotika, ikke ved andre medisiner.

[Eative]

Det du glemmer er at å ikke behandle er også et valg med betydelige "bivirkninger".

OCD er feks "irreversibelt" og betydelig sosialt hemmende. Det samme kan en si om anorexi og borderline. Sistnevnte har en viss tendens til å "brenne ut" etter 30 års alder.

Den årlige incidensen av tardive dyskinesier er beregnet til 0,8% for nye antipsykotika og ca 5% for gamle som Haldol.

Det får være den enkelte pasient og lege sin vurdering hvorvidt muligheten for å bli betydelig bedre av sin sykdom er verdt en slik risiko eller ikke. Jeg er i hvert fall ikke i tvil hva jeg selv ville valgt for meg selv eller for mine kjære.

Til andre som har spurt: TD er en bivirkning kun ved antipsykotika, ikke ved andre medisiner.

"Det du glemmer er at å ikke behandle er også et valg med betydelige "bivirkninger".

OCD er feks "irreversibelt" og betydelig sosialt hemmende. Det samme kan en si om anorexi og borderline. Sistnevnte har en viss tendens til å "brenne ut" etter 30 års alder."

"

Men man behøver ikke behandle skadde/traumatiserte mennesker med nevroleptika, den tyngste medisinen innen psykiatrien. Ikke når det er sjanse for at pasienten pådrar seg ubotelige skader. Når argumentet for å behandle schziofreni med nevroleptika er at man TROR sykdommen kommer som følge av kjemisk ubalanse i hjernen, hvorfor skal man da behandle personlighetsforstyrrelser med de samme medikamentene.

Jeg kjenner flere som led av anorexia, de ble bedre/friske uten nevroleptika.Det er ikke en vedtatt sannhet at antipsykotika hjelper på behandling av traumer/ personlighetsforstyrrelser. En trenger ikke gå lengre enn til Sverige for å finne en fagfolk for advarer sterkt mot økende nevroleptika bruk. Nettopp pga skadevirkningene den har på hjernen.

Dessuten stemmer ikke tallene dine. Hyppigheten av TD er høyere og siden de nye medikamentene ikke har blitt brukt på mennesker i like mange år som de gamle, er det vanskelig å si hva de langvarige virkningene er.

"Til andre som har spurt: TD er en bivirkning kun ved antipsykotika, ikke ved andre medisiner."

Tardive dyskinesiner er en hjerneskade som følge av nevroleptikamedisinering.

Og den er ikke reversibel.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Det du glemmer er at å ikke behandle er også et valg med betydelige "bivirkninger".

OCD er feks "irreversibelt" og betydelig sosialt hemmende. Det samme kan en si om anorexi og borderline. Sistnevnte har en viss tendens til å "brenne ut" etter 30 års alder."

"

Men man behøver ikke behandle skadde/traumatiserte mennesker med nevroleptika, den tyngste medisinen innen psykiatrien. Ikke når det er sjanse for at pasienten pådrar seg ubotelige skader. Når argumentet for å behandle schziofreni med nevroleptika er at man TROR sykdommen kommer som følge av kjemisk ubalanse i hjernen, hvorfor skal man da behandle personlighetsforstyrrelser med de samme medikamentene.

Jeg kjenner flere som led av anorexia, de ble bedre/friske uten nevroleptika.Det er ikke en vedtatt sannhet at antipsykotika hjelper på behandling av traumer/ personlighetsforstyrrelser. En trenger ikke gå lengre enn til Sverige for å finne en fagfolk for advarer sterkt mot økende nevroleptika bruk. Nettopp pga skadevirkningene den har på hjernen.

Dessuten stemmer ikke tallene dine. Hyppigheten av TD er høyere og siden de nye medikamentene ikke har blitt brukt på mennesker i like mange år som de gamle, er det vanskelig å si hva de langvarige virkningene er.

"Til andre som har spurt: TD er en bivirkning kun ved antipsykotika, ikke ved andre medisiner."

Tardive dyskinesiner er en hjerneskade som følge av nevroleptikamedisinering.

Og den er ikke reversibel.

1. Jeg burde understreket at dette gjelder de alvorlige former av anorexi der annen behandling har hatt ingen eller liten effekt.

2. Vedr. personlighetsforstyrrelser gjelder dette ikke alle. Antipsykotika i små doser er aktuelt ved paranoid og schizotyp og og kan være aktuell ved alvorlige former for borderline. De er ikke førstevalg i behandlingen.

Om du har andre tall for TD, vil jeg gjerne ha referansen.

Det får være opp til hver enkelt i samråd med sin lege å vurdere risikoen og ulempene ved med TD versus "bivirkningen" det er å fortsette med den samme sykdommen uten bedring.