Høydeskrekk

[Benji1365380830]

Jeg lider av høydeskrekk. Er hypnose en effektiv form for kur mot høydeskrekk? I f.eks stolheis, tar skrekken overhånd, og slipper ikke taket. Har hørt at når en utsetter seg for frykten slik, vil kroppen til slutt bli sliten av å være redd, og frykten vil slippe taket, så lenge man holder seg i situasjonen..

Er det andre måter å ordne i dette på?

[Gjest qz]

Ikke for å være frekk, men det er vel ikke akkurat et problem som hører hjemme i et psykiatriforum. Det er jo ganske vanlig å ha høydeskrekk. Hvis det er ditt største problem, bør du våkne opp hver eneste dag og si til deg selv at du er utrolig heldig.

[Gjest velvelvel]

Ikke for å være frekk, men det er vel ikke akkurat et problem som hører hjemme i et psykiatriforum. Det er jo ganske vanlig å ha høydeskrekk. Hvis det er ditt største problem, bør du våkne opp hver eneste dag og si til deg selv at du er utrolig heldig.

Om det er vanlig trenger det vel ikke bety at han ikke skal gjøre noe med det. Jeg ville tro fobitrening (slik som man driver med edderkopper og andre fobier) ville være like nyttig ved høydeskrekk, så hvorfor ikke prøve?

[Benji1365380830]

Ikke for å være frekk, men det er vel ikke akkurat et problem som hører hjemme i et psykiatriforum. Det er jo ganske vanlig å ha høydeskrekk. Hvis det er ditt største problem, bør du våkne opp hver eneste dag og si til deg selv at du er utrolig heldig.

Du har rett i en ting. Ganske frekt. For meg er dette et reelt problem. Hadde det vært mitt eneste problem, hadde det vært løst for lenge siden... Da jeg så flere spm her inne om andre fobier som sceneskrekk o.l, følte jeg at jeg kunne melde meg på med mitt problem. -Har du fått hjelp for ditt problem?? Som tydeligvis er å bagatellisere andres utfordringer i livet.. Regner med du har samme fobi som høyder for meg da, at du har opplevd å ikke kunne følge/ta med sønnen/datteren din i spennende opplevelser fordi det innebærer at det foregår mer enn 3 meter over bakken! Takk for hjelpen Dr. Frasier

[Gjest qz]

Du har rett i en ting. Ganske frekt. For meg er dette et reelt problem. Hadde det vært mitt eneste problem, hadde det vært løst for lenge siden... Da jeg så flere spm her inne om andre fobier som sceneskrekk o.l, følte jeg at jeg kunne melde meg på med mitt problem. -Har du fått hjelp for ditt problem?? Som tydeligvis er å bagatellisere andres utfordringer i livet.. Regner med du har samme fobi som høyder for meg da, at du har opplevd å ikke kunne følge/ta med sønnen/datteren din i spennende opplevelser fordi det innebærer at det foregår mer enn 3 meter over bakken! Takk for hjelpen Dr. Frasier

I innlegget over kan du lese om en dame som ofte daglig svinger ned i depresjoner. Nedenfor kan du lese om en annen som får angst bare hun forlater rommet. At du "lider av" høydeskrekk, og ikke kan følge barna dine opp i berg og dalbanen, anser jeg derfor som et veldig lite problem. Men, bevares smerte er en subjektiv opplevelse.

[Gjest NyttLiv]

I innlegget over kan du lese om en dame som ofte daglig svinger ned i depresjoner. Nedenfor kan du lese om en annen som får angst bare hun forlater rommet. At du "lider av" høydeskrekk, og ikke kan følge barna dine opp i berg og dalbanen, anser jeg derfor som et veldig lite problem. Men, bevares smerte er en subjektiv opplevelse.

Unnskyld meg, men er det noen nedre grense for hvor 'små'problemer man kan ha for å få lov til å skrive her, eller? Den regelen har i alle fall ikke jeg sett noe sted. Kan du fortelle meg hvor den står? (Eller kan du kanskje la folk ha de problemene de har og ta dem seriøst uansett hvor 'små' du synes de er?)

[Gjest Timari]

Ikke for å være frekk, men det er vel ikke akkurat et problem som hører hjemme i et psykiatriforum. Det er jo ganske vanlig å ha høydeskrekk. Hvis det er ditt største problem, bør du våkne opp hver eneste dag og si til deg selv at du er utrolig heldig.

Så synes jeg du skal være j.. forsiktig med å karakterisere hva som hører hjemme i et psykiatriforum og hva som ikke gjør det. Det kommer jo helt ann på hvor invalidiserende denne skrekken er for den personen det gjelder, og hvor mye den påvirker han/hun i hverdagen. Det kan også være traumatiske opplevelser knyttet til denne type fobi. Personen kan ha andre problemer knytttet til høydeskrekken.

Men uannsett så skal det være rom for å diskutere høydeskrekk i et psykiatriforum. Eller vil du bare at forumet skal ha "jeg vil ta livet mitt-innlegg"?

kanskje jeg tar litt hardt i nå men...

[Gjest Timari]

har hørt at tankefelt-terapi skal være ganske så effektivt mot ulike typer fobier. Litt usikker på om det hjelper mot høydeskrekk. Det blir vel noe alla hypnose vil jeg tenke meg.

[Gjest svaksterk]

I innlegget over kan du lese om en dame som ofte daglig svinger ned i depresjoner. Nedenfor kan du lese om en annen som får angst bare hun forlater rommet. At du "lider av" høydeskrekk, og ikke kan følge barna dine opp i berg og dalbanen, anser jeg derfor som et veldig lite problem. Men, bevares smerte er en subjektiv opplevelse.

Heisann.

Hvem i all verden er du som kan si noe om hva andre har lov å slite med?

Hva skyldes fobier, vet du det? Kankske får man en fobi pga andre ting. Noen kan få fobier, andre kan få depresjoner.

Ærlig talt synes jeg du utviser liten toleranse og ganske så frekk holdning overfor andre mennesker og deres problemer. Har en person som lider av depresjoner mer rett til hjelp enn en person som lider av angst?

Jeg synes du kunne spart deg dette innlegget.

[Benji1365380830]

I innlegget over kan du lese om en dame som ofte daglig svinger ned i depresjoner. Nedenfor kan du lese om en annen som får angst bare hun forlater rommet. At du "lider av" høydeskrekk, og ikke kan følge barna dine opp i berg og dalbanen, anser jeg derfor som et veldig lite problem. Men, bevares smerte er en subjektiv opplevelse.

Unnskyld meg qz. Dette blir for dumt. Jeg ber om litt råd og hjelp på en åpen side, åpen for alle. Slik du "klassifiserer" problemene folk har, hører ikke hjemme her. Ditt eksempel, blir som å si at jeg ikke har rett å f.eks sørge over min Leukemisyke søster, fordi de som mistet familier i Thailand har det mye verre.... Skam deg!

[lilleva]

Ikke for å være frekk, men det er vel ikke akkurat et problem som hører hjemme i et psykiatriforum. Det er jo ganske vanlig å ha høydeskrekk. Hvis det er ditt største problem, bør du våkne opp hver eneste dag og si til deg selv at du er utrolig heldig.

Hva vet du om dette problemet hører hjemme på dette forumet eller ikke?

Du aner jo ingenting om hvor ille denne fobier er, og om den er helt lammende for denne personens dagligliv.

Jeg selv er redd for høyder, men da i en særdeles "normal" form, dermed klassifiserer jeg det ikke som et psykisk problem- så jeg ville kanskje ikke hørt hjemme her.

Men det finnes folk som er så hemmet av sin fobi, enten det nå er det ene eller det andre, at de knapt fungerer i hverdagen. Min venninne kan f.eks ikke bo høyere enn 2. etasje noe sted, fordi hun er så redd. Noe fly har hun aldri vært i, hun tar aldri heis eller rulletrapper, og klarer ikke engang å gå i "åpne" trapper eller klatre på en liten krakk.

Det er jo klart at dette da er et alvorlig prykisk problem for henne, og ødelegger hverdagen hennes.

I slike tilfeller vil jeg påstå at det hører hjemme på et psykiatriforum, og du har jo ingen belegg for å si at dette ikke er til stor plage for innskriveren?