Depresjon

[KaSt]

Hei. Jeg er 26 år og lurer på om jeg, til tider, kanskje lider av en form for lettere depresjon e.l. Da jeg var 9 år døde min mor av sykdom. Jeg har aldri snakket ordentlig med noen om dette. Hverken med min far eller bror, eller noen andre i min nærmeste familie. Når temaet er kommet fram er det bare blitt snakket overfladisk, og over hodet på meg. Jeg har heller ikke spurt noen om henne. Jeg synes det er vanskelig å spørre. Og jeg husker henne svært lite. Det er som om jeg har fortrengt henne. Jeg er også ekstrem sjenert ovenfor fremmede personer. Når jeg møter nye mennesker, spesielt menn, låser alt seg. Jeg får ikke fram et ord. På nye arbeidsplasser sitter jeg gjerne for meg selv, helt til noen kommer å tar meg med f.eks til lunsj, kaffepauser etc. Tar så og si aldri intiativ til å bli kjent med nye mennesker. Jeg har også problemer med å prate når mange hører på. Jeg føler meg ofte utrygg på meg selv sammen med andre. Jeg opplever i perioder at jeg blir fryktelig nedstemt og trist. Da lukker jeg meg inne og sitter bare og gråter. Blir tiltaksløs. Orker ingenting. Matlysten forsvinner, jeg slutter å spise, og jeg får enten problemer med å sove, eller jeg sover utrolig mye. Denne gangen har d vart i litt over 3 uker...Utløsende faktor er gjerne kjærlighetsorg. Det føles liksom som om noen dør fra meg på nytt. Synes det er utrolig vanskelig å snakke om dette med andre. Håper noen kan gi meg noen råd.

[thinkerbell]

Dette er helt normalt...Fastlåst sorg, kan gi depresjoner.

Du trenger hjelp KaSt. Jeg vil råde deg til å kontakte en psykolog (forsøk gjerne å finn en selv, eller gå igjennom di primærlege). Du trneger å få bearbeidet, din sorg sitter fast i deg. De problemene i du møter i hverdagen må sees i sammenheng med det du tidligere har opplevd, og kanpt snakket med noen om. En dyktig terapeut vil kunnne hjelpe deg ut av dette, frigjøre sorgen og dermed gjøre hverdagen og kommende forhold lettere å takle.

god hilsen fra