Diagnoser og medisin

[dog1365380703]

Jeg vil gjerne skrive litt her fordi jeg er fortvilet og fustrert over en del ting.

Det gjelder ikke bare psykisk men likeledes fysiks problemer som folk kan slite med.

Det oppleves at det er viktigst å få stilt en diagnose og selfølgelig er det nødvendig.

Men jeg må få si at det å få en diagnose kan virke også som en dom istedet for en form for hjelp etter en naturlig reaksjon på noe traumatisk.

Skulle man tatt hele Norges eller verdens befolkning og stilt dem en diagnose, så tror jeg mange som allerede HAR en diagnose hadde kunnet overtatt jobb og styring til mange som BURDE hatt en diagnose.

Å ha en diagnose som foreksempel fobia eller personlighetsforstyrrelse trenger ikke nødvendigvis være at "noe er i veien" men kan være en HELT NATURLIG reaksjon etter et liv i et helvete ANDRE kan ha påført en.

Disse går som regel helt fri uten å måtte ha en diagnose hengende over seg selv om de var psykopat og ødela en annens liv.

Har man først fått en diagnose, så er det vanskelig å blitt kvitt denne og dermed nær umulig å få seg en jobb. Selv om gjerne direktøren på denne jobben ville fått stemplet en mye "verre" diagnose om han hadde "testet seg"

I mange land blir barn oppdradd p.g.a. regelion til å hate og eventuelt dø for hva de tror på.

Tør man å kunne stille diagnose til alle disse som en gjeng med personlighetforstyrrede folk fordi de ble hjernevasket?

Jeg syntes det ikke lenger blir tatt hensyn til den enkeltes behov og bakgrunn men heller bare gitt en diagnose som for mitt vedkommende virker ofte feil.

Det blir glemt at vi er bare mennesker med HELT normale reaksjoner for hva som skjer med oss og hva vi blir påført.

Skulle man gi en diagnose "på rullebladet" til dem som hadde reaksjoner etter flodbølgekatastrofen bare fordi det kanskje gjorde noen i fremtiden redd for å gå på stranden?

Syntes bare diagnoser er en litt lettvint løsning og ikke altid er på sin plass.

Min kone ligger i dette øyeblikk og vrir seg i smerte men hver gang vi går til doktor har de omtrent ikke tid til henne. HVIS de har tid til henne så er det bare å gi en diagnose...ingen rønken eller spesialist undersøkelse...ingen nermere undersøkelse.

Det er litt flaut da fordi hvor hun kommer fra hadde de aldri gitt opp før de hadde undersøkt 100% prosent.

Men nå er jo ikke vi de eneste som må rømme landet for å få behandling...

Er det 1905 eller 2005 vi lever i?

Min stemor fikk diagnosen hypokonder...i virkeligheten hadde hun dødelig kreft.

Ang. medisin.

Jeg blir litt oppgitt over at det er fokusert så mye på medisin at hvis man ikke tåler medisinen så "vil man ikke ha hjelp"

Tåler man den ikke så tåler man den ikke...eller?

Hvis medisinen var så god ville disse sidene vært ganske tomme men for meg ser det ut som folk trenger noe mer enn bare medisin...

Vi er ikke ALLE like og der er ikke alltid det er en medisin eller en diagnose som er den beste hjelpen.

Tvert imot kan det ofte bli brukt MOT en.

Litt mer forståelse og tid til enkelt individer ville hjelpe ikke bare de syke men også hele samfunnet på en langt bedre måte.

Vi har pengene i dette landet men jeg tror ikke problemet ligger i pengene. Virker heller som om det er om å gjøre å ha flest pasienter på kortest mulig tid...

Det kalle å jobbe akkord.

Før gjorde de det på kjøttfabrikkene...men vi er noe mer en bare et stykke kjøtt...håper jeg.

[Gjest tjohooo]

Langt på vei enig, men:

"Har man først fått en diagnose, så er det vanskelig å blitt kvitt denne og dermed nær umulig å få seg en jobb."

Er det? Hvordan da?

OG:

Tenk de som har fått en diagnose. - En "tilstandsbeskrivelse" om du vil. Har ikke de fått en glimrende mulighet, dersom de gjør en egeninnsats og får hjelp? - en glimrende mulighet til å legge seg til et nytt og bedre liv, og kanskje også en innsikt mange andre bare kan drømme om?

Man kan bli sterkere, så man takler diverse udiagnostiserte "som burde ha hatt en diagnose" - som kan oppleves som sterkere, overkjørende, destruktive - som man skulle møte på gjennom et liv. Og man kan bli klok og reflektert og bidra til at andre mennesker som har det vanskelig kan få hjelp og støtte på en riktig måte.

Ville man hatt denne muligheten i samme grad dersom man hadde levd skjermet, eller vært en udiagnostisert person som "slipper unna"?

Vil du heller være sistnevnte?

Hvis du først har kommet på tverra med helsevesenet, kan det nok oppfattes som om problemene du skriver om er mer utbredt enn de i virkeligheten er. Jeg har aldri følt meg overkjørt eller lite forstått av leger, og vet ikke hvordan det føles. Jeg kan bare si - med meg selv som eksempel - at det er ikke nødvendigvis så ille. Problemene rundt tid og penger i helsevesenet har jeg derimot fått med meg, men hva mener du man bør gjøre, helt konkret? Du sier at du ikke tror penger er problemet, men la oss se bort fra private leger og ta heller et sykehus som eksempel: De har råd til å ansette X antall leger, pågangen er Y. Y>X. Hvordan skal de ha tid til å bruke mer tid på den enkelte pasient? - Mer penger (og flere stillinger), samt en annen type effektivisering. Hva kan den enkelte lege gjøre når h*n er pålagt å ta inn så og så mange pasienter? Sekretærene sies opp og sykepleierne sitter og skriver journaler istedet for å gå rundt til pasientene.

Ofte blir det mye klaging men lite konkrete forslag. Hvordan mener du vi skal få staten til å bevilge mer penger til helseforetakene, og hvordan sikre at penger blir disponert på en bedre måte?

[thinkerbell]

Jeg er enig i mye av det du skriver. Diagnoser kan være merkelapper som fører til bås-setting, hvilket igjen kan resultere i at man blir stemplet for mange år frem i tid, -mildt sagt. Men. Diagnoser, om de da selvsagt brukes med fornuft, kan være et godt redskap i hvordan man på best mulig måte skal kunne angripe symptomer og sykdommen/lidelesen.

beste ønsker fra

[dog1365380703]

Langt på vei enig, men:

"Har man først fått en diagnose, så er det vanskelig å blitt kvitt denne og dermed nær umulig å få seg en jobb."

Er det? Hvordan da?

OG:

Tenk de som har fått en diagnose. - En "tilstandsbeskrivelse" om du vil. Har ikke de fått en glimrende mulighet, dersom de gjør en egeninnsats og får hjelp? - en glimrende mulighet til å legge seg til et nytt og bedre liv, og kanskje også en innsikt mange andre bare kan drømme om?

Man kan bli sterkere, så man takler diverse udiagnostiserte "som burde ha hatt en diagnose" - som kan oppleves som sterkere, overkjørende, destruktive - som man skulle møte på gjennom et liv. Og man kan bli klok og reflektert og bidra til at andre mennesker som har det vanskelig kan få hjelp og støtte på en riktig måte.

Ville man hatt denne muligheten i samme grad dersom man hadde levd skjermet, eller vært en udiagnostisert person som "slipper unna"?

Vil du heller være sistnevnte?

Hvis du først har kommet på tverra med helsevesenet, kan det nok oppfattes som om problemene du skriver om er mer utbredt enn de i virkeligheten er. Jeg har aldri følt meg overkjørt eller lite forstått av leger, og vet ikke hvordan det føles. Jeg kan bare si - med meg selv som eksempel - at det er ikke nødvendigvis så ille. Problemene rundt tid og penger i helsevesenet har jeg derimot fått med meg, men hva mener du man bør gjøre, helt konkret? Du sier at du ikke tror penger er problemet, men la oss se bort fra private leger og ta heller et sykehus som eksempel: De har råd til å ansette X antall leger, pågangen er Y. Y>X. Hvordan skal de ha tid til å bruke mer tid på den enkelte pasient? - Mer penger (og flere stillinger), samt en annen type effektivisering. Hva kan den enkelte lege gjøre når h*n er pålagt å ta inn så og så mange pasienter? Sekretærene sies opp og sykepleierne sitter og skriver journaler istedet for å gå rundt til pasientene.

Ofte blir det mye klaging men lite konkrete forslag. Hvordan mener du vi skal få staten til å bevilge mer penger til helseforetakene, og hvordan sikre at penger blir disponert på en bedre måte?

Takk for svaret

Men jeg tror du missforsto meg litt der eller kanskje jeg ikke uttrykte meg klart nok.

Jeg mener/skriver ikke at det er galt med diagnoser men ofte kan den virke uberettiget.

Men en diagnose kan ofte være feil og til mer bry enn til nytte. Man stiller etter min mening en diagnose litt for raskt noen ganger.

Ang. for lite leger/tid hos leger er det deres oppgave og ikke min til å si i fra og gjøre det som må til for at vi som "forbrukere" kan få et bedre tilbud.

Jeg sitter med en legeregning som jeg må betale for en time som legen brukte mer på å gi noen andre sin tid!!!

Syntes du det ville være ok hvis du fikk en time hos legen og mens du var der var han mer opptatt med å behandle andre så når du endelig fikk tid etter 1 og en halv time fikk usle 5 minutter med ham?

Nei...som du sier så har du vert heldig

Vær så snill å si til min kone at helsevesenet er bra her i landet. At å leve i smertehelvete er helt normalt her i motsetning til andre undervurderte land.

Forklar til hennes familie hvorfor de ikke har tid etter halvannen times venting hos legen tid til å gjøre noe som helst. Hvorfor hun må bare akseptere å bli verre og verre for hver dag uten at noe blir gjort...

Hvorfor gir de paracet til folk med smerter i hodet da et rønken ville avslørt at de hadde hjernesvults? Takk Gud for at denne dro til fattige latinamerica å fikk fikset dette...

3 nye uker venting på å få komme til neste gang å få snakket i fem minutter o.s.v.

Jeg har ikke svarene på hvorfor verdens rikeste land har et så **** dårlig tilbud i forhold til langt fattigere land.

Slå på TV-en av og til...det skulle være nok.

Folk reiser til Sverige, Danmark, England, USA, Latin America mm. for å få behandling på egen regning. Etter å ha stanget hodet i veggen her.

Har vanskelig med å tro at jeg er den eneste som har fått med meg det?

Det er en SKAM!!!

[ip99]

Jeg tror det er viktig å skille mellom sykdom eller lidelsesbilde og person. Diagnosen sier noe om _sykdommen_. De er vel også etter det jeg har fått med meg deskriptive, dvs. at de sier noe om hvordan symptomene på sykdommen arter seg, så da vil ve lto personer med samme symtomer men helt ulik årsak til disse symtomene kunne få samme diagnose...

En annen ting som en også hele tiden må være oppmerksom på er at diagnoser vel som regel ikke er enten eller, det er uansett mange grader, og noen vil altid være på grensen.

[travis1365380598]

Takk for svaret

Men jeg tror du missforsto meg litt der eller kanskje jeg ikke uttrykte meg klart nok.

Jeg mener/skriver ikke at det er galt med diagnoser men ofte kan den virke uberettiget.

Men en diagnose kan ofte være feil og til mer bry enn til nytte. Man stiller etter min mening en diagnose litt for raskt noen ganger.

Ang. for lite leger/tid hos leger er det deres oppgave og ikke min til å si i fra og gjøre det som må til for at vi som "forbrukere" kan få et bedre tilbud.

Jeg sitter med en legeregning som jeg må betale for en time som legen brukte mer på å gi noen andre sin tid!!!

Syntes du det ville være ok hvis du fikk en time hos legen og mens du var der var han mer opptatt med å behandle andre så når du endelig fikk tid etter 1 og en halv time fikk usle 5 minutter med ham?

Nei...som du sier så har du vert heldig

Vær så snill å si til min kone at helsevesenet er bra her i landet. At å leve i smertehelvete er helt normalt her i motsetning til andre undervurderte land.

Forklar til hennes familie hvorfor de ikke har tid etter halvannen times venting hos legen tid til å gjøre noe som helst. Hvorfor hun må bare akseptere å bli verre og verre for hver dag uten at noe blir gjort...

Hvorfor gir de paracet til folk med smerter i hodet da et rønken ville avslørt at de hadde hjernesvults? Takk Gud for at denne dro til fattige latinamerica å fikk fikset dette...

3 nye uker venting på å få komme til neste gang å få snakket i fem minutter o.s.v.

Jeg har ikke svarene på hvorfor verdens rikeste land har et så **** dårlig tilbud i forhold til langt fattigere land.

Slå på TV-en av og til...det skulle være nok.

Folk reiser til Sverige, Danmark, England, USA, Latin America mm. for å få behandling på egen regning. Etter å ha stanget hodet i veggen her.

Har vanskelig med å tro at jeg er den eneste som har fått med meg det?

Det er en SKAM!!!

Det er sikkert eksempler på et for dårlig tilbud, men man bør jo ikke generalisere for mye, heller. Jeg er veldig fornøyd. Får gratis medisiner, (etter at jeg har dekket 1500,- selv) og har fått raskt time hos flinke psykiatere. I tillegg til dette får man full lønn ved sykemelding. Det er jo ganske bra, det.

[Gjest tjohooo]

Takk for svaret

Men jeg tror du missforsto meg litt der eller kanskje jeg ikke uttrykte meg klart nok.

Jeg mener/skriver ikke at det er galt med diagnoser men ofte kan den virke uberettiget.

Men en diagnose kan ofte være feil og til mer bry enn til nytte. Man stiller etter min mening en diagnose litt for raskt noen ganger.

Ang. for lite leger/tid hos leger er det deres oppgave og ikke min til å si i fra og gjøre det som må til for at vi som "forbrukere" kan få et bedre tilbud.

Jeg sitter med en legeregning som jeg må betale for en time som legen brukte mer på å gi noen andre sin tid!!!

Syntes du det ville være ok hvis du fikk en time hos legen og mens du var der var han mer opptatt med å behandle andre så når du endelig fikk tid etter 1 og en halv time fikk usle 5 minutter med ham?

Nei...som du sier så har du vert heldig

Vær så snill å si til min kone at helsevesenet er bra her i landet. At å leve i smertehelvete er helt normalt her i motsetning til andre undervurderte land.

Forklar til hennes familie hvorfor de ikke har tid etter halvannen times venting hos legen tid til å gjøre noe som helst. Hvorfor hun må bare akseptere å bli verre og verre for hver dag uten at noe blir gjort...

Hvorfor gir de paracet til folk med smerter i hodet da et rønken ville avslørt at de hadde hjernesvults? Takk Gud for at denne dro til fattige latinamerica å fikk fikset dette...

3 nye uker venting på å få komme til neste gang å få snakket i fem minutter o.s.v.

Jeg har ikke svarene på hvorfor verdens rikeste land har et så **** dårlig tilbud i forhold til langt fattigere land.

Slå på TV-en av og til...det skulle være nok.

Folk reiser til Sverige, Danmark, England, USA, Latin America mm. for å få behandling på egen regning. Etter å ha stanget hodet i veggen her.

Har vanskelig med å tro at jeg er den eneste som har fått med meg det?

Det er en SKAM!!!

"Ang. for lite leger/tid hos leger er det deres oppgave og ikke min til å si i fra og gjøre det som må til for at vi som "forbrukere" kan få et bedre tilbud."

Tror du ikke mange leger klager, da?

[dog1365380703]

Det er sikkert eksempler på et for dårlig tilbud, men man bør jo ikke generalisere for mye, heller. Jeg er veldig fornøyd. Får gratis medisiner, (etter at jeg har dekket 1500,- selv) og har fått raskt time hos flinke psykiatere. I tillegg til dette får man full lønn ved sykemelding. Det er jo ganske bra, det.

Neimen så bra for deg da

Så da er alt i orden?

Til helvete med alle andre så lenge

DU har det bra?

For det er nemlig DET som skjer. ALLTID er det noen som må ødlegge for tapere som sliter seg halvt ihjel med det offentlige med å si at "jeg har ALDRI problemer". Er ikke dette ganske egoistisk?

Det finnes tusener som må igjennom idiotiske byrokratiske regler, feilbehandlinger osv.

Men så er mesteparten fornøyd og da er alt bare fryd og gammen...til helvete med mindretallet som IKKE får god nok (hvis i det hele tatt noen) behandling.

Vi får høre hele tiden at vi må gjøre noe selv. Problemet er at hvis man prøver å bli hørt, er det alltid noen som må være så erkepositiv og si at "jeg syntes alt er perfekt"

Ville du sloss for de svake hvis du selv har det så bra?....neppe...for det er nettop det ingen gjør.

Jeg sloss og jeg er stolt av det. Det koster meg mye for det er viktig å stoppe kjeften på folk som VET hvordan det egentlig er for vi må jo fremstå som et perfekt land for en hver pris.

[Gjest tjohooo]

Neimen så bra for deg da

Så da er alt i orden?

Til helvete med alle andre så lenge

DU har det bra?

For det er nemlig DET som skjer. ALLTID er det noen som må ødlegge for tapere som sliter seg halvt ihjel med det offentlige med å si at "jeg har ALDRI problemer". Er ikke dette ganske egoistisk?

Det finnes tusener som må igjennom idiotiske byrokratiske regler, feilbehandlinger osv.

Men så er mesteparten fornøyd og da er alt bare fryd og gammen...til helvete med mindretallet som IKKE får god nok (hvis i det hele tatt noen) behandling.

Vi får høre hele tiden at vi må gjøre noe selv. Problemet er at hvis man prøver å bli hørt, er det alltid noen som må være så erkepositiv og si at "jeg syntes alt er perfekt"

Ville du sloss for de svake hvis du selv har det så bra?....neppe...for det er nettop det ingen gjør.

Jeg sloss og jeg er stolt av det. Det koster meg mye for det er viktig å stoppe kjeften på folk som VET hvordan det egentlig er for vi må jo fremstå som et perfekt land for en hver pris.

Jeg forstår at du er sint og oppgitt, men å svare travis som du gjør kommer det ikke noe godt ut av. Han sier bare hva som er hans erfaringer, og legger til at man ikke bør generalisere det du sier til å gjelde alle, for det gjør det så absolutt ikke.

Er det debatt du ønsker, og/eller ønsker du å høre om andres erfaringer? Ønsker du utelukkende å høre fra de med dårlige erfaringer? Når du legger inn et innlegg i et offentlig forum, må du uansett regne med forskjellige innspill, og ikke la deg provosere alt for mye.

Det at man selv har gode erfaringer, betyr ikke at man ikke sloss for andre.

Men det er klart de som opplever det på nært hold er de som sloss mest av alle. Sånn er det jo uansett hva det gjelder.

Hva vil du vi skal gjøre? Hva vil du selv gjøre?

[dog1365380703]

Jeg forstår at du er sint og oppgitt, men å svare travis som du gjør kommer det ikke noe godt ut av. Han sier bare hva som er hans erfaringer, og legger til at man ikke bør generalisere det du sier til å gjelde alle, for det gjør det så absolutt ikke.

Er det debatt du ønsker, og/eller ønsker du å høre om andres erfaringer? Ønsker du utelukkende å høre fra de med dårlige erfaringer? Når du legger inn et innlegg i et offentlig forum, må du uansett regne med forskjellige innspill, og ikke la deg provosere alt for mye.

Det at man selv har gode erfaringer, betyr ikke at man ikke sloss for andre.

Men det er klart de som opplever det på nært hold er de som sloss mest av alle. Sånn er det jo uansett hva det gjelder.

Hva vil du vi skal gjøre? Hva vil du selv gjøre?

Ja, jeg er sint og skuffet og sliten...

Men jeg beklager at jeg buste ut mot travis.

Men jeg har aldri sagt at "alle" har det slikt og "alle" har det slikt...

Det blir litt for lett vrengt på det man sier her.

Jeg bruker ordet "ofte" og når jeg gjør det er det fordi jeg mener alt for ofte når man tenker på at vi lever i 2005 og i et land som ikke har noen unskyldning økonomisk for å dele ut resurser til leger, pasienter og andre trengende.

Er man ikke kompotent til å gi hjelp bør man henvise spesialister eller mer utfyllende undersøkelser, uten at man må nermest måtte be på knærne om det.

Jeg er ikke for at det å søke hjelp skal være det samme som et lotteri...noen heldige...noen ikke.

Det er ingen som kan si at det er svært forkjellig hvordan folk kan bli behandlet og selfølgelig kommer det også på hvor sammarbeidsvillig pasienten er også.

Men det burde ikke være rom for dårlig behandling så lenge det er snakk om det er liv de har med å gjøre.

Jeg ser stadig vekk resurs sterke personer som detter sammen for den minste bagatell mens andre må måtte tåle det mest utrolige av motgang.

Noen får hjelp på stedet mens andre må gå et helt liv nermest før de endelig forstår at disse kjenner sine problemer best selv og vet hva de trenger.

Folk har vært så utmattet at de har gått bort av utmattelse like etter at de har fått gjennomslag for noe de har kjempet for i åresvis.

Da går de i glemmeboken. Men jeg klarer ikke å glemme...vi MÅ ikke glemme

Det MÅ ikke glemmes men sørges for at å feilbehandle eller undervurderes sykes behov blir grundig bearbeidet og rettet opp i.

Så nettopp en utenlans avis på internett der de hadde konkuranse om å sende inn bilder. Der var det en som hadde vært på ferie i Oslo som hadde tatt et bilde av en uteligger og kalte det for noe som den sanne siden av Norge.

Ikke for det de har det så mye bedre selv sikkert men trolig fordi vi liker å fremstå som perfekt for andre...

Jeg har vært utenfor grensen...langt utenfor og også vært på legebesøk...Jeg reiser gjerne en gang til men da for å bli.