NHD-psykiske problemer, utdannelse og jobb

[Gjest anonym denne gang]

Hei, NHD, og andre.

Jeg ville bli svært takknemlig for synspunkter rundt denne problemstillingen:

En person med psykiske problemer ønsker å jobbe innen helsevesenet og/eller hjelpe andre "psyke".

Tenk deg at h*n er psykolog- eller legestudent. H*n er underveis i studiene, men har noen år igjen. H*n er ennå ikke frisk, men håper å bli det innen h*n er ferdigutdannet.

Ville dere anbefale denne personen å gi opp utdannelsen og yrket(og dermed drømmen sin)? Eller er det en fordel å ha "kjent det på kroppen" om en skal hjelpe andre?

PS:med psykiske problemer mener jeg ikke alvorlige "livslange" diagnoser, men lidelser som kan helbredes. (depresjoner, spiseforstyrrelser etc.)

Mvh

[Gjest tjohooo]

Det er ihvertfall ganske vanlig at psykologi- og legestudenter har psykiske problemer.

Noen kan greie seg og til og med bruke sine erfaringer til noe positivt, eventuelt ta en liten pause og fortsette senere, andre burde velge et annet yrke. Var det du som hadde en behandler som mente du burde slutte eller ta en pause?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å kunne fungere som en behandler, må i det minste to krav være oppfylt:

1. De psykiske problemene må ikke være personlighetsforstyrrelser. De må heller ikke være psykoser av schizofrenitypen inkl paranoide psykoser.

2. De psykiske problemene må være overvunnet i god tid før en går inn i behandlerrollen.

[Gjest personlighetsforstyrret?]

For å kunne fungere som en behandler, må i det minste to krav være oppfylt:

1. De psykiske problemene må ikke være personlighetsforstyrrelser. De må heller ikke være psykoser av schizofrenitypen inkl paranoide psykoser.

2. De psykiske problemene må være overvunnet i god tid før en går inn i behandlerrollen.

1. De psykiske problemene må ikke være personlighetsforstyrrelser eller psykoser av schizofrenitypen inkl paranoide psykoser.

Av usikkerhet (jeg er kanskje ikke så stø i riktig norsk) spør jeg: er det du mener her alle personlighetsforstyrrelser eller personlighetsfrostyrrelser av schizofrenitypen?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. De psykiske problemene må ikke være personlighetsforstyrrelser eller psykoser av schizofrenitypen inkl paranoide psykoser.

Av usikkerhet (jeg er kanskje ikke så stø i riktig norsk) spør jeg: er det du mener her alle personlighetsforstyrrelser eller personlighetsfrostyrrelser av schizofrenitypen?

Jeg har endret innleggt mitt for å gjøre det klarere.

[Gjest anonym denne gang]

Det er ihvertfall ganske vanlig at psykologi- og legestudenter har psykiske problemer.

Noen kan greie seg og til og med bruke sine erfaringer til noe positivt, eventuelt ta en liten pause og fortsette senere, andre burde velge et annet yrke. Var det du som hadde en behandler som mente du burde slutte eller ta en pause?

Takk for svar. Er det virkelig mange som studerer til lege/psykolog som sliter psykisk? Det var på en måte litt godt å høre.

Jeg er i en liknende situasjon som eksemplet jeg kom med, men ikke helt. Kan ikke beskrive nærmere av fare for å bli gjenkjent:(

Nei, det var ikke meg som skrev det andre innlegget.

[Gjest anonym denne gang]

For å kunne fungere som en behandler, må i det minste to krav være oppfylt:

1. De psykiske problemene må ikke være personlighetsforstyrrelser. De må heller ikke være psykoser av schizofrenitypen inkl paranoide psykoser.

2. De psykiske problemene må være overvunnet i god tid før en går inn i behandlerrollen.

Takk for svaret.

Bare et sp.mål til ditt pkt. nr. 2; hva legger du i "god tid"?

Jeg er(som du kanskje har skjønt:) i en liknende situasjon som den jeg beskriver i innlegget. Dog ikke helt. (Kan ikke forklare nærmere, da jeg ikke ønsker å bli gjenkjent).

Jeg mener jeg kan skille mellom mine egne problemer og andres, og har ingen personlighetsforstyrrelse eller paranoide vrangforestillinger. Tenkte meg at det ville være umulig å fungere i helsevesenet med f.eks. schizofreni, ja, men det er altså ikke det det er snakk om.

Vil nødig gi opp yrkesdrømmen min, men må jo være litt realistisk også...

mvh

[Gjest tjohooo]

Takk for svar. Er det virkelig mange som studerer til lege/psykolog som sliter psykisk? Det var på en måte litt godt å høre.

Jeg er i en liknende situasjon som eksemplet jeg kom med, men ikke helt. Kan ikke beskrive nærmere av fare for å bli gjenkjent:(

Nei, det var ikke meg som skrev det andre innlegget.

Det er jo studier med stort press, og vel, noen har jo en noe uheldig motivasjon for å velge slike yrker.