Andres erfaring med seponering ssri??

[inkink]

Har noen opplevd å reagere med seponerings trøbbel på ett eller to ssri preparater, men ikke på det tredje????

Håper på svar !

mvh motløs

[Gjest litt lei nå]

Nå synes jeg du har spurt de samme spørsmålene ut og inn her i ukevis. Du har fått mange svar. Det finnes ingen garanti for noe her i livet. Du får gjøre som NHD anbefaler og kaste deg ut i det og se om det funker. Det er den eneste måten å finne ut av ting på. Jeg prøvde to ssri som gjorde meg skikkelig elendig før jeg fant nr tre som fungerte fra første dag.

Kanskje er ikke ssri tingen for deg? Kanskje du burde satse på beroligende istedet? Hvem vet. Det er bare du selv som kan finne ut av det ved å teste medisinene på deg selv.

[Gjest elinemarie]

Har bare prøvd et SSRI, Fontex, og hadde ingen seponeringsproblemer.

Har forstått det slik at du lider av GAD? GAD trenger svært langvarig/helst livslang medisinering. Så hvorfor er du allerede så opptatt av seponeringsproblemene tilogmed før du har begynt?

Hadde du ikke fått god hjelp av Efexor også? Likevel sluttet du.

En må bare innse at visse lidelser er såpass alvorlig at en trenger livslang medisinering. Jeg må ha det selv pga bipolar lidelse og har det bra med medisiner. Så er det en liten pris å betale å svelge noen piller 2 gang daglig resten av livet.

Om en får store seponeringsvansker eller ikke... Lidelsen vil komme tilbake i FULL VIGØR etterhvert likevel om du slutter.

[Joppe2]

Hei inkink. Skjønner godt at du er bekymret..er bek for akk det samme selv. Vil bare si at det er først nå, når jeg har økt til 20 mg cipralex jeg synes den har noen effekt i det heletatt...jeg brukte som deg veldig lang tid på å trappe opp (9 uker)..skulle ønske jeg hoppet litt mer i det, og økte fortere, så hadde jeg sluppet av m de værste dep syptomene litt før. Er fortsatt ikke bra ,men merker at jeg ikke faller så dypt + ikke har så mye bekymringsangst . Nå håper jeg bare jeg får humøret & gleden tilbake snart

[inkink]

  elinemarie skrev (På 15.3.2005 den 12.59):

Har bare prøvd et SSRI, Fontex, og hadde ingen seponeringsproblemer.

Har forstått det slik at du lider av GAD? GAD trenger svært langvarig/helst livslang medisinering. Så hvorfor er du allerede så opptatt av seponeringsproblemene tilogmed før du har begynt?

Hadde du ikke fått god hjelp av Efexor også? Likevel sluttet du.

En må bare innse at visse lidelser er såpass alvorlig at en trenger livslang medisinering. Jeg må ha det selv pga bipolar lidelse og har det bra med medisiner. Så er det en liten pris å betale å svelge noen piller 2 gang daglig resten av livet.

Om en får store seponeringsvansker eller ikke... Lidelsen vil komme tilbake i FULL VIGØR etterhvert likevel om du slutter.

Hei hei, jeg har ikke hatt noen stor hjelp av noe AD noensinne.

Men ble rådet til å prøve ciralex, for ikke å ha det uprøvd.

Aurorix som jeg prøvde i høst gav meg mer energi. Men også angst/tvangstanker følelsesmessig.

Jeg skiller veldig på å ha det fysisk eller psykisk vondt.

Ille begge deler, men man blir nok mere vandt til å ha fysiske plager. Da har man det iallefall OK godt når man sitter i ro om ikke annet. Og har godtatt situasjonen-- at man har sterke begrensninger i hva man kan foreta seg.

Men det har vært en sorgprosess.

Fikk denne svimmelheten/energiløsheten omtrent over natta for snart 11 år siden.

GAD er forøvrig min egen diagnose.

Men jeg er redd farlige sykdommer. (og nå medisiner på grunn av dårlig erfaring)

Psykatikeren jeg går hos nå litt for sjeldent, sier jeg er blitt sånn på grunn av langvarig stress og av å presse meg selv så mye. Har trosset svimmelhet og energiløshet, og bare stått på. Kanskje naturlig at det en dag sier stopp, når man bruker en energi man ikke har.

Nå jeg begynte på anafranil for snart 13 år, var jeg fortsatt fysisk sterk, og tålte oppstart brukbart, men ikke seponering, det var et sjokk. Men etter de ukene, var jeg som før.

Brukte den som ledd i en sorgsituasjon.- og hadde endel tvangs tanker/angst på grunn av det.

Broren tok livet sitt noen år før , og det var da alt begynte for meg. Jeg fant han og tålte ikke den påkjenningen.

Anafranil skulle være bra mot tvangstanker ble det sagt. Men noen direkte angst hadde jeg ikke. Husker ågså at den ikke gjorde noe med situasjoen, men at jeg bare ble mer likeglad.

Har prøvd sinequan for et par år siden, men den gav meg depresjon. Ble kvitt dep. så fort jeg var kvitt tablettene.

Men fysiske plagene var fortsatt der. Men jeg jobbet meg utav det nok en gang til et akseptabelt nivå, slik at jeg greide å gå på jobb og hadde det OK, inntil sist sommer.

Seraxat prøvde jeg for 10 år siden, men den gav bare bivirknigner, så den kuttet jeg ut etter 5 uker. Med seponeringplager.

Moren min hadde samme hodeproblemer/energiløshet som meg i 9 år. Så her er det arv med i bildet.

Hun ble bra etter ett år på sinequan. og har ikke hatt det siden. Selv ikke etter påkjenningen av å ha mistet sin sønn.

Derfor er det jeg hadde en forestilling/ønske om at jeg kanskje kunne bruke ssri ett par år og så komme tilbake til det normale. At den kunne rette opp i ubalanser i kjemien.

Det er en belastning reint samlivsmessig å bruke ssri.-- og hadde håper at det ikke behøvde være slik for alltid.

Og i det hele tatt føler man at man går på noe.

Liker heller ikke å bruke medisiner som man ikke vet langtidsvirkningen av i årevis.

Psykiatikeren som skrev ut cipralex til meg,som jeg forøvrig ikke får prate med igjen før i april, sa at de var mye bedre enn både anafranil og seroxat sånn bivirkningsmessig/seponeringsmessig. Så jeg behøvde ikke være redd for tidligere erfaringer sa han.

Men jeg har altså veldige bivirninger. Men har altså karret meg opp på 5 mg.

Men da har jeg altå ifølge NHD allerede vant kroppe min på dem, og må tåle en smekk med seponering.

Det var min story!

Godt at du får hjelp av dine medisiner :0))

MVH

[inkink]

  litt lei nå skrev (På 15.3.2005 den 12.35):

Nå synes jeg du har spurt de samme spørsmålene ut og inn her i ukevis. Du har fått mange svar. Det finnes ingen garanti for noe her i livet. Du får gjøre som NHD anbefaler og kaste deg ut i det og se om det funker. Det er den eneste måten å finne ut av ting på. Jeg prøvde to ssri som gjorde meg skikkelig elendig før jeg fant nr tre som fungerte fra første dag.

Kanskje er ikke ssri tingen for deg? Kanskje du burde satse på beroligende istedet? Hvem vet. Det er bare du selv som kan finne ut av det ved å teste medisinene på deg selv.

Takk for svar, skjønner godt at det er kjedelig å lese om og om igjen... for jeg vet at jeg har gjentatt meg selv her.

Men det er fordi jeg føler jeg trenger litt oppbacking.

Så mitt råd til deg er å hoppe over når jeg skriver noe her, hvis du synes det er plagsomt.

Jeg bruker samme nick, så det er enkelt å gå videre.))

mvh

[inkink]

  inkink skrev (På 15.3.2005 den 14.42):

Hei hei, jeg har ikke hatt noen stor hjelp av noe AD noensinne.

Men ble rådet til å prøve ciralex, for ikke å ha det uprøvd.

Aurorix som jeg prøvde i høst gav meg mer energi. Men også angst/tvangstanker følelsesmessig.

Jeg skiller veldig på å ha det fysisk eller psykisk vondt.

Ille begge deler, men man blir nok mere vandt til å ha fysiske plager. Da har man det iallefall OK godt når man sitter i ro om ikke annet. Og har godtatt situasjonen-- at man har sterke begrensninger i hva man kan foreta seg.

Men det har vært en sorgprosess.

Fikk denne svimmelheten/energiløsheten omtrent over natta for snart 11 år siden.

GAD er forøvrig min egen diagnose.

Men jeg er redd farlige sykdommer. (og nå medisiner på grunn av dårlig erfaring)

Psykatikeren jeg går hos nå litt for sjeldent, sier jeg er blitt sånn på grunn av langvarig stress og av å presse meg selv så mye. Har trosset svimmelhet og energiløshet, og bare stått på. Kanskje naturlig at det en dag sier stopp, når man bruker en energi man ikke har.

Nå jeg begynte på anafranil for snart 13 år, var jeg fortsatt fysisk sterk, og tålte oppstart brukbart, men ikke seponering, det var et sjokk. Men etter de ukene, var jeg som før.

Brukte den som ledd i en sorgsituasjon.- og hadde endel tvangs tanker/angst på grunn av det.

Broren tok livet sitt noen år før , og det var da alt begynte for meg. Jeg fant han og tålte ikke den påkjenningen.

Anafranil skulle være bra mot tvangstanker ble det sagt. Men noen direkte angst hadde jeg ikke. Husker ågså at den ikke gjorde noe med situasjoen, men at jeg bare ble mer likeglad.

Har prøvd sinequan for et par år siden, men den gav meg depresjon. Ble kvitt dep. så fort jeg var kvitt tablettene.

Men fysiske plagene var fortsatt der. Men jeg jobbet meg utav det nok en gang til et akseptabelt nivå, slik at jeg greide å gå på jobb og hadde det OK, inntil sist sommer.

Seraxat prøvde jeg for 10 år siden, men den gav bare bivirknigner, så den kuttet jeg ut etter 5 uker. Med seponeringplager.

Moren min hadde samme hodeproblemer/energiløshet som meg i 9 år. Så her er det arv med i bildet.

Hun ble bra etter ett år på sinequan. og har ikke hatt det siden. Selv ikke etter påkjenningen av å ha mistet sin sønn.

Derfor er det jeg hadde en forestilling/ønske om at jeg kanskje kunne bruke ssri ett par år og så komme tilbake til det normale. At den kunne rette opp i ubalanser i kjemien.

Det er en belastning reint samlivsmessig å bruke ssri.-- og hadde håper at det ikke behøvde være slik for alltid.

Og i det hele tatt føler man at man går på noe.

Liker heller ikke å bruke medisiner som man ikke vet langtidsvirkningen av i årevis.

Psykiatikeren som skrev ut cipralex til meg,som jeg forøvrig ikke får prate med igjen før i april, sa at de var mye bedre enn både anafranil og seroxat sånn bivirkningsmessig/seponeringsmessig. Så jeg behøvde ikke være redd for tidligere erfaringer sa han.

Men jeg har altså veldige bivirninger. Men har altså karret meg opp på 5 mg.

Men da har jeg altå ifølge NHD allerede vant kroppe min på dem, og må tåle en smekk med seponering.

Det var min story!

Godt at du får hjelp av dine medisiner :0))

MVH

Må få komme med et lite tillegg til de som leser innlegget ovenfor.

Moren min hadde ikke helseangst for ordens skyld, nærligggende å tro det, men slik var det ikke.

Så hun har ikke overført dette til meg, selv om jeg fikk samme psykosomatiske trøbbel.

Hun tror selv i dag at det var en slags utbrenthet.

Men ble altså frisk av ett år på sinequan.

mvk

[inkink]

  Joppe2 skrev (På 15.3.2005 den 14.17):

Hei inkink. Skjønner godt at du er bekymret..er bek for akk det samme selv. Vil bare si at det er først nå, når jeg har økt til 20 mg cipralex jeg synes den har noen effekt i det heletatt...jeg brukte som deg veldig lang tid på å trappe opp (9 uker)..skulle ønske jeg hoppet litt mer i det, og økte fortere, så hadde jeg sluppet av m de værste dep syptomene litt før. Er fortsatt ikke bra ,men merker at jeg ikke faller så dypt + ikke har så mye bekymringsangst . Nå håper jeg bare jeg får humøret & gleden tilbake snart

Takk for innlegg Joppe, og støttende svar...

Hadde du også mye bivirkningeri starten da?

Hvis du vil kan vi mailes og utveksle erfaringer

hilsenmeg@yahoo.no

Med vennlig hilsen rådvill