NHD: Innleggelse for ressurssterke?

[marlenexxx27]

Dette er vedkommede: Svært deprimert, konstante selvmordstanker (men ingen forsøk), har ikke maktet å gå på jobb det siste året, sliter med basal fungering i dagliglivet. MEN, denne personen er også ganske intelligent, har gode sosiale evner (er lett og like og har mange venner) og har svært god kontroll på egen atferd.

Altså; stor subjektiv smerte og manglende mestring i dagliglivet, men virker ganske oppegående og upåfallende for de som ikke er tett innpå livet til vedkommende. Kan en sånn person ha utbytte av innleggelse? Jeg ser for meg at døgninstitusjoner er mest for folk som er i en akutt situasjon, som er "gale"... slik at det ville være et dårlig sosialt miljø for denne personen å være i.

Hvordan vil en innleggelse kunne hjelpe? Hva kunne være målet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har han prøvd poliklinisk behandling med psykoterapi og antidepressiva?

[pip]

Var jeg ham,, så ville jeg forsøkt en dagavdeling. Der må man være oppegående og ressursterk for å ha godt utbytte av det.

http://www.med.uio.no/us/dn/

[Gjest elinemarie]

Har vært svært lenge på både akutt, dps og en langtidsavdeling for personer med lettere psykiske problemer som angst, depresjon og annet. Svært mange virket oppegående og ressurssterke og du kunne aldri gjettet at det var noe galt med de fleste av dem.

Dette gjalt et par stk på akutt, en god del på dps (fikk beskjed før jeg ble innlagt der at noen ville være svært syke og snakke med seg selv, mens andre kunne du ikke se om var innlagt eller jobbet der.). På den siste avd virket de aller fleste helt normale...

Så det er langt fra bare "galninger" som blir innlagt.

[Gjest Calóni]

Jeg var innlagt i 2-3 mnd. Startet på akuttpost, ble overført til DPS. Jeg ser på meg selv som er ressurssterk person, og det kan du vel si at jeg var da også. På slutten av oppholdet var jeg i full jobb. Jeg jobber med mennesker, og det krever jo at man er 'til stede'.

Jeg tok en overdose med piller en gang, og havna på sykehuset, og måtte snakke med psyk-teamet før jeg fikk dra. I ettertid hørte jeg at den psykiatriske sykepleieren og psykologen min hadde pratet sammen om hvor rart dette var, og synd, at jeg, som virket som en så ressurssterk og oppegående jente, kunne gjøre slike irrasjonelle ting.

På DPS'en var det ganske man 'rare' folk, ja. Men det var også flere som var 'normale'. På avdelinga mi var det heldigvis ei jente på min alder som var 'normal', bortsett fra at hun slet veldig, akkurat som meg. Så vi fant god støtte i hverandre. Første gangen jeg var innlagt var jeg nemlig på avdeling med bare zombier, og da var det mye verre.

Det var flere på DPS'en som var greie å prate med, men det var vel flest jeg holdt meg lenger unna..

På akuttposten var det overraskende oppegående folk. Det var ei der man omtrent ikke fikk kontakt med, og så var det en fyr som vandra i gangene og virka utrolig rastløs. Men så var det fire-fem andre (i løpet av tiden jeg var der), som virket temmelig normale.

Ressurssterke personer trenger også støtte. Mange føler kanskje at de blir 'straffet' nettopp fordi de er ressurssterke, og dermed bør klare seg selv. Jeg er iallfall veldig glad for at jeg ble tatt på alvor, og at jeg fikk hjelp. Og kanskje nettopp fordi jeg er såpass ressurssterk, så kom jeg meg ut av depresjonen, og er rimelig bra nå? Jeg sier 'rimelig', for jeg har fortsatt tunge dager, men de er sjeldne.

Jeg vil ikke med dette gi noen formening om han du kjenner bør innlegges eller ikke. Jeg vil bare fortelle deg om hvordan psykiatriske institusjoner kan være, og at både normalt oppegående mennesker (med en skikkelig knekk), og folk som virker litt zombieaktige kan være der.

Jeg var ikke særlig høy i hatten første gangen jeg var innlagt, og ble satt på stua for å spise middag, mens en fyr med fullt av hår og skjegg satt og stirra på meg, og en dame lå på sofaen og titta i taket

[marlenexxx27]

Har han prøvd poliklinisk behandling med psykoterapi og antidepressiva?

Ja, og det ser ut til å gi effekt, men det er visst ikke nok.