Er det noe jeg kan gjøre?

[Midtimellom_84]

Hei!

Jeg er ei jente på 21 år og jeg bor sammen med mor far og storebror på 23! Mamma er 52 og hun og broren min har litt problemer!

Jeg er alltid midt i mellom og må sitte å høre på hva mamma sier om bror... Min bror er veldig uforsvarlig og gir for det meste blaffen i alt! Han er 23 ikke fullført skolen, Vært i militæret, har ikke jobb og er bare ute hos kamerater hele tiden og spiller playstation og pc...han gidder ikke skaffe seg jobb og har fått inkasso på mange ting og alle sier at han må skjerpe seg og begynne å åpne brevene han får og videre, men han gir fullstendig f... Mamma synes dette er veldig vanskelig og er rett og slett deprimert. Jeg synes det er vondt å være i samme hus som noen som har det så vondt og bare går å sukker hele dagen, hun vil helst ikke være her og drar ofe til sin mor og til mine to andre søsken som bor langt vekk her fra, og hvor hun har barnebarn hun er veldig glad i. Min eldste bror på 28 har to barn og en nyfødt så hun reiste opp til han for å passe den eldste forrige uke da den lille ble født og de trengte noen å støtte seg til. Men hun fikk plutselig et sammenbrudd og hun ville hjem. Satte seg på første fly og kom hjem og bare gråter og ligger i sengen hele dagen...Hun har det vondt. Broren min på 23 ser ikke ut til å bry seg en gang!?!? Men han er ikke den som viser følelser heller... Pappa prøver å snakke med både bror og mamma og støtter mamma alt han kan, og han har betalt alt av regninger for bror som han har slitt med... Kan jeg gjøre noe for at mamma skal bli bedre? Er det noe annet vi kan gjøre? Det er veldig vanskelig...

Jeg er frustrert og vil bare krype under dyna og bli der til alt er bedre...

Håper du kan hjelpe meg med noen råd

Med venlig hilsen

midtimellom

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan motivere din mor og far til å "kaste ut" din bror.

Gi han en dato for å finne seg en egen bolig. La han deretter ta ansvaret for sin egen økonomi. Kun på denne måten kan han bli voksen = ta ansvar for selv, skaffe seg og betale det han trenger.

[Hawkwind]

Håper NHD tar fatt i denne.

Din bror er nok kjernen til situasjonen her. Ikke helt usannsynlig at din mor tar på seg skylden for hans livsførsel; og føler seg utilstrekkelig og mislykket som mor og som kvinne nå.

Ikke helt usannsynlig at det er en vis interessekonflikt mellom dine foreldre i forhold til hvordan situasjonen skal håndteres heller.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg vel gjort følgende:

- Gitt mor masse støtte og komplimenter for de gode morsegenskapene hun har fremvist overfor deg og dine andre søsken.

- Snakket litt med far angående mulighetene for å gi din bror et tupp i baken og be ham klare seg selv

- Snakket ganske alvorlig med den uansvarlige broren på 23 og latt ham forstå at han holder på å ødelegge familien med sin hensynsløse adferd.

Men når det er sagt, så sitter jeg med en magefølelse om at den uansvarlige også muligens kan ha behov for faglig oppfølging.

Den type eskapisme han oppviser, kan være en slags "flukt fra virkeligheten" greie, som egentlig skjuler en depresjon.

[Gjest engel 49+]

Hvis de ikke 'tupper ut' broren din,tror jeg at jeg hadde flyttet ut selv, hvis jeg var deg!

[marlenexxx27]

Du kan motivere din mor og far til å "kaste ut" din bror.

Gi han en dato for å finne seg en egen bolig. La han deretter ta ansvaret for sin egen økonomi. Kun på denne måten kan han bli voksen = ta ansvar for selv, skaffe seg og betale det han trenger.

Ja.

Men sannsynligheta for at mammaen eller pappaen evner å stille slike krav til sønnen er vel minimale. De ville vel ikke gjort det om så for å redde livet!

[Orio]

Du kan kanskje ikke gjøre så veldig mye selv, det er jo ikke du som er "problemet" her.

Det ene problemet er din bror, hans totale uansvarlighet. Prøv å snakke med dine foreldre om det. Si at de ikke kan la ham fortsette på den måten. Be dem stille krav. Og i hvert fall slutte å betale regningene hans. På den måten blir han aldri voksen.

Din mor bør du oppfordre til å oppsøke lege. Det kan hende hun har behov for profesjonell hjelp, og støtte i forhold til å stille krav til din bror.

Er foreldrene dine enige i måten de behandler din bror på? Eller er det en del konflikter og spenning der?

[Gjest flytt ut]

Etter man er ferdig med videregående kan man svært gjerne flytte hjemmefra. Jeg ville gjort det jeg kunne for å få mine foreldre tilå forstå at beste måten de kunne hjelpe storebror på, er at han flytter for seg selv og må klare seg selv.

Så ville jeg (uansett hva storebror gjorde) flyttet ut selv.

Kan være at det å se at du er voksen og klarer deg selv, gjør at de etterhvert ser at storebror bør kunne klare det samme.

[Dorthe]

Du kan motivere din mor og far til å "kaste ut" din bror.

Gi han en dato for å finne seg en egen bolig. La han deretter ta ansvaret for sin egen økonomi. Kun på denne måten kan han bli voksen = ta ansvar for selv, skaffe seg og betale det han trenger.

Er det en grei løsning altså? Jeg gjorde det med min eldste og han er forbannet på meg enda pga det. Det er to år siden.

Jeg bare venter på at han skal bli blid igjen.

Han er av det slaget som ikke forsto at han måtte betale for seg hjemme selv om han satt med mer penger enn jeg gjorde da regningene var blitt betalt.

[Midtimellom_84]

Håper NHD tar fatt i denne.

Din bror er nok kjernen til situasjonen her. Ikke helt usannsynlig at din mor tar på seg skylden for hans livsførsel; og føler seg utilstrekkelig og mislykket som mor og som kvinne nå.

Ikke helt usannsynlig at det er en vis interessekonflikt mellom dine foreldre i forhold til hvordan situasjonen skal håndteres heller.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg vel gjort følgende:

- Gitt mor masse støtte og komplimenter for de gode morsegenskapene hun har fremvist overfor deg og dine andre søsken.

- Snakket litt med far angående mulighetene for å gi din bror et tupp i baken og be ham klare seg selv

- Snakket ganske alvorlig med den uansvarlige broren på 23 og latt ham forstå at han holder på å ødelegge familien med sin hensynsløse adferd.

Men når det er sagt, så sitter jeg med en magefølelse om at den uansvarlige også muligens kan ha behov for faglig oppfølging.

Den type eskapisme han oppviser, kan være en slags "flukt fra virkeligheten" greie, som egentlig skjuler en depresjon.

jeg vil takke for det flotte svaret jeg fikk av deg! jeg har prøvd det meste du skrev og det har virket. brorder'n er mere hjemme og hjelper til, mens han til og med hjelper mamma med husarbeid o.l nå er det bare jobb igjen som skal få alt i boks hun føler at hun har har misslykkes med bor og jeg har sagt det ikke er hennes feil og hun hørte faktisk på meg! ) tusen takk for hjelpen og til å skape et bedre og gladere hjem her hjemme......

[Hawkwind]

jeg vil takke for det flotte svaret jeg fikk av deg! jeg har prøvd det meste du skrev og det har virket. brorder'n er mere hjemme og hjelper til, mens han til og med hjelper mamma med husarbeid o.l nå er det bare jobb igjen som skal få alt i boks hun føler at hun har har misslykkes med bor og jeg har sagt det ikke er hennes feil og hun hørte faktisk på meg! ) tusen takk for hjelpen og til å skape et bedre og gladere hjem her hjemme......

Godt å høre at det går bedre :-)

Pass bare på at dere sørger for å gi din bror en del komplimenter og ros når han nå stiller opp - ellers kan han fort falle tilbake til sitt gamle livsmønster.

Tror det især vil være veldig viktig om din far kan ta ham til side og gi ham en liten "nå er jeg stolt av deg" samtale - ta det opp med din far slik at du kan sikre deg på at det blir gjort kanskje?

For mange er ovennevnte selvfølgelig - men vet og av erfaring at mange (både søsken og foreldre) kan havne i fella med å kreve for mye av et menneske som har vært i din brors posisjon; derfor viktig å gi minst like mange komplimenter som man gir innspill om stadig forbedring av livsførsel.

Lykke til - håper denne endringsprosessen vil ha en fortsatt positiv utvikling.