NHD. Tanker som hjemsøker meg

[Gjest kvinne, påsken2005]

Jeg er ei gift kvinne med to små barn. Den senere tid har jeg hatt en utvikling der jeg har forferdelig mye angst for ting..

Jeg er bl.a redd for at noen skal bryte seg inn i huset, redd for at noen barn skal tulle-ringe på døra.. Hvis vi er ute på tur er jeg redd for at det skal komme noen ustabile folk å gjøre kriminelle ting mot meg og familien.. Hvis jeg sitter i bilen vedsiden av minn mann eller alene er jeg også redd for at noe katasrtofalt skal skje... Jeg er veldig redd når jeg skal legge meg om kvelden, redd for tyver og annet skumle ting skal skje..

Hva skjer med meg?? Jeg har så mye redsel i livet mitt at det hemmer meg på alle hold..

Jeg er egentlig en ressurs sterk person, men har slitt endel med psyken. Men ikke slik som dette med tanker om grufulle og ubehagelige ting skal skje.

Jeg tar 10 mg Cisordinol om kvelden og har brukt Cipralex 10 mg i ca 14 daer mot depresjon og uro.

Psykiater, hva kan jeg gjøre med all uro og vanskelige tanker som hjemsøker meg hele døgnet??

Takknemlig for svar.

[Gjest - kollega med en sliter.]

Hei!

Har du fortalt til noen ( familie, venner, kolleger) at du sliter såpass med dette? Ville ikke åpenhet gjøre det litt enklere, eller redd for det også?

Er det andre problemer som ligger bak dette, som økonomi, sykdom eller uvennskap i nær familie? Er du ulykkelig i ditt forhold , eller redd for å bli forlatt?

Er du som person "fri" til å ytre fullt ut det du egentlig synes og mener, eller ber du andre om å ikke referere til ditt syn på ting, eksempelvis?

Du synes kanskje jeg er for direkte, men jeg kjente igjen din beskrivelse i en kollega med problemer ( for meg kjente årsaker som økonomi, men denne tviholder og tror andre ikke vet) rundt de forhold jeg stilte deg spørsmål rundt.

Denne har heller ikke tatt tak i det ennå, mens noen "leser" det og synes synd på - uten å kunne hjelpe pga at det ikke er åpenhet, og noen utnytter dennes angst som binding og falsk lojalitet til sin egenperson (maktmisbruk).

I mitt kjente tilfelle, utløser begge deler feil oppriktighet, bare opprettholder og forsterker det som egentlig er problemet.

Til hjelp for å bli bevisst underliggende årsaker, er det lettere å snakke åpent med andre og/eller hos en psykolog.

Begynn med en gang å gjøre noe med det, ikke legg lokk på. Velmente råd!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette kan være tre "ting".

1. Du har fått en alvorlig generalisert angstlidelse, GAD.

2. Det som imidlertid gir meg tanker om noe annet, er "angsten for at barn skal ringe på døren". Det blir så irrasjonelt at det gir meg assosiasjoner til psykotisk angst. Tanken støttes av at du av en eller annen grunn har fått Cisordinol i doser på 10 mg. Har du hatt en psykoselidelse?

Hva (forferdelig) skulle kunne skje av at barn ringer på døren?

3. Jeg tenker også på tvangstanker, OCD, men holder dette for mindre sannsynlig.