Gå til innhold

"Ikke lenger din datter"


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det hørtes temmelig kjent ut...

Er på vippen om jeg skal bryte eller ikke... I fjor hadde vi ikke kontakt fra februar til desember (før jul), ut over noen få tekstmeldinger ved to anledninger.

Jeg måtte bare beskytte meg sjøl for en periode.

Men som sagt, jeg vurderer å kutte totalt. Har støtte/forståelse for dette i størsteparten av familien heldigvis... Og også en mye bedre svigerfamilie, samt deler av egen familie, så jeg blir ikke stående uten familie dersom jeg kutter.

Det kan være gaske vondt også. Spesielt hvis man har barn. Det beste er nok kanskje å sette seg i respekt, og møtes i akkurat passe doser.

Gjest ta vare på deg selv
Skrevet

Jeg vil bare tilføye noe i tillegg til det folk har skrevet her:

Kanskje du skulle skrive et brev med DIN versjon og sende til din søster og til alle andre i familien/slekten om hvorfor du har valgt bruddet? Du kan jo feks skrive mye av det samme som du har skrevet her.

Dermed får de høre DIN versjon, og ikke bare din mors. Uansett deres reaksjon, så kan det være lurt at de ihvertfall har hørt din versjon. Be dem gjerne om støtte, men gjør klart at hvis de ikke støtter deg, så får de ihvertfall la være å kritisere deg for ditt valg.

Skrevet

Det kan være gaske vondt også. Spesielt hvis man har barn. Det beste er nok kanskje å sette seg i respekt, og møtes i akkurat passe doser.

Har ikke barn.

Hva vil du da anbefale, når ethvert forsøk på å sette grenser blir tilsynelatende respektert der og da, og kanskje for en kortere periode, for senere å bli tråkket på, igjen og igjen og igjen?

Gjest 'sometimes i feel like a motherless child'
Skrevet

Har ikke barn.

Hva vil du da anbefale, når ethvert forsøk på å sette grenser blir tilsynelatende respektert der og da, og kanskje for en kortere periode, for senere å bli tråkket på, igjen og igjen og igjen?

Noen mødre er hekser!

Skrevet

Ut fra det du skriver virker det som du har gjort et valg som er riktig for deg.

Men jeg lurer på om det er riktig valg at du fortsatt lar din mor være mormor for dine barn.

Du sier jo at moren din ikke var i glad i dag fordi hun hatet din far. Da kan det dessverre tenkes at moren din lar sitt forhold til deg gå ut over dine barn.

Siden hun ikke klarte å behandle barna sine likt, klarer hun vel heller ikke å behandle barnebarna sine likt?

Det er uhyre sårende for barn å oppleve at en blir forskjellsbehandlet av sin bestemor, selv om hun skulle klare å la vær å baksnakke deg overfor barna dine.

Skrevet

*KLEM* Dette var sabla tøft av deg, og helt riktig.

Skrevet

Hei!

Jeg forstår deg veldig godt.

Men det du snart vil oppdage er at du ikke blir kvitt moren din unasett.Hun lever inni deg uansett. Du vil ta dine valg på hennes grunnlag ubevisst. Derfor ingen vits i fullstendig brudd, selv om det er det eneste riktige både nå og senere. Dessverre, våre mødre forfølger oss hele livet.

Ikke nødvendigvis - man kan innta en holdning av likegyldighet, ikke la dette mennesket ha noen betydning mer i livet. Det er en frigjøringsprosess - og den er gjennomførbar.

Skrevet

Hvordan kan du bryte med mor, og samtidig la barna ha kontakt med henne? Da får du et forklaringsproblem overfor barna vel?

Min eksmann har brutt med sin far, og barna er inneforstått med at de har en bestefar som de kun vet navnet på, men som de ikke har kontakt med. Det virker ikke som de synes det er noe rart.

Det går an å si til barn at man ikke kan være sammen, fordi man er helt ulike og mener alt forksjellig. Unger takler i grunnen mye når de må. Innsenderen sier jo også her at all kontakt med ungene også om det skulle bli trøbbel for dem.

Skrevet

Det var kjempetøft og beundringsverdig av deg...!!

LYKKE TIL med et godt liv som DU styrer sammen med de du er glad i og som er glade i deg! :-)

Skrevet

Har ikke barn.

Hva vil du da anbefale, når ethvert forsøk på å sette grenser blir tilsynelatende respektert der og da, og kanskje for en kortere periode, for senere å bli tråkket på, igjen og igjen og igjen?

Det går jo ann å bryte for en periode, og se om de lærer av det. Men det er noe som sier at man aldri skal si aldri...altså at du aldri vil ha noe mer med dem å gjøre mer.

Skrevet

Det går jo ann å bryte for en periode, og se om de lærer av det. Men det er noe som sier at man aldri skal si aldri...altså at du aldri vil ha noe mer med dem å gjøre mer.

Det ble forsøkt i fjor... Vel, vi får se hvordan det går videre.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...