Er det et tegn på store psykiske problemer når man skaper sin egen fantasiverden

[Gjest Sofies fantasiverden]

i mange år så har jeg likt å leke med dukker. Da jeg var mindre så var det store dukker. Nå er jeg 25 og nå lager jeg mine egne bittesmå figurer av leire og former dermed ulike figurer. Jeg lager ofte ofte familier eller enslige menn eller kvinner. Alle disse figurene mine blir personifisert av meg. jeg har blant annet skapt en figur som har en hjerneskade men som foreldrene forguder, og en annen figur som er kjempesmart som er like høyt elsket. Så har jeg han som er homse og som sliter litt med å komme ut av skapet og en ex-narkoman småbarnsmor som sliter med å få orden på livet sitt

Dette er en verden jeg har skapt. Denne verden foregår inne i skapet mitt hvor jeg stadig lager nye figurer med ulike livshistorier.

lurer på om jeg har behov for å skape min egen verden fordi jeg aldri har følt meg hjemme i min egen verden og på den måten ønsker tilhørighet med noen. Eller å kunne identifiserer meg med noen av figurene mine som opplever kjærlighet og alt spennende som jeg selv ikke får oppleve

Jeg lurer på om det er skadelig for meg å holde på med dette. Jeg synes egentlig det er litt flaut, fordi jeg føler at det blir så private greier. Ville aldri ha vist det til noen heller.

Nå er jeg ikke psykotisk og jeg kan skille mellom virkelighet og fantasi. Men er det et tegn på stor psykisk ubalanse når man skaper en fantasiverden slik som jeg gjør?

[Gjest raleigh]

Umiddelbart tenker jeg at det du gjør er det samme som de som skriver roman.

Skaper en egen verden.

Ikke skam deg over dette. Jeg ville synes det var fascinerende å høre om dukkene dine og livene dems om jeg møtte deg!

[Gjest Sofies fantasiverden]

Umiddelbart tenker jeg at det du gjør er det samme som de som skriver roman.

Skaper en egen verden.

Ikke skam deg over dette. Jeg ville synes det var fascinerende å høre om dukkene dine og livene dems om jeg møtte deg!

takk for hyggelig svar:): Har aldri tenkt på at det kunne sammenliknes med å skrive en roman. Forskjellen er vel bare at jeg uttrykker ideene mine i fysisk form mens forfattere gjør det skriftlig kanskje?

kanskje jeg ikke er så sprø likevel

[dol*timian*]

Umiddelbart tenker jeg at det du gjør er det samme som de som skriver roman.

Skaper en egen verden.

Ikke skam deg over dette. Jeg ville synes det var fascinerende å høre om dukkene dine og livene dems om jeg møtte deg!

Hei du fantasifulle!

Stå på! Selv har jeg livnært meg med god inntekt i mange år på samme aktivitet,skjønt innen et annet medium - skrevet såpeoperaer! Det å føle seg som en outsider i sin egen verden har nok vært springbrettet for mange gode forfattere. Jeg minner i den sammenheng om H. C. Andersens jubileum i år. Vi kan kanskje trøstes oss med at andungen en dag blir til en svane! Lykke til.

[Gjest en annen]

Jeg vil anbefale deg å lese/se Glassmenasjeriet (eng. Glass Menagerie) av Tennessee Williams -- skuespillet handler om en person som lever gjennom sin egen dukkeverden.

[Gjest vioola]

ser ikke helt hva problemet er jeg

kanskje det er litt merkerlig og rart. Men så lenge det ikke skader deg på noen måte eller gjør livet ditt mer komplisert vanskelig gjør det vel ingenting?

så på drphil i dag..og der var det en som hadde alt i huset sitt rosa. hun farvet til og med hunden sin.

mange som har litt rare " nykker" uten at man skal diagnostisere alt og gjøre det til noe stort problem.

hvis du feks leker så mye med disse figurene at det erstatter kjære/venner/ andre ting du og bør bruke tid på er det kanskje noe å bekymre seg iver

men det vet du jo best selv

ikke bry deg om at det kanskje ikke er så vanlig

[Gjest Sofies fantasiverden]

ser ikke helt hva problemet er jeg

kanskje det er litt merkerlig og rart. Men så lenge det ikke skader deg på noen måte eller gjør livet ditt mer komplisert vanskelig gjør det vel ingenting?

så på drphil i dag..og der var det en som hadde alt i huset sitt rosa. hun farvet til og med hunden sin.

mange som har litt rare " nykker" uten at man skal diagnostisere alt og gjøre det til noe stort problem.

hvis du feks leker så mye med disse figurene at det erstatter kjære/venner/ andre ting du og bør bruke tid på er det kanskje noe å bekymre seg iver

men det vet du jo best selv

ikke bry deg om at det kanskje ikke er så vanlig

mulig jeg har blitt veldig opptatt av dette siden det går en middelaldrende dame i nabolaget med barnevogn. i den vogna ligger det en dukke. Hun tar den med overalt, kjøper babymat og bleier til den i butikken og spør om råd til babyen på apoteket.

forhåpentligvis lever hun i en annen fantasiverden enn jeg gjør da jeg vet jo at jeg er litt sprø

[Gjest vioola]

mulig jeg har blitt veldig opptatt av dette siden det går en middelaldrende dame i nabolaget med barnevogn. i den vogna ligger det en dukke. Hun tar den med overalt, kjøper babymat og bleier til den i butikken og spør om råd til babyen på apoteket.

forhåpentligvis lever hun i en annen fantasiverden enn jeg gjør da jeg vet jo at jeg er litt sprø

godt å være litt sprø.

men seriøst synes jeg du høres helt normal ut.. og det med å sammenligne det med roman var en god ide.

de dataspillene hvor man lager sine egne karakterer og sånt..sims..er man gal hvis man driver med det?

[thinkerbell]

flott! Kjempe kreativt og positivt. Men lov meg at du besøker RL innimellom, -selv om den, av og til, ikke frister så veldig. Det er nesten så jeg har lyst til å plassere deg på teater/ bli dukkemaker/ osv

[bugge -jenta]

mulig jeg har blitt veldig opptatt av dette siden det går en middelaldrende dame i nabolaget med barnevogn. i den vogna ligger det en dukke. Hun tar den med overalt, kjøper babymat og bleier til den i butikken og spør om råd til babyen på apoteket.

forhåpentligvis lever hun i en annen fantasiverden enn jeg gjør da jeg vet jo at jeg er litt sprø

Høres ut som en helt annen problematikk.

[PieLill]

Hva gjør dette med deg for øvrig. Blir det et aktivt hinder i å ta del i og / eller ta tak i problemer i RL. Blir det en usunn flukt fra ting du burde konfrontere. Blir det vanskelig å skille mellom RL og din fantasiverden, eller å prioritere rett? I så fall er det kanskje lurt å trappe litt ned.

Blir det en måte å sortere tanker på. Bearbeide ting. Få livet på rett kjøl. Funker det? I så fall har du et nyttig redskap.

Dyktige romanforfattere skaper jo også en fantasiverden. Så deler de den med hele verden. ;-)

Kan du se måter du kan ta disse evnene ut i RL på. Skrive, tegne, illustrere, spille teater, eller et eller annet. Kan hende at kanalysert på en annen måte kan det bli noe du er stolt over. Ikke at du nødvendigvis behøver å skamme deg nå.

mvh

[Gjest KariKruskakli]

For meg så høres det ut som du er en kreativ sjel.

Hvorfor skulle dette være tegn på psykiske problemer? Synes du høres ut som en spennende person. Kos deg videre du.

Ta frem tingene dine. Hva med å selge?

[Gjest KariKruskakli]

mulig jeg har blitt veldig opptatt av dette siden det går en middelaldrende dame i nabolaget med barnevogn. i den vogna ligger det en dukke. Hun tar den med overalt, kjøper babymat og bleier til den i butikken og spør om råd til babyen på apoteket.

forhåpentligvis lever hun i en annen fantasiverden enn jeg gjør da jeg vet jo at jeg er litt sprø

Så lenge du sier selv at dU er litt sprø, så er du det garantert ikke ;o)

Tror du skjønner det selv også.

[Gjest sofies fantasiverden]

For meg så høres det ut som du er en kreativ sjel.

Hvorfor skulle dette være tegn på psykiske problemer? Synes du høres ut som en spennende person. Kos deg videre du.

Ta frem tingene dine. Hva med å selge?

har blitt altfor glad i figurene mine til at jeg selger dem.