Trenger Råd

[superman]

Håper du kan hjelpe her....

Jeg lurer på en del ting da hun jeg er sammboer med, har hatt store problemer med seg selv over lang tid.

Litt bakrunns info:

Hun har en bror som har diagnosen schizofren (sterk), han er veldig syk.

I lengre tid har forholdet hatt problemer PGA. reaksjoner fra hennes side. Reaksjoner i form av et uforklarlig sinne, vrangforestillinger mmm.

Hun opplever ting som ikke har skjedd ( lager historier inni hodet som ikke er sanne). Vi har pratet mange ganger om dette problemet.

Hun selv skjønner ikke hvor dette sinnet kommer fra. Alt dette går i periode vis.

Etter lange sammtaler har hun fortalt meg at når hun ser frem i tiden, ser alt svart ut!!

Hun er en ganske sjenert person;

Tør ikke ringe/svare ukjente personer, redd for å handle i butikken, redd for å treffe andre.

Hu sier at hun har det "helt jævlig"

når hun må gjøre disse tingene.

Alt dette går i perioder.

Hun har også etter mye prat at hun har hatt selvmords tanker pga "stemmer" inni hodet.?

Hun har også fortalt meg at hun kan føle "personer" stirre med hat i øynene, at alle vil henne vondt..

Når hun er med meg pleier hun å være avslappet.

Disse tingene er helt uforståelige for meg.

Det jeg lurer på er om du har noen tips til henne/meg hvordan vi skal løse dette?

Hvor vi evnt. skal søke hjelp?

Om det er medisiner som kan hjelpe henne?

En viktig ting, tor jeg er at hun klarer å inrømme at hun trenger hjelp.

Det gjør meg vondt å se at hun har det slik som hun har det.

Takk på forrhand,

"fortvilet"

[horst]

Hei Supermann

Det er ikke alltid like lett å være superhelt. Vi gutta skal i dagens samfunn være alt. Fra kokk til sjelesørger. Det er ikke alltid like lett. Særlig ikke når det er en som står oss nær som har slike problemmer.

Jeg kjenner med veldig godt igjen i ditt innlegg. Min kone har det også på mange måter slik din samboer har det. Hun har ingen slik sykdom i famillien, men sliter pga trakkasering fra eks. mann og barnevernet.

Hun har et voldsomt sinne, dikter opp ting jeg ikke har sagt, innbiller seg at alle ser på henne, sover lite etc.

Det er ikke lett å komme over en slik kneik. Men hun er heldig som har deg. Kanskje dere kunne gjøre noe spontant? Gå ut på kino eller noe slikt. Hvis hun sitter mye inne burde hun kanskje få en hobby, hvis hun er motivert. Hva med å kjøpe et play station? Det virket bra for min kone.

Men kanskje er din samboers største problem at hun er redd for å bli som broren. Men en slik sykdom bryter som regel ut tidlig. Hvis hun er godt oppe i 20 årene er det vel lite sannsynlig at hun blir syk. Men er det mulig at hun har litt rett, ser folk kanskje på henne. Er hun pen å se på f.eks. Dessuten når hun er slik på vakt er det lett å innbille seg ting. Man er ikke syk fordet om.

Lykke til!!!

[kamo]

Jeg er tildels enig med horst, men tror dette stikker dypere. Hun er selvsagt veldig heldig som har deg som virker så snill og forståelsesfull, men over tid tror jeg ikke det er heldig at dere dealer med dette alene. Hvis det er slik du sier at hun har vrangforestillinger (innbiller seg at ting som ikke har skjedd har skjedd feks.) og er preget av sosial angst (redd for å møte andre mennesker, liker ikke å prate med andre mennesker, liker seg best inne i den trygge leiligheten og synes det er et ork bare å gå i butikken feks.), mener jeg at dere bør søke hjelp. Hva om dere begge oppsøker lege og forteller om problemene (hvis hun vil at du skal være med altså). Da kan hun henvises videre til instanser som kan gi hjelp. For jeg går ut fra at ingen av dere vil ha det slik. Det finnes også medisiner som i tillegg til terapi kan hjelpe bra på slike lidelser. Og et lite råd til; dere skal selvsagt ikke få panikk, men dere skal heller ikke undervirdere disse problemene. Men det finnes hjelp å få, hvis dere bare står på litt.

Lykke til!

mvh

[Gjest Cola]

Søk hjelp hos lege, få henvisning til psykiater for utredning av problemets omfang- eventuell behandling og medisinering.

Kombinasjon psykoterapi/ medesinering har jeg lest har en gunstig virkning på disse problemene. Og for all del- glem å være hobbyterapaut for henne- det er du ikke kvalifisert til i dette tilfellet. Det er et langt mere alvorlig problem en sådan, derfor bør profesjonell hjelp søkes.

At hun kan ha motforestillinger for å ta det skrittet og oppsøke hjelp er forståelig, for da må hun se "sykdommen" rett i øynene- slik motstand er forståelig og normal-men jo før dere søker hjelp jo bedre er det.

Og at du vil hennes beste for du bryr deg, kan kanskje hjelpe henne til å ta det steget .

Hilsen

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Schizofreni er en arvelig lidelse. Som ved andre slike lidelser er sykdom/ikke sykdom ikke bare et enten/eller. Ofte ser en mildere former hos nære slektninger.

Hun bør absolutt søke hjelp hos en lege - helst en psykiater. Små doser med nevroleptika/antipsykotisk medisin kan gjøre underverker.