Med i en sekt som barn?

[Gjest eks-jehovas-vitne]

Er det noen her som har vært med i en sekt som barn? Altså at foreldrene var medlem, slik at du har måttet vært med på møter, måtte følge troen osv?

Er dere fortsatt med der i dag? Hvorfor?

Om du ikke er med i dag; hva gjorde det med deg som menneske at du vokste opp i en sekt?

[fuji1365380447]

Jeg vet ikke om Syvende Dags Adventister "gjelder" som en sekt?

Men det var der jeg vokste opp. Ingen av familien min er medlemmer eller aktive i menigheten lenger, og for meg har det ikke vært traumatisk. For min far har det nok vært en lengre prosess og frigjøre seg fra de ekstreme reglene som ligger i menigheten.

For meg er denne bakgrunnen mer en eksotisk ting jeg underholder i selskapslivet med. Og så gjør det at jeg er mer bevandret i bibelen og religionshistorie enn andre enn mine venner.

Men det at det ikke er traumatisk for meg, handler nok om at jeg aldri følte meg presset til å tro på noe, eller gjøre noe som jeg ikke følte var riktig.

Det var bare en del av familiekulturen.

[skorpionfisken]

Jeg vet ikke om Syvende Dags Adventister "gjelder" som en sekt?

Men det var der jeg vokste opp. Ingen av familien min er medlemmer eller aktive i menigheten lenger, og for meg har det ikke vært traumatisk. For min far har det nok vært en lengre prosess og frigjøre seg fra de ekstreme reglene som ligger i menigheten.

For meg er denne bakgrunnen mer en eksotisk ting jeg underholder i selskapslivet med. Og så gjør det at jeg er mer bevandret i bibelen og religionshistorie enn andre enn mine venner.

Men det at det ikke er traumatisk for meg, handler nok om at jeg aldri følte meg presset til å tro på noe, eller gjøre noe som jeg ikke følte var riktig.

Det var bare en del av familiekulturen.

Hei fuji.

Kan du si litt mer om de strenge reglene som gjelder der?

Mine barn går på en 7-dagsadventistskole uten at vi selv er medlemmer av menigheten, de tar inn alle barn som søker, forutsatt at det er plass, man må ikke være kristen for å ha barna der. Jeg er derfor bare tilskuer fra utsida. Jeg ser jo at enkelte av barna i menigheten ikke er med på alle fellesaktivitetene som foreldrene ikke er med på (eks bursdager, eller tur i bowlinghallen) og regner med at det er fordi foreldrene er redde for hvilken mat barna får servert. Men de fleste barna er med på alt.

Vi må jo i bursdager være nøye på å ha alternativ mat til de som ikke skal ha kjøtt. Likevel er det mange i menigheten som spiser kjøtt så lenge det ikke er svinekjøtt, mens andre er helt vegetarianere. Jeg vet at de holder seg unna diverse mat og drikke (svin, kaffe, alkohol).

På meg virker de å være veldig tålerante overfor oss "hedninger". De synes det er helt greit at vi ikke er medlemmer av deres menighet og respekterer oss som vi er, forutsatt at vi selvfølgelig respekterer dem og den måten de driver skolen på. Barna er venner på tvers av religionen og er hjemme hos hverandre uten problem.

Vi deltar på noen få gudstjenester i året når barna har forestillinger der, og hvis jeg absolutt må i en kirke går jeg heller dit enn i statskirka. Det er mer fart i sangene, historiene er mer "folkelige" og barna blir tatt mye mer med på gudstjenesten. De små barna kan leke, og springe rundt som de selv ønsker uten at noen synes det er galt.

På meg virker ikke dette som den mest lukkede menighet og med fare for at barna ikke får frihet til å tenke som de vil. Men jeg står jo på utsiden, så jeg vet jo ikke hva som foregår der vi ikke er.

[fuji1365380447]

Hei fuji.

Kan du si litt mer om de strenge reglene som gjelder der?

Mine barn går på en 7-dagsadventistskole uten at vi selv er medlemmer av menigheten, de tar inn alle barn som søker, forutsatt at det er plass, man må ikke være kristen for å ha barna der. Jeg er derfor bare tilskuer fra utsida. Jeg ser jo at enkelte av barna i menigheten ikke er med på alle fellesaktivitetene som foreldrene ikke er med på (eks bursdager, eller tur i bowlinghallen) og regner med at det er fordi foreldrene er redde for hvilken mat barna får servert. Men de fleste barna er med på alt.

Vi må jo i bursdager være nøye på å ha alternativ mat til de som ikke skal ha kjøtt. Likevel er det mange i menigheten som spiser kjøtt så lenge det ikke er svinekjøtt, mens andre er helt vegetarianere. Jeg vet at de holder seg unna diverse mat og drikke (svin, kaffe, alkohol).

På meg virker de å være veldig tålerante overfor oss "hedninger". De synes det er helt greit at vi ikke er medlemmer av deres menighet og respekterer oss som vi er, forutsatt at vi selvfølgelig respekterer dem og den måten de driver skolen på. Barna er venner på tvers av religionen og er hjemme hos hverandre uten problem.

Vi deltar på noen få gudstjenester i året når barna har forestillinger der, og hvis jeg absolutt må i en kirke går jeg heller dit enn i statskirka. Det er mer fart i sangene, historiene er mer "folkelige" og barna blir tatt mye mer med på gudstjenesten. De små barna kan leke, og springe rundt som de selv ønsker uten at noen synes det er galt.

På meg virker ikke dette som den mest lukkede menighet og med fare for at barna ikke får frihet til å tenke som de vil. Men jeg står jo på utsiden, så jeg vet jo ikke hva som foregår der vi ikke er.

Som sagt så har ikke min familie vært aktive medlemmer av adventistmenigheten på mange år (ca 15), så det er mulig at min oppfatninger er basert på gamle tradisjoner som ikke praktisers i dag. For det første så holder de jo lørdagen, sabbaten hellig.

Ellers så er det jo forbudt å spise svin, skalldyr, drikke alkohol, røyke, drikke kaffe og te. Veldig mange lever som totalt vegetarianere, og er svært måteholdne med sukker osv.

Jeg husker som liten at jeg ble fortalt at Coca Cola var djevelens drikk - lite visste jeg da at adventistene var forut for sin tid ;-) De var tydelige påsukker som djevelene lenge før Fedon...

Ellers så er det jo en streng bibeltrohet som er vanskelig å forholde seg til i et moderne samfunn. Min far fik for eksempel ikke lov til å være speiderleder fordi han "trodde på" Darwins evolusjonsteori. Jorden er 7000 år gammel, og jorden BLE skapt på 7 dager (derfor 7.dags adventister).

Adventistene har jo en "profetisk" foregangkvinne; Ellen White, som skrev mange hyllemeter med bibeltolkninger. Hennes profetier er svært styrende og strenge.

Mine efaringer som liten, er at det er vanskelig å være "andersledes" i adeventistsamfunnet. De som blir skilt eller får barn utenfor ekteskap (begge deler skjedde i min nærmeste familie) blir utstøtt og forsøkt "reddet" tilbake på den smale sti.

Men stort sett så opplevde jeg at det var ment godt, bare at virkemidlene var litt gammeldagse og håpløse.

På 70 tallet tiltrakk adventistene seg mange gærne purister som drev og fastet i 40 dager, som Jesus osv. Jeg vet ikke om det er slik ennå.

Du har rett i at barna blir svært involvert i gudstjenestene. Mine minnner fra sabbatsskolen er bare gode; med flanellograf og morsomme historier fra det gamle testamentet. Mine foreldres erfaringer fra bibelstuder for de unge voksne er ikke så gode. Der var det mye mer skam og inndoktrinering.

Mange i min familie har gått på Tyrifjord skole, og de har ulike erfaringer derfra. Noen fant seg godt til rett i den friluftsbaserte sunne ungdomskulturen, andre følte seg hemmet og innestengt.

[Gjest hilsen ei jente på 22 år]

Jeg har ikke vært med i en sekt, men svigerbroren til sambo har vært d..

før var de mye strengere på alt sammen, enn de er nå... så når han meldte seg ut av denne sekta, fikk han hele familien mot seg..spesielt foreldrene...

Han måtte kjøpe seg bøker for å lære seg hvordan d var å leve utenfor den plassen han hadde bodd på (de var ikke utenbys, ikke hadde de tv eller noe.. så d ble lite med inntrykk fra omverdenen).

Siden foreldrene var slik de var , fikk han en del problemer, og hadde d svært tøft med å takle livet slik d var.. han fikk heldigvis dame da, men han rusa seg, så d ble en del problemer mellom de..

han fikk hjelp av hennes familie, og fikk sluttet med d han holdt på med..

De feiret jul der (noe han aldri hadde gjort før), og han fikk nær kontakt med hennes foreldre.

Nå har han fått kontakt med familien igjen, og d ligger ikke noe problemer der lenger.. D har blitt mer vanlig at man melder seg ut av sekta, og familiene har fått en bedre forståelse av dette.. heldigvis;)

Nå har han blitt pappa til 3 stk.. Han er blitt utrolig sterk.. Trenger man noen å prate med, stiller han opp, og han kan gi råd om d meste.. Han har lært utrolig mye av livet nå, både på godt og vondt.. men d beste er at med disse erfaringene, vet han mer hvordan han skal behandle sine egne barn, og har fått en utrolig forståelse for ting..

D var d jah;)

[skorpionfisken]

Som sagt så har ikke min familie vært aktive medlemmer av adventistmenigheten på mange år (ca 15), så det er mulig at min oppfatninger er basert på gamle tradisjoner som ikke praktisers i dag. For det første så holder de jo lørdagen, sabbaten hellig.

Ellers så er det jo forbudt å spise svin, skalldyr, drikke alkohol, røyke, drikke kaffe og te. Veldig mange lever som totalt vegetarianere, og er svært måteholdne med sukker osv.

Jeg husker som liten at jeg ble fortalt at Coca Cola var djevelens drikk - lite visste jeg da at adventistene var forut for sin tid ;-) De var tydelige påsukker som djevelene lenge før Fedon...

Ellers så er det jo en streng bibeltrohet som er vanskelig å forholde seg til i et moderne samfunn. Min far fik for eksempel ikke lov til å være speiderleder fordi han "trodde på" Darwins evolusjonsteori. Jorden er 7000 år gammel, og jorden BLE skapt på 7 dager (derfor 7.dags adventister).

Adventistene har jo en "profetisk" foregangkvinne; Ellen White, som skrev mange hyllemeter med bibeltolkninger. Hennes profetier er svært styrende og strenge.

Mine efaringer som liten, er at det er vanskelig å være "andersledes" i adeventistsamfunnet. De som blir skilt eller får barn utenfor ekteskap (begge deler skjedde i min nærmeste familie) blir utstøtt og forsøkt "reddet" tilbake på den smale sti.

Men stort sett så opplevde jeg at det var ment godt, bare at virkemidlene var litt gammeldagse og håpløse.

På 70 tallet tiltrakk adventistene seg mange gærne purister som drev og fastet i 40 dager, som Jesus osv. Jeg vet ikke om det er slik ennå.

Du har rett i at barna blir svært involvert i gudstjenestene. Mine minnner fra sabbatsskolen er bare gode; med flanellograf og morsomme historier fra det gamle testamentet. Mine foreldres erfaringer fra bibelstuder for de unge voksne er ikke så gode. Der var det mye mer skam og inndoktrinering.

Mange i min familie har gått på Tyrifjord skole, og de har ulike erfaringer derfra. Noen fant seg godt til rett i den friluftsbaserte sunne ungdomskulturen, andre følte seg hemmet og innestengt.

Hmmm.

Sønnen min, som ikke er kristen selv, trives så godt i miljøet der at han insisterer på å gå på Tyrifjorden. Jeg er skeptisk, men han er så gira på det at han jobber mye for å få gode karakterer for å komme dit. Han har mange venner der og vil være sammen med dem.

Selv elsker han cola og så lenge han drikker det og spiser bacon og svinestek med velbehag føler jeg meg jo litt trygg da...

Han blir nok ikke en del av den indre krets i menigheten så lenge han har oss skeptikere utafor som ballast.

Det er vel ikke det verste en tenåring kan finne på tenker jeg.

[heidin]

Jeg har en annen type erfaring fra dette, jeg jobbet som styrer i en barnehage hvor et par av barna var Jehovas Vitner.

Tilsynelatende var det ikke store forskjellene mellom disse og de andre barna i begynnelsen, men det kom etterhvert frem at dissa barna måtte leve helt anderledes enn alle andre barn der.For eksempel fortalte det eldste barnet ofte om møtene de hadde vært på i helgen og disse hørtes ut som alt annet enn hva vi andre ville utsatt våre barn for. Det ble fortalt om teaterstykker hvor steining var en del av skuespillet "de som var på scenen fikk mange steiner på seg og døde, og det kom fullt av blod, men etterpå var de helt levende igjen" etc. Minste som var med og så dette var da 2 år gammel. Videre fikk dissse ungene huden full av kjeft når de kom hjem og fortalte at de hadde vært med og laget julepynt i barnehagen. "Jehova liker ikke engler og nisser" hadde de fått beskjed om, og mor hadde kastet alt i søppelen. Det ironiske er at foreldrene sa til oss personalet at barna godt kunne være med på å lage slike ting i barnehagen, det så de på som motorisk utviklende etc, men at de ikke kom til å pynte med det hjemme. Så fikk barna altså høre når de var alene uten oss. Samme med bursdager og feiringer, "hvis jeg feirer bursdag, kommer jeg til å dø" etc, fikk vi høre av en 5 åring.

Det jeg synes er så ironisk med å ikke feire bursdag, var jo at disse barna hadde noe annet som de kalte "selskap" som var akkurat som en vanlig fødselsdagsfeiring hvor de ba andre barn, spiste pølser og kake og fikk gaver. Bare at dette selskapet ble holdt litt etter fødselsdagsdatoen isteden.

Synes det var synd å se hvor anderledes disse barna selv følte seg, man både så og hørte at spesielt de eldste hadde et savn da de satt og hørte på alle de andre barna som fortalt om 17 mai feiringer, bursdagfester som alle de andre hadde fått være på, julaften, nissen, påskeegg og alt annet.Det eldste barnet vi hadde der som var med i sekten satt livlig og diktet opp historier om både julenissen som hadde vært på besøk med gaver, påskeharen og andre ting for å ha noe å komme med i samlingsstundene etter en høytid; alle de andre barna hadde jo opplevd så mye.

Jeg tror ikke at disse barna går upåvirket hen av å være oppdratt i en sekt, jeg tror de er veldig bevisste på at de er anderledes og at de føler ubehag ved det når de er små, i nærheten av "vanlige" barn. Tror det tar mange år før de føler at det er helt naturlig å føye seg etter sektens regler, uten at de føler at de skiller seg ut.

[fuji1365380447]

Hmmm.

Sønnen min, som ikke er kristen selv, trives så godt i miljøet der at han insisterer på å gå på Tyrifjorden. Jeg er skeptisk, men han er så gira på det at han jobber mye for å få gode karakterer for å komme dit. Han har mange venner der og vil være sammen med dem.

Selv elsker han cola og så lenge han drikker det og spiser bacon og svinestek med velbehag føler jeg meg jo litt trygg da...

Han blir nok ikke en del av den indre krets i menigheten så lenge han har oss skeptikere utafor som ballast.

Det er vel ikke det verste en tenåring kan finne på tenker jeg.

For ikke så lenge siden så møtte jeg en fyr på min egen alder (ca 30) som også hadde gått på Tyrifjord uten at han var kristen eller en del av menigheten.

Han sa at det hadde vært et utmerket sted å gå på skolen, og at det eneste han merket til at det var en adventistskole var at de hadde morgenandakt...

Så jeg tror du kan la sønnen din gå der uten frykt!

[Pils]

fuji1365380447 skrev (På 4/19/2005 den 9.18):

Jeg vet ikke om Syvende Dags Adventister "gjelder" som en sekt?

 

Men det var der jeg vokste opp. Ingen av familien min er medlemmer eller aktive i menigheten lenger, og for meg har det ikke vært traumatisk. For min far har det nok vært en lengre prosess og frigjøre seg fra de ekstreme reglene som ligger i menigheten.

 

For meg er denne bakgrunnen mer en eksotisk ting jeg underholder i selskapslivet med. Og så gjør det at jeg er mer bevandret i bibelen og religionshistorie enn andre enn mine venner.

 

Men det at det ikke er traumatisk for meg, handler nok om at jeg aldri følte meg presset til å tro på noe, eller gjøre noe som jeg ikke følte var riktig.

 

Det var bare en del av familiekulturen.

SDA står IKKE på sekt listen faktisk på oppremset sekter i Norge...   Så SDA er ikke en sekt  ,  ingen kleskode osv bare å komme ...

SDA er nøye på de ti bud og er nøye med ikke Jobbe på sabbaten.  God sabbat,  hilsen medlem i SDA.   Jeg har kommet fra utsiden og inn og opplever ikke reglene som ekstreme. 

Er jo avholds person og spiser ikke svin og skalldyr, men ser jo ikke på det som et problem. 

Har vel hørt at de var strengere på regelene sine før så er kanskje det da for de som har opplevd slike problemer i menigheten...  

[Pils]

Gjest eks-jehovas-vitne skrev (På 4/19/2005 den 9.08):

Er det noen her som har vært med i en sekt som barn? Altså at foreldrene var medlem, slik at du har måttet vært med på møter, måtte følge troen osv?

 

Er dere fortsatt med der i dag? Hvorfor?

 

Om du ikke er med i dag; hva gjorde det med deg som menneske at du vokste opp i en sekt?

Jehovas vitner står skrevet opp på den sekt lista jeg snakker om samme gjør Mormonerene og flere andre også...