Klarer dere å avslutte samtaler med telefonselgere uten å legge på røret først

[bugge -jenta]

Hei!

Som sykemeldt i maaange år, har jeg vært så "heldig " å få med meg hvor mange telefonselgere som faktisk prøver å få tak i meg i løpet av en uke, og det er ikke få.

Ring Brønnøysundregisteret og registrer at du ikke vil ha salgstelefoner, "tiggertelefoner" fra veldedige organisasjoner osv. Sistnevnte kan en støtte gjennom annet enn over telefonen. De eneste du ikke kan reservere deg for er de du har støttet før, eller hatt et forhold til. De må du selv si til neste gang de ringer at de skal fra nå av stryke deg fra listen deres, fordi du er ikke interessert i å kjøpe og støtte over telefon, er handikappet og ikke vil ha mange telefoner( den siste funker bra).Det er akkurat som det går opp for noen at de kanskje plager folk med dette. Etter tre måneder skal alle ha oppdatert listene sine mot Brønnøysundregisteret.

Da kan du neste gang si du har reservert deg, og be om respekt for det, deretter legge på røret.

(NB! Alle i huset må registrere seg, ellers får en ev. mann alle telefoner i neste omgang)

Vh bugge.

[Gjest togli]

*gisper* ER du død? har vi en død person her på DOL?

jobbet en periode på hjemmet for døve. en eldre tante gispet da jeg fortalte hvor jeg jobbet hen.Hun trodde jeg drev med obduksjon og sånn og syntes at jeg burde finne meg en langt hyggeligere sommerjobb

utrolig hva folk kan misforstå

Hehe!!

Jeg har også jobbet på Hjemmet for døve! Var vel der i fem uker eller noe sånt. Sommerjobb i studietiden, så det begynner å bli endel år siden. Hmm, helt på begynnelsen av 90-tallet en gang..

[Nikki]

Bare legger på jeg. Skikkelig uhøflig, men jeg gidder ikke bruke tida mi på å høre.

[soleil]

he he:)

Husker at det var en selger som ville overtale meg til å begynne med Netcom. Jeg sa at jeg hadde Teletopia og var veldig fornøyd med det. Det var han faktisk helt enig i

det tror jeg var første gangen jeg har opplevd at selgeren ikke prøvde å argumentere med meg.

Ikke så lett å prøve å selge noe som du vet du ikke ville valgt selv kanskje?

Jeg jobba hos telenor med kontorarbeid en periode og de som dreiv med salg over telefon prøvde ikke akkurat å overtale chess-kundene til å bytte til telenor,nei. De innrømte at de ikke var billigst, men prøvde å fokusere på kundeservice etc.

[hare1365380455]

Svigerinna mi har gjort det.

Jeg venter bare på neste gylne anledning

Får sjelden selgere på tråden, men hvis det dukker opp en, skal jeg prøve det. *s*

Sist en telefonselger ringte snakket hun kjempefort (som om hun leste opp noe), og hvorfor må de ringe om kvelden? Irriterende.....

[Gjest Timari]

Hehe!!

Jeg har også jobbet på Hjemmet for døve! Var vel der i fem uker eller noe sånt. Sommerjobb i studietiden, så det begynner å bli endel år siden. Hmm, helt på begynnelsen av 90-tallet en gang..

jeg hadde noen vakter på psykogeriatrisk for noen uker siden. Men det ble for lang vei for meg, så jeg måtte se meg om etter en annen jobb. Men har veldig lyst til å jobbe der igjen hvis helsa tillater det:)

[Gjest Timari]

Hehe!!

Jeg har også jobbet på Hjemmet for døve! Var vel der i fem uker eller noe sånt. Sommerjobb i studietiden, så det begynner å bli endel år siden. Hmm, helt på begynnelsen av 90-tallet en gang..

jeg har forstått det slik at du er veldig flink til å munnavlese hørende. og du skriver veldig bra også. Er du et slags uvanlig "eksemplar"? De fleste døve jeg kjenner har store problemer med å skrive bra norsk og å munnavlese( noe som jo er veldig vanskelig) hvis man ikke har hørt før.

Så hva er grunnen til at du er så flink til å skrive og munnavlese?

håper du har lyst til å svare på spørsmålet mitt

mvh

[Gjest Timari]

Sist en telefonselger ringte snakket hun kjempefort (som om hun leste opp noe), og hvorfor må de ringe om kvelden? Irriterende.....

Det som ofte er frusterende er at det ofte ikke kommer frem med en gang at det er snakk om telefonsalg. Når fyren først begynte å prate så fremstilte han det som om jeg var så heldig og bli utvalgt til å motta noe. Og jeg lurte på om det var en konkurranse jeg hadde vunnet. Så skjønte jeg at disse bøkene innbar noen forpliktelser.

jeg sa at jeg hadde erfaring med at det som hørtes for godt ut til å være sant som regel var det

og hva slags utvalg er det blant de bøkene som har en verdi på opp til 1000 kroner? Bare drittbøker som de ikke får solgt likevel?

[Gjest togli]

jeg har forstått det slik at du er veldig flink til å munnavlese hørende. og du skriver veldig bra også. Er du et slags uvanlig "eksemplar"? De fleste døve jeg kjenner har store problemer med å skrive bra norsk og å munnavlese( noe som jo er veldig vanskelig) hvis man ikke har hørt før.

Så hva er grunnen til at du er så flink til å skrive og munnavlese?

håper du har lyst til å svare på spørsmålet mitt

mvh

Jeg lærte ikke talespråk på naturlig måte, så moren min øvde på hvert eneste ord sammen med meg. Heldigvis var jeg lærevillig, har godt språkøre(?) og likte godt å trene, hvis ikke hadde dette nok ikke vært særlig lurt...Moren min var flink til å lære meg talespråk gjennom lek og i tillegg fikk jeg jo masse oppmerksomhet ;-)

Jeg kan huske at hun faktisk lærte meg banneord, slik at jeg skulle forstå at slike ord var stygge! *ler*

På tross av hva legene mener er mulig, oppfatter jeg ganske godt lyd ved hjelp av høreapparatene. Jeg klarer å kontrollere egen stemme og oppfatter tonefall til en viss grad. Selv synes jeg det er verre å oppfatte folk med høyhalset genser, da adamseplet gir en viss pekepinn om tonefallet. Høres sikkert veldig snålt ut, men jeg tuller altså ikke:-)

Jeg begynte å lese veldig tidlig, så bøkene banet vei for mye informasjon jeg ikke fikk inn på en naturlig måte. Stor var den dagen jeg klarte å lese teksten på TV før den forsvant! Da var jeg ca 5-6 år gammel.

Pga at jeg har talespråk, er det jo naturlig at skriftspråket også går ganske greit.

Jeg vil få understreke at tegnspråk er det eneste språket som er 100 % tilgjengelig for meg. Uten tegnspråk hadde jeg f.eks. ikke hatt den utdanningen jeg har idag (måtte bruke tolk under utdanning). Først når jeg lærte tegnspråk følte jeg meg "hel". Jeg fant min identitet og følte meg helt normal. Før jeg lærte tegnspråk skikkelig, følte jeg meg utenfor både i hørende og døve miljøer. Nå har jeg en fot i hver leir (om enn litt stødigere i døveleiren ;-)).

[favn]

Jeg lærte ikke talespråk på naturlig måte, så moren min øvde på hvert eneste ord sammen med meg. Heldigvis var jeg lærevillig, har godt språkøre(?) og likte godt å trene, hvis ikke hadde dette nok ikke vært særlig lurt...Moren min var flink til å lære meg talespråk gjennom lek og i tillegg fikk jeg jo masse oppmerksomhet ;-)

Jeg kan huske at hun faktisk lærte meg banneord, slik at jeg skulle forstå at slike ord var stygge! *ler*

På tross av hva legene mener er mulig, oppfatter jeg ganske godt lyd ved hjelp av høreapparatene. Jeg klarer å kontrollere egen stemme og oppfatter tonefall til en viss grad. Selv synes jeg det er verre å oppfatte folk med høyhalset genser, da adamseplet gir en viss pekepinn om tonefallet. Høres sikkert veldig snålt ut, men jeg tuller altså ikke:-)

Jeg begynte å lese veldig tidlig, så bøkene banet vei for mye informasjon jeg ikke fikk inn på en naturlig måte. Stor var den dagen jeg klarte å lese teksten på TV før den forsvant! Da var jeg ca 5-6 år gammel.

Pga at jeg har talespråk, er det jo naturlig at skriftspråket også går ganske greit.

Jeg vil få understreke at tegnspråk er det eneste språket som er 100 % tilgjengelig for meg. Uten tegnspråk hadde jeg f.eks. ikke hatt den utdanningen jeg har idag (måtte bruke tolk under utdanning). Først når jeg lærte tegnspråk følte jeg meg "hel". Jeg fant min identitet og følte meg helt normal. Før jeg lærte tegnspråk skikkelig, følte jeg meg utenfor både i hørende og døve miljøer. Nå har jeg en fot i hver leir (om enn litt stødigere i døveleiren ;-)).

Jeg har aldri tenkt på at ikke døve / sterkt tunghørte ikke skulle ha like bra skriftspråk som hørende. Er det 'vanligere' at de ikke har det?

[morsan]

Vi tar naturlig nok ikke telefonen når det ringer på vanlig telefon (vi er døve). Nå har imidlertid ungene blitt så store at de gjerne tar telefonen.

Selgeren spør om å få snakke med pappa og datteren min sier at pappa er døv så han kan ikke snakke i telefonen. Hun har en tendens til å snakke litt fort og utydelig i telefonen, så av og til tror jeg selgeren oppfatter det som om pappaen ikke kan ta tlf fordi han er død...

Selgeren pleier alltid å bli stum en kort stund før han spør etter mammaen hennes. Hun sier da at mamma også er døv (død?). Da har selgeren som oftest mista munn og mæle så det skjer ikke rent ofte at han er den første som legger på ;-)

I en litt annen gate:

Hørte om en historie der moren i familien var flyvertinne og faren var forsvarsadvokat, hvilket betød at han ofte hadde møte med klientene sine som satt i fengsel.

Barnet hadde svart til noen som ringte at mamma er ut og flyr og pappa er i fengsel! *he he*

[morsan]

"Vi har reservert oss mot telefonsalg"

Virker selv om du ikke har reservert deg mot telefonsalg! :-)

Norsk gallup (eller hvem det nå er) er også grei, for de skal alltid snakke med den i huset som er over 18 år og sist hadde bursdag. Ettersom jeg har bursdag bare to uker før mannen min, så har han hatt bursdag sist i 11,5 mnd av året! *he he*

[Gjest togli]

Jeg har aldri tenkt på at ikke døve / sterkt tunghørte ikke skulle ha like bra skriftspråk som hørende. Er det 'vanligere' at de ikke har det?

Ja, for de fleste døve er det nok vanskelig å få et "perfekt" skriftspråk. Tegnspråk har en helt annen grammatikk enn norsk. Vi har f.eks. ikke bøyningsformer på samme måte som i norsk.

Når vi skal si "jentene leker", bruker vi munnstillingen "jente leke" og viser flertallsform ved hjelp av pekninger. Når man da ikke har tilgang på talespråket, må man lære slike ting ved å f.eks. lese mye bøker.

I bøker er det ofte mange kompliserte ord man naturlig nok ikke har hørt før. Man har tegn for det samme ordet, men kanskje en helt annen munnstilling. Man kobler derfor ikke det aktuelle tegnet til det aktuelle ordet. Problemet blir da at man kanskje ikke gidder å lese særlig mye og dermed får man heller ikke trening..

Man kan prøve å forestille seg hvordan det ville være å begynne på skolen og aldri ha hørt et eneste norsk ord. Plutselig skal man begynne å lære å skrive ord man aldri har, eller kommer til å høre. Man kan ikke lære å skrive ved hjelp av å gjenkjenne bokstavlydene, men må pugge hvert eneste norske ord.

Norsk er også vanskelig med alle sine grammatiske finurligheter. Ikke alt er like lett å forstå heller. Hvorfor er "hus" f.eks. intetkjønn? Når man hører vet man det intuitivt. Man vet at det heter "et hus" og ikke "en hus". Vi døve er nødt til å pugge dette.

Håper du ble litt klokere )

[Gjest togli]

I en litt annen gate:

Hørte om en historie der moren i familien var flyvertinne og faren var forsvarsadvokat, hvilket betød at han ofte hadde møte med klientene sine som satt i fengsel.

Barnet hadde svart til noen som ringte at mamma er ut og flyr og pappa er i fengsel! *he he*

*ler* ))

[morsan]

Ja, for de fleste døve er det nok vanskelig å få et "perfekt" skriftspråk. Tegnspråk har en helt annen grammatikk enn norsk. Vi har f.eks. ikke bøyningsformer på samme måte som i norsk.

Når vi skal si "jentene leker", bruker vi munnstillingen "jente leke" og viser flertallsform ved hjelp av pekninger. Når man da ikke har tilgang på talespråket, må man lære slike ting ved å f.eks. lese mye bøker.

I bøker er det ofte mange kompliserte ord man naturlig nok ikke har hørt før. Man har tegn for det samme ordet, men kanskje en helt annen munnstilling. Man kobler derfor ikke det aktuelle tegnet til det aktuelle ordet. Problemet blir da at man kanskje ikke gidder å lese særlig mye og dermed får man heller ikke trening..

Man kan prøve å forestille seg hvordan det ville være å begynne på skolen og aldri ha hørt et eneste norsk ord. Plutselig skal man begynne å lære å skrive ord man aldri har, eller kommer til å høre. Man kan ikke lære å skrive ved hjelp av å gjenkjenne bokstavlydene, men må pugge hvert eneste norske ord.

Norsk er også vanskelig med alle sine grammatiske finurligheter. Ikke alt er like lett å forstå heller. Hvorfor er "hus" f.eks. intetkjønn? Når man hører vet man det intuitivt. Man vet at det heter "et hus" og ikke "en hus". Vi døve er nødt til å pugge dette.

Håper du ble litt klokere )

Jeg hadde heller aldri tenkt på at det er vanskelig for mange døve å ha et godt skriftspråk! Men det har ihvertfall du, og jeg ble MYE klokere av innlegget ditt! :-)

Ps: dette med at f.eks. hus er intetkjønn er ikke gitt for hørende heller, men det er klart at vi får det inn etterhvert ved å høre hva voksne sier. Men mange barn gjør feil med en - ei - et.

Og så husker jeg fra da jeg lærte tysk at det var dritvanseklig, for de har også tre "kjønn", som ikke nødvendigvis sammenfaller med norsk. Jente er f.eks. intetkjønn på tysk.... ;-)

[Gjest togli]

Jeg hadde heller aldri tenkt på at det er vanskelig for mange døve å ha et godt skriftspråk! Men det har ihvertfall du, og jeg ble MYE klokere av innlegget ditt! :-)

Ps: dette med at f.eks. hus er intetkjønn er ikke gitt for hørende heller, men det er klart at vi får det inn etterhvert ved å høre hva voksne sier. Men mange barn gjør feil med en - ei - et.

Og så husker jeg fra da jeg lærte tysk at det var dritvanseklig, for de har også tre "kjønn", som ikke nødvendigvis sammenfaller med norsk. Jente er f.eks. intetkjønn på tysk.... ;-)

Godt du skjønte det :-)

Det er jo slik at hørende barn får flere år på seg til å lære slike regler før de skal begynne å skrive. Døve elever må lære ordbildene, bøyningene, bokstavene og alt annet på en gang. Jammen ikke lett...

Jeg hadde også tysk på skolen *grøss* ;-)

[favn]

Ja, for de fleste døve er det nok vanskelig å få et "perfekt" skriftspråk. Tegnspråk har en helt annen grammatikk enn norsk. Vi har f.eks. ikke bøyningsformer på samme måte som i norsk.

Når vi skal si "jentene leker", bruker vi munnstillingen "jente leke" og viser flertallsform ved hjelp av pekninger. Når man da ikke har tilgang på talespråket, må man lære slike ting ved å f.eks. lese mye bøker.

I bøker er det ofte mange kompliserte ord man naturlig nok ikke har hørt før. Man har tegn for det samme ordet, men kanskje en helt annen munnstilling. Man kobler derfor ikke det aktuelle tegnet til det aktuelle ordet. Problemet blir da at man kanskje ikke gidder å lese særlig mye og dermed får man heller ikke trening..

Man kan prøve å forestille seg hvordan det ville være å begynne på skolen og aldri ha hørt et eneste norsk ord. Plutselig skal man begynne å lære å skrive ord man aldri har, eller kommer til å høre. Man kan ikke lære å skrive ved hjelp av å gjenkjenne bokstavlydene, men må pugge hvert eneste norske ord.

Norsk er også vanskelig med alle sine grammatiske finurligheter. Ikke alt er like lett å forstå heller. Hvorfor er "hus" f.eks. intetkjønn? Når man hører vet man det intuitivt. Man vet at det heter "et hus" og ikke "en hus". Vi døve er nødt til å pugge dette.

Håper du ble litt klokere )

Veldig, veldig klokere. Tusen takk for briefingen igjen!

:-)