Jeg syns dette er rart, å skrive her mener jeg;

[mjamja]

men nå er jeg bare nødt. Jeg lurer på en ting bare. Jeg er 20 år og liker egentlig ikke skrive til slike forum men jeg føler jeg må..

Uansett.. til poenget! For å gå rett på sak; jeg føler jeg holder på å bli rar i hodet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det men jeg kan jo si DET at, det er som om jeg har en videospiller i hodet som spiller samtaler og "episoder" av hendelser som har skjedd og KAN skje med meg! Skjønner? Og det som plager meg mest er at det er så negativt.

La meg gi et eksempel; Hvis jeg har en avtale med feks. tannlegen, så kan jeg spille hele samtalen i hodet om alt det forferdelige som kan skje, om og om igjen, helt til at det nesten blir virkelig. Det ender med at jeg utsetter timen, eller ikke drar i det hele tatt..

Jeg vet ikke om jeg har klart å beskrive det godt nok, men håper noen der ute kan komme med et forslag..

[Gjest Snoopy83]

Det er helt naturlig å ha slike "filmer", tror de aller fleste har det.

Men det er jo ikke helt bra om det blir så hyppig og ekte at du ikke tørr å gå gjennomføre ting som å gå til tannlegen.

Du har nok fått litt angst. Ikke for spesielle ting, men for generelle ting.

Det er ikke noe alvorlig tilfelle, men det kunne nok lønne seg å søke terapi for dette, for det hemmer deg jo i livet (og meningen med terapi er jo å kurere deg), og det er ingen som vet om det blir verre eller ikke heller, om du ikke gjør noe med det.

=)

[mjamja]

Det er helt naturlig å ha slike "filmer", tror de aller fleste har det.

Men det er jo ikke helt bra om det blir så hyppig og ekte at du ikke tørr å gå gjennomføre ting som å gå til tannlegen.

Du har nok fått litt angst. Ikke for spesielle ting, men for generelle ting.

Det er ikke noe alvorlig tilfelle, men det kunne nok lønne seg å søke terapi for dette, for det hemmer deg jo i livet (og meningen med terapi er jo å kurere deg), og det er ingen som vet om det blir verre eller ikke heller, om du ikke gjør noe med det.

=)

Tusen takk for raskt svar

Jeg må vel si at jeg ikke har så veldig lyst til å gå i terapi for dette.. Finnes det noen metoder om hvordan jeg kan prøve å "kontrollere innslagene" ?

[Gjest Snoopy83]

Tusen takk for raskt svar

Jeg må vel si at jeg ikke har så veldig lyst til å gå i terapi for dette.. Finnes det noen metoder om hvordan jeg kan prøve å "kontrollere innslagene" ?

Når du har angst, så må du aldri gi etter for angsten. Du kan ikke si til deg selv: "huff, dette er ikke særlig behagelig, vi tar det i morgen eller neste uke istedet".

For da vil problemene bare øke. Du må selvsagt ikke tvinges til tingene. De bør gjennomføres vha eget initiativ og vilje.

Om tingen er for vanskelig og du ikke klarer det, så får du bare prøve deg på lettere ting først.

Selv om du ikke ønsker å gå i terapi, så kan det være en fordel med en god venn å snakke om tingene med. Med denne kan du drøfte sannsynligheten av det angstfulle som skjer i "filmene" dine, og hvis vennen din er "smart" på dette, vil det sannsynligvis virke beroligende.

Bare pass på at du kjenner vedkommende godt. Det er ikke alle som har reflektert så veldig mye rundt dette her, og man kan ende opp med å få seg en på trynet om en legger ut om unormalitetene sine. =)

Men jeg tror ikke det er så mange av dem.

Når det gjelder strategier for å dempe filmene, har jeg egentlig ikke peiling. Det finnes metoder for å arrestere uønskede tanker, men dette er vanskeligere greier etter hva jeg forstår og krever mye trening (og dette må du helt sikkert ha hjelp av en terapeut til).

Men du kan jo prøve litt enklere ting, som f.eks. sette på noe god musikk, ringe en venn, støvsuge stuen, bake brød... prøv deg frem til du finner noe som hjelper.

=)

[marlenexxx27]

Tusen takk for raskt svar

Jeg må vel si at jeg ikke har så veldig lyst til å gå i terapi for dette.. Finnes det noen metoder om hvordan jeg kan prøve å "kontrollere innslagene" ?

Det er ikke sikkert du må i terapi for dette... Det kommer an på hvor mye det egentlig hemmer deg i dagliglivet ditt.

Livet er vanskelig, og alle har problemer av ett eller annet slag. Det betyr ikke at man trenger terapi fordet.