tigertrollet Skrevet 7. mai 2005 Skrevet 7. mai 2005 Jeg har ikke vært flink til å gråte opp igjennom årene. Men det løsnet etter en operasjon i USA for et år siden av en eller annen grunn (antakelig påkjenningen). Det var skremmende, men føltes veldig sunnt! Jeg har nemlig følt meg kald som nesten ikke har klart å gråte, bli rørt osv Så plutselig satt jeg der på et hotellrom i USA og grein og grein over amerikanske episoder av Idol, Ungkaren og sånt..*s* Siden da har jeg følt meg mer normal. Det er godt å føle noe! De siste par ukene har jeg grått mer eller mindre hver dag tenker jeg. Og det er fordi jeg måtte gi slipp på jobben min og innse at den ble for krevende. Det satt veldig langt inne, og jeg har grått hver gang jeg forteller om den til andre. Jeg tror uansett at det er viktig å få det ut. Jeg hadde stengt så mye vonde ting inne i så mange år at når det brast var det en lettelse... (jeg har også hørt om folk som oppsøker ukjente folks begravelse bare for å kunne gråte, fordi i en begravelse er det alment akseptert å gråte...det er trist synes jeg, men kanskje forståelig for noen.) 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 8. mai 2005 Skrevet 8. mai 2005 Onsdag, da jeg fant ut at en gammel bekjent var død. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.