NHD - vær så snill!!!PTSD etter operasjon?

[firebird1365380441]

Kan man få en PTSD etter at en operasjon fikk store konsekvenser?

Jeg hadde en operasjon for snart 1 mnd siden, i magen/bekkenet, som gikk galt i det en arterie ble punktert og sprakk under operasjonen.Legene har kalt det et "hendelig uhell", men for meg raste omtrent hele verden sammen.Jeg synes ennå livet er vanskeligere enn det var før operasjonen, selv om selve borderline diagnosen min er i ferd med å bli bedre.Noe er forandret, og jeg gråter mye og plutselig, uten noen "god grunn", våkner midt på natta og tror at jeg ligger på operasjonsbordet og skal dø....sånne ting.Har fått mer angst enn før.Ser "farlighet" i det meste.Er redd dette skal vedvare, lenge.

Fikk flere fysiske komplikasjoner pga det "hendelige uhellet" - mistet flere liter blod og måtte ha flere blodtransfusjoner, fikk en langvarig infeksjon med crp på over 400, noe som varte i nærmere 2 uker.Ble også reoperert, en operasjon som bare var delvis vellykket.I tillegg ble jeg lagt inn for observasjon pga feber og smerter sist helg og da ble jeg påført anafylaktik sjokk fordi jeg fikk et medikament jeg er allergisk mot, noe som STOD SKREVET i journalen/medisinkardex.Men sykepleieren som ga det glemte å se i medisinkardexen...

Jeg er redd, fortvila og ikke så lite forbanna...og er redd jeg ikke skal bli meg selv igjen, den jenta jegvar før operasjonen.Føler at jeg syter når jeg snakker med helsepersonell om det...jeg ville jo opereres selv.Men hadde jo ingen anelse om at det kunne gå så galt.skal søke om erstattning hos NPS, men tviler på at det går igjennom.Legene kaller det jo bare et hendelig uhell.For min del har dt vært og er fortsatt en katastrofe.Noe inni hodet mitt er borte...og jeg finner det ikke igjen.

Sukk og stønn( ler litt av meg selv...æ e passe rar,da....)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Foreløpig er det per definisjon ikke en PTSD.

Med PTSD mener en senvirkningene etter alvorlige traumer.

Foreløpig er du i en krisereaksjon.

[firebird1365380441]

Foreløpig er det per definisjon ikke en PTSD.

Med PTSD mener en senvirkningene etter alvorlige traumer.

Foreløpig er du i en krisereaksjon.

Krisesituasjon,ja.Men hva i )/&¤!"¤&T/(=?(unnskyld....)gjør jeg med det?Jeg er så sliten, både psykisk og fysisk.Har fått vival fra legen min på sykehusetder jeg ble operert, men vil egentlig ikke bruke det.Er så redd for å bli avhengig.Går dessuten på høye doser av Tramadol og Paralgin Forte, noe jeg omtrent er pokka nødt til å ta hvis jeg skal komme meg gjennom dagene.Er sikker på at jeg er avhengig allerede...

Hva gjør man med sånne krisesituasjoner?Er det noe å gjør enn å vente på "bedre vær"?Finnes det andre måter å føle seg bedre på enn å putte i seg piller?( noen av de trenger jeg jo dessverre ennå ).Pga alle komplikasjonene jeg hadde er jeg helt "vridd", føler meg som overkjørt av et tog, minst.Og da er det ike særlig enkelt å få det psykiske på beina igjen, heller...

Tror jeg graver meg ned under dyna og later som at jeg ikke lenger er meg........sorry....blir bare så lei meg og ..sint, faktisk.Er det ok å være sint?Vet ikke hvem eller hva jeg egentlig er sint på.....

Huff, dette blir bare rot.Håper du bærer over med meg. :{

[frosken]

Krisesituasjon,ja.Men hva i )/&¤!"¤&T/(=?(unnskyld....)gjør jeg med det?Jeg er så sliten, både psykisk og fysisk.Har fått vival fra legen min på sykehusetder jeg ble operert, men vil egentlig ikke bruke det.Er så redd for å bli avhengig.Går dessuten på høye doser av Tramadol og Paralgin Forte, noe jeg omtrent er pokka nødt til å ta hvis jeg skal komme meg gjennom dagene.Er sikker på at jeg er avhengig allerede...

Hva gjør man med sånne krisesituasjoner?Er det noe å gjør enn å vente på "bedre vær"?Finnes det andre måter å føle seg bedre på enn å putte i seg piller?( noen av de trenger jeg jo dessverre ennå ).Pga alle komplikasjonene jeg hadde er jeg helt "vridd", føler meg som overkjørt av et tog, minst.Og da er det ike særlig enkelt å få det psykiske på beina igjen, heller...

Tror jeg graver meg ned under dyna og later som at jeg ikke lenger er meg........sorry....blir bare så lei meg og ..sint, faktisk.Er det ok å være sint?Vet ikke hvem eller hva jeg egentlig er sint på.....

Huff, dette blir bare rot.Håper du bærer over med meg. :{

Det banale rådet er jo å ta en dag av gangen, og gjøre det beste ut av den.

Bruk støtteapparatet ditt til å planlegge dagene og forsøk å gjennomfør planene (som ikke bør være urealistiske!).

Prøv å ikke la denne tøffe opplevelsen bli en undskyldning for regresjon og ny symptomdannelse.

Historien din er forøvrig en påminnelse til alle som innbiller seg at operasjoner og narkose er risikofritt...

[Gjest gladmor]

Krisesituasjon,ja.Men hva i )/&¤!"¤&T/(=?(unnskyld....)gjør jeg med det?Jeg er så sliten, både psykisk og fysisk.Har fått vival fra legen min på sykehusetder jeg ble operert, men vil egentlig ikke bruke det.Er så redd for å bli avhengig.Går dessuten på høye doser av Tramadol og Paralgin Forte, noe jeg omtrent er pokka nødt til å ta hvis jeg skal komme meg gjennom dagene.Er sikker på at jeg er avhengig allerede...

Hva gjør man med sånne krisesituasjoner?Er det noe å gjør enn å vente på "bedre vær"?Finnes det andre måter å føle seg bedre på enn å putte i seg piller?( noen av de trenger jeg jo dessverre ennå ).Pga alle komplikasjonene jeg hadde er jeg helt "vridd", føler meg som overkjørt av et tog, minst.Og da er det ike særlig enkelt å få det psykiske på beina igjen, heller...

Tror jeg graver meg ned under dyna og later som at jeg ikke lenger er meg........sorry....blir bare så lei meg og ..sint, faktisk.Er det ok å være sint?Vet ikke hvem eller hva jeg egentlig er sint på.....

Huff, dette blir bare rot.Håper du bærer over med meg. :{

Har vært i alvorlig krisesituasjon.

Jeg skrev. Skrev og skrev, gråt og skrev litt til. Etter hvert som jeg skrev ble jeg flinkere til å åpne meg mer. Og skrev litt til. Etter hvert som jeg leste det jeg hadde skrevet, fikk jeg noen a-ha opplevelser. Om at ting hadde gått så bra som det kunne gått etc. Og det å selv få slike aha opplevelser føltes som å få et vindpust av FRIHET fra vonde følelser.

Jeg skrev meg ut av det. Jobbet med teksten, og den ble faktisk veldig fin til slutt. Da jeg var ferdig med teksten, var jeg ferdig med krisen også.

kunne dette ha hjulpet deg også?

[Gjest kanutta]

Krisesituasjon,ja.Men hva i )/&¤!"¤&T/(=?(unnskyld....)gjør jeg med det?Jeg er så sliten, både psykisk og fysisk.Har fått vival fra legen min på sykehusetder jeg ble operert, men vil egentlig ikke bruke det.Er så redd for å bli avhengig.Går dessuten på høye doser av Tramadol og Paralgin Forte, noe jeg omtrent er pokka nødt til å ta hvis jeg skal komme meg gjennom dagene.Er sikker på at jeg er avhengig allerede...

Hva gjør man med sånne krisesituasjoner?Er det noe å gjør enn å vente på "bedre vær"?Finnes det andre måter å føle seg bedre på enn å putte i seg piller?( noen av de trenger jeg jo dessverre ennå ).Pga alle komplikasjonene jeg hadde er jeg helt "vridd", føler meg som overkjørt av et tog, minst.Og da er det ike særlig enkelt å få det psykiske på beina igjen, heller...

Tror jeg graver meg ned under dyna og later som at jeg ikke lenger er meg........sorry....blir bare så lei meg og ..sint, faktisk.Er det ok å være sint?Vet ikke hvem eller hva jeg egentlig er sint på.....

Huff, dette blir bare rot.Håper du bærer over med meg. :{

Høres ut som du har fått deg en skikkelig trøkk!

Forståelig at du omtrent er i sjokk, og at det føles traumatisk.

Men er du ikke glad for at det tross alt gikk bra?

Du overlevde!

Du får ikke varig men!

Du er en tøffing !

Kan du ikke tenke positivt isteden for å fokusere på hvor galt det kunne ha gått?

Syns frosken ga deg gode råd!

[firebird1365380441]

Høres ut som du har fått deg en skikkelig trøkk!

Forståelig at du omtrent er i sjokk, og at det føles traumatisk.

Men er du ikke glad for at det tross alt gikk bra?

Du overlevde!

Du får ikke varig men!

Du er en tøffing !

Kan du ikke tenke positivt isteden for å fokusere på hvor galt det kunne ha gått?

Syns frosken ga deg gode råd!

Det er ikke det at jeg ikke er glad for å leve...selvsagt er jeg glad for å leve!!!!Har til og med ikke hatt en eneste suicidal tanke etter operasjonen, noe som jeg var redd jeg skulle få.

Hadde en fin 5 minutters prat med fastlegen min i dag.Han skal hjelpe meg med å skrive vedlegg til NPS og dessuten sa han noe sånt som at "vi skal nok få spøkelsene ut av hodet ditt i fellesskap".Det var kjempefint sagt, syns jeg.Dessuten skal han hjelpe meg med nedtrapping av de smertestillende b - preparatene, så jeg slipper unna de verste abstinensene.

Er glad for at jeg har en så flott fastlege!

Skal fådobbelttime der i neste uke og da skulle vi kun snakke om det som skjedde, så forhåpentligvis glir ting litt "bak i nakkeskinnet" etter hvert.

Er egentlig ganske ovenpå nå.Blir nelig et år eldre i morra.32 år!!!!!Hjjeeeelppp...Æ e i ferd med å bli ei gammal førkje!

Takk så mye til alle dere som svarte meg!

*smiler*

Er nok bare i sjokk....vet ikke hvorfor jeg er så ute av meg.Synes det høres sytete ut selv...

[firebird1365380441]

Det banale rådet er jo å ta en dag av gangen, og gjøre det beste ut av den.

Bruk støtteapparatet ditt til å planlegge dagene og forsøk å gjennomfør planene (som ikke bør være urealistiske!).

Prøv å ikke la denne tøffe opplevelsen bli en undskyldning for regresjon og ny symptomdannelse.

Historien din er forøvrig en påminnelse til alle som innbiller seg at operasjoner og narkose er risikofritt...

Narkosen gikk jo greit - har aldri hatt trøbbel med det - men det var jo operasjonen som ikke gikk bra...skal tenke meg veldig godt om før noe mer i MIN kropp skal opereres igjen!

Bortsett fra dette "sjokket" jeg er inne i nå, går det bra med det" andre" - du vet hva det er.Jeg er ikke innlagt, men kan lomme til psykehuset uten å dra innom legevakt osv hvis det blir akutt...men det blir det ikke...hehe...

Har det egentlig fint hjemme, alene, med pusen min, pc'en, musikk, skrivinga og malinga mi....SÅ DET GÅR FRAMOVER MED DE ANDRE TINGENE

Var "bare" dette feilskjæret ved opeasjonen - bokstavlig talt- som tok litt for mye av gnisten min.Det går nok bedre.Er glad for at jeg kan stikke innom her og "prate" fra meg.Godt å ha dere.

Hvordan går det med deg?Egentlig?

*Klem*