Psyk-sykepleier vs psykolog

[Gjest psyk av irriterende dame]

Hei!

Jeg lurer litt på hva forskjellen er på en psyk-sykepleier og en psykolog/psykiatrer. Grunnen til dette er at jeg ble fryktelig irritert tidligere idag ettersom dama virket fjåsete og nesten prakka antidepressiva på meg. Mistet igrunn litt respekt for ad da det nesten ikke krevde noen årsak for å få det. Det kan da umulig gi meg noen god hjelp å gå til ei dame som virkelig irriterer meg, og jeg er overbevist om at jeg selv kunne gjort en like god jobb om jeg hadde de riktige skjemaene å krysse av på. Jeg mener, hun telte jo høyt og tydelig etter hvordan jeg scor'te på skjemaene (kryssene hun satte etterhvert)og la konklusjonen etter det. Er jeg sær og utakknemmelig som synes dama var en dårlig spøk? Er det likedan med en psykolog? burde jeg egentlig skamme meg over irritasjonen min og ta til takke med den hjelpen jeg får? Hvordan utdannelse har egentlig psyk-sykepleiere? Kryss av på disse skjemaene, så skal jeg anerkjenne deg og helbrede deg med piller. Hurra

[Gjest NyttLiv]

Jeg burde kanskje endre tittelen, for jeg skal ikke svare deg på forskjellen, men jeg tror desverre at uansett hvem du går til så vil første timen være en time bestående av en hel masse skjema som skal fylles ut og som skåres etter antall kryss e.l.

Derfor vil jeg be deg gi dama en sjanse til. Dersom du alltid bytter terapeut etter en time fordi terapeutene ber deg krysse av på skjema vil du aldri komme langt. Jeg tror omtrent alltid førstetimen er slik. Så ta det med ro, gi det to timer til, og er du da fortsatt like frustrert kan du vurdere bytte.

Men det var bare min mening, da

[Gjest en annen]

Bruk av denne typen skåringsskjema er vanlig i psykiatrien i dag, og har lite å gjøre med at behandler er sykepleier.

Men det fins fortsatt behandlere som ikke jobber på denne måten.

Høres ut som dere har hatt en dårlig match, hvis ikke inntrykket bedrer seg bør du diskutere bytte av behandler. Hvis behandlingen ikke fungerer kan det være bedre med ingen behandling.

Og til slutt: Hvis du er ute etter å finne ut noe om deg selv, innsikt og dyptgripende forandring kan du etter min mening stort sett bare glemme det offentlige. De driver brannslukking vha. korttidssterapier/medisin. Noen unntak fins det nok, men stort sett er det beste å finne en privatpraktiserende behandler som man kommer overens med og som benytter metoder man har tro på.

[kie]

Psykiatrisk sykepleier har sykepleierutdanning + videreutdanning i psykisk helsearbeid. For å komme inn på videreutdanninga tror jeg du også må ha relevant erfaring fra jobb innen psykiatrien.

Altså 3 år høgskole for å bli sykepleier + arbeidserfaring + 1 års videreutdanning.

[Dorthe]

Bare så du kan irritere deg enda mer så heter det ikke psyk-sykepleier lenger, det heter psykmedarbeider. De har utdannelse innen helsesektoren, f.eks ergoterapeut, sosionom eller sykepleier og så tar de et påbyggningsår.

Hun jeg kjenner har i vært fall ingen ting å tilføre, hun er ergoterapeut og rydder som regel i papirene mine. Jeg har litt mye papir å holde styr på )

[frosken]

Bruk av denne typen skåringsskjema er vanlig i psykiatrien i dag, og har lite å gjøre med at behandler er sykepleier.

Men det fins fortsatt behandlere som ikke jobber på denne måten.

Høres ut som dere har hatt en dårlig match, hvis ikke inntrykket bedrer seg bør du diskutere bytte av behandler. Hvis behandlingen ikke fungerer kan det være bedre med ingen behandling.

Og til slutt: Hvis du er ute etter å finne ut noe om deg selv, innsikt og dyptgripende forandring kan du etter min mening stort sett bare glemme det offentlige. De driver brannslukking vha. korttidssterapier/medisin. Noen unntak fins det nok, men stort sett er det beste å finne en privatpraktiserende behandler som man kommer overens med og som benytter metoder man har tro på.

Den type strategi du beskriver forutsetter at man har fått en viss innsikt i hva man sliter med, og at man klarer å skille mellom hva som handler om en selv og hva som primært handler om andre. Og så forutsetter du at man har klart å sette seg inn i hva som finnes av ulike metoder, samt at man bor i en stor by med godt utvalg av privatpraktiserende behandlere...

Essensen i det du skriver er jeg vel kanskje allikevel enig i.

[Gjest småirritert]

Bare så du kan irritere deg enda mer så heter det ikke psyk-sykepleier lenger, det heter psykmedarbeider. De har utdannelse innen helsesektoren, f.eks ergoterapeut, sosionom eller sykepleier og så tar de et påbyggningsår.

Hun jeg kjenner har i vært fall ingen ting å tilføre, hun er ergoterapeut og rydder som regel i papirene mine. Jeg har litt mye papir å holde styr på )

Sto Psyk-sykepleier både i brevet jeg fikk i posten og på døra hennes. Men det er vel like utdaterte som skjemaene jeg fikk i bøttevis. Fra 1990

[frosken]

Sto Psyk-sykepleier både i brevet jeg fikk i posten og på døra hennes. Men det er vel like utdaterte som skjemaene jeg fikk i bøttevis. Fra 1990

Uansett hva de som tar tilleggsutdannelsen nå måtte velge å kalle seg, så finnes det jo uttallige sykepleiere som under tidligere studieordninger har tatt en videreutdanning i psykiatri, og de har alltid kalt seg selv psykiatriske sykepleiere. Tror ikke dette vitner om å være utdatert!

[Gjest småirritert]

Uansett hva de som tar tilleggsutdannelsen nå måtte velge å kalle seg, så finnes det jo uttallige sykepleiere som under tidligere studieordninger har tatt en videreutdanning i psykiatri, og de har alltid kalt seg selv psykiatriske sykepleiere. Tror ikke dette vitner om å være utdatert!

Igrunn er det nok jeg som er litt små-irritabel i kveld. Beklager :/ Tenker ikke helt så fornuftig som man burde da man blir frustrert.

[frosken]

Igrunn er det nok jeg som er litt små-irritabel i kveld. Beklager :/ Tenker ikke helt så fornuftig som man burde da man blir frustrert.

Hva er det du er så sinna for og hva ønsker du deg hjelp til?

[Gjest småirritert]

Igrunn er det nok jeg som er litt små-irritabel i kveld. Beklager :/ Tenker ikke helt så fornuftig som man burde da man blir frustrert.

Ja, si det... Er vel litt av problemet at jeg faktisk ikke vet. Og når ei dame så driver å trekker sluttninger som for meg virker fullstendig på jordet så blir jeg iallefall irritert, eller tverr. Ting går meg lett på nervene bare.

[Gjest rota]

Igrunn er det nok jeg som er litt små-irritabel i kveld. Beklager :/ Tenker ikke helt så fornuftig som man burde da man blir frustrert.

Du har lov til å være irritert, når du føler for det. Grunnen til krasjet er muligens at du er av de vanskelige pasienter. Ja, ikke fordi du er en vanskelig pasient, sånn i ordets rette forstand, men fordi du rett og slett er for bevisst for dagens behandlingssystem, som ofte går på samlebånd og skjemavelde. Du er muligens overmoden for det. Kanskje det rett og slett ikke passer for deg i det hele tatt?

Du burde kanskje lete etter en annen form som passer deg bedre?

[Gjest tjohooo]

Først skal det sies at det finnes veldig mange dyktige psykiatriske sykepleiere der ute.

Du minner meg litt om en jeg kjenner. Hun fikk kun tilbud om psyk.sykepleier, og det var ikke måte på hvor mange feil hun fant med sykepleieren. Hun skulle ha en psykiater! Men så ble det sånn at hun fortsatte litt... og litt til. Etterhvert hørte vi ikke mer om denne "talentløse sykepleieren", og etter et par års tid var hun friskmeldt og veldig takknemlig for at hun fikk akkurat denne behandleren. Husk at når du er til utredning kan du lett få feil inntrykk av hvordan terapien skal foregå..hvis du er ny i "gamet" Det blir annerledes etter hvert. Kanskje er ikke dere to en god match, men på den andre siden: kanskje er de negative følelsene du har ovenfor henne indirekte en del av problemet ditt (?), og da er det jo bare å være åpen om det og jobbe seg igjennom det.

[Gjest juhuu]

Først skal det sies at det finnes veldig mange dyktige psykiatriske sykepleiere der ute.

Du minner meg litt om en jeg kjenner. Hun fikk kun tilbud om psyk.sykepleier, og det var ikke måte på hvor mange feil hun fant med sykepleieren. Hun skulle ha en psykiater! Men så ble det sånn at hun fortsatte litt... og litt til. Etterhvert hørte vi ikke mer om denne "talentløse sykepleieren", og etter et par års tid var hun friskmeldt og veldig takknemlig for at hun fikk akkurat denne behandleren. Husk at når du er til utredning kan du lett få feil inntrykk av hvordan terapien skal foregå..hvis du er ny i "gamet" Det blir annerledes etter hvert. Kanskje er ikke dere to en god match, men på den andre siden: kanskje er de negative følelsene du har ovenfor henne indirekte en del av problemet ditt (?), og da er det jo bare å være åpen om det og jobbe seg igjennom det.

Takk for svar!

Jeg må ærlig innrømme at jeg i utganspunktet ikke har særlig planer om å dra tilbake dit. Bare tanken gjør meg helt uvel. Og når jeg sitter her idag (føler meg mye lykkeligere idag ) og tenker igjennom hvorfor denne uvelheten dukker opp, tror jeg at jeg fortalte for mye til dama. Var det sant det jeg sa? følelsen av at hun vet for mye er grusom. Går det ann å be henne brenne dokumentene pr telefon? Huff og gru, iblant lurer jeg på om det faktisk er to av meg i samme kropp. En som juger og finner på ting, og en som vil rette opp igjen etterpå.

[Carwing]

Først skal det sies at det finnes veldig mange dyktige psykiatriske sykepleiere der ute.

Du minner meg litt om en jeg kjenner. Hun fikk kun tilbud om psyk.sykepleier, og det var ikke måte på hvor mange feil hun fant med sykepleieren. Hun skulle ha en psykiater! Men så ble det sånn at hun fortsatte litt... og litt til. Etterhvert hørte vi ikke mer om denne "talentløse sykepleieren", og etter et par års tid var hun friskmeldt og veldig takknemlig for at hun fikk akkurat denne behandleren. Husk at når du er til utredning kan du lett få feil inntrykk av hvordan terapien skal foregå..hvis du er ny i "gamet" Det blir annerledes etter hvert. Kanskje er ikke dere to en god match, men på den andre siden: kanskje er de negative følelsene du har ovenfor henne indirekte en del av problemet ditt (?), og da er det jo bare å være åpen om det og jobbe seg igjennom det.

Var det MADRS dere fylte ut?

[Gjest tjohooo]

Takk for svar!

Jeg må ærlig innrømme at jeg i utganspunktet ikke har særlig planer om å dra tilbake dit. Bare tanken gjør meg helt uvel. Og når jeg sitter her idag (føler meg mye lykkeligere idag ) og tenker igjennom hvorfor denne uvelheten dukker opp, tror jeg at jeg fortalte for mye til dama. Var det sant det jeg sa? følelsen av at hun vet for mye er grusom. Går det ann å be henne brenne dokumentene pr telefon? Huff og gru, iblant lurer jeg på om det faktisk er to av meg i samme kropp. En som juger og finner på ting, og en som vil rette opp igjen etterpå.

Hvis du vil bli frisk, er det jo bare en ting å gjøre, og det er å dra tilbake og være åpen og ærlig.