liker ikke psykologen

[annikki]

hei er dame 45 år har gått psykolog over ett år pga angst depresjon.Men nå synsjeg att kan ikke snakke med han jeg føler meg att han virker sur ekkel med samtalene får snakket bedre min fastlege.Er detjeg som tar feil?

[Gjest Melancholy]

Hvis du føler det slik er det nok best at du prøver å bytte. Å ha det slik med en som skal hjelpe en kan ha motsatt virkning av det som var meningen. Er det et alternativ at du kan snakke med fastlegen i stedet?

[mil1365380270]

Mulig du tar feil, men hovedsaken er at dere skal ha et miljø du føler deg fri i. Når du ikke gjør det må du bytte. Det er ikke alle mennesker man passer sammen med, uten at det trenger være noe feil med noen av dere. Ikke slutt før du har fått ny.

[annikki]

Hvis du føler det slik er det nok best at du prøver å bytte. Å ha det slik med en som skal hjelpe en kan ha motsatt virkning av det som var meningen. Er det et alternativ at du kan snakke med fastlegen i stedet?

Ja det kan jeg sikkert.Men ventetid er lång tror jeg.Har helst lyst til psykiatri.Er det annan medisin du kunne anbefale tar Zoloft 100mg en omdagen.Ikke hjelper velig.

[annikki]

Mulig du tar feil, men hovedsaken er at dere skal ha et miljø du føler deg fri i. Når du ikke gjør det må du bytte. Det er ikke alle mennesker man passer sammen med, uten at det trenger være noe feil med noen av dere. Ikke slutt før du har fått ny.

Takk for svaret.Eg gruer meg dagen før jeg ska dit son ska det vel ikke være?

[Gjest svaksterk]

Hei :-)

Det kan godt være du har rett, men jeg ville tatt det opp med ham for å se reaksjonen hans... kanskje får du en forklaring, eller kanskje skyldes det misforståelser...

Hvis det ikke blir bedre da, kan du jo vurdere å bytte :-)

[Gjest Melancholy]

Ja det kan jeg sikkert.Men ventetid er lång tror jeg.Har helst lyst til psykiatri.Er det annan medisin du kunne anbefale tar Zoloft 100mg en omdagen.Ikke hjelper velig.

Jeg gjør som jeg pleier å gjøre for tiden. Anbefaler Nardil. :-)

Her er en kopi av et innlegg jeg skrev i går:

Jeg går på et uregistrert preparat som heter Nardil. Det tok en god del tid før det fungerte, men ved siste opptrapping merket jeg stor forskjell. Ved neste opptrapping som er maxdose regner jeg med at ting stabiliserer seg veldig godt.

Nardil kan være litt trøblete å få, fordi de gjerne vil prøve det meste av annet før de gir pasienter dette. Det omtales etter hva jeg har forstått som omtrent siste utvei når ikke noe annet har fungert.

Det må skrives ut av en overlege/psykiater som tilhører en DPS eller psykiatrisk sykehus tror jeg. Det må søkes til Legemiddelverket for import og bruk, dette går gjennom papirer som fylles ut av lege og sendes apoteket. Hvis man ønsker blå resept, noe jeg regner med at de fleste ønsker, må legen også søke Rikstrygdeverket så man får det på blå resept. En 20 dagers porsjon med 100 tabletter for dosen jeg har i dag koster 659 kroner. Søknad til Legemiddelverket og Rikstrygdeverket blir omtrent alltid innvilget. Søknaden til Legemiddelverket kan ta opp til to uker, for min del tok det kun et par dager. Søknaden til Rikstrygdeverket kan ta opp til to måneder, men når den først er innvilget får man tilbake penger for alle utleggene man har hatt bare man passer på å få kvitteringer ved hvert kjøp. For min del har søknaden til Rikstrygdeverket tatt noe lang tid, men jeg regner med at den er rett rundt hjørnet.

Innvilgede søknader til begge instanser er gyldige i ett år, men jeg regner med at søknad for videre behandling vil gå fortere siden man allerede er inne i systemet.

Ved begynnelsen av bruken hadde jeg en litt bivirkninger som gikk ganske fort over. Er glad for at jeg hadde den første uken som påskeferie.

Tar forresten ca. tre uker før man kan forvente virking. For min del måtte jeg trappe opp én gang før noe skjedde. Gleder meg til å se hva neste opptrapping bringer.

Sender ønsker om god psykisk helse til deg, og lykke til om min tekst kanskje får deg til å vurdere Nardil som et alternativ. :-)

(Beklager langt innlegg, men jeg har store problemer med å stoppe skriving for tiden på grunn av økt energi. He he.)

[bugge -jenta]

Takk for svaret.Eg gruer meg dagen før jeg ska dit son ska det vel ikke være?

Jeg ville også tatt opp dette med terapeuten.

Av og til er det slik at en gruer seg til å gå i terapi, og føler motstand, og dette kan være rett i perioder når man kanskje nærmer seg vanskelige områder.

Kanskje har terapeuten din begynr å minne deg om noen annen, og at det er det du kjenner på.

Eller kanskje han er en dårlig , lite empatisk og ikke spesielt hyggelig terapeut. Ville tatt det opp og se hva som skjedde. Det er jo skummelt, men terapi har alltid vært ment å være det innimellom.

Vh bugge.

[dog1365380703]

Hei

Du skriver ikke noe om hvor lenge han har virket sur...Kan jo være han har en dårlig periode selv eller noe. Må ikke glemme at de er bare mennesker de også. :-)

Men det hadde jo gjerne vært lurt å spørre ham om det er noe han ikke er fornøyd med. Da slipper jo du (selv om du skifter behandler) å bekymre deg mer over det.

Liker du ikke svaret du får er det lurt å la ham forklare det godt så du ikke blir enda mer lei deg.

Lykke til :-)