NHD: Mestringsstrategier

[Gjest bobine]

Jeg går allerede til psykolog, så jeg burde kanskje ikke spørre her, men nå vil jeg gjerne ha en annens syn på saken.

Noen ganger når jeg har vært hos psykologen føler jeg meg helt teir og annerledes fordi jeg ikke er som rett ut av læreboka.

Jeg kan ikke helt si hva som feiler meg, for så vidt jeg vet har ikke behadleren satt noe diagnose, men det er mye prestasjonsangst og sårbarhet og sånn snakker hun om.

Men i dag snakket vi om det å skulle opp til eksamen. Vi følger noe sånt kognitivt opplegg med Negative autimatiske tanker, følelser, mestringsstrategier m.m.

Jeg sier jeg tenker det kanskje er en mestringsstrategi jeg bruker å se nervøs ut. At jeg gjør sånne nervøse ting for at folk skal se at jeg er nervøs. Jeg tenker jeg gjør det for at jeg skal få litt forståelse kanskje, at de skal behandle meg snillere, og at de skal skjønne at jeg er nervøs og ikke dum hvis jeg liksom ikke får svart ordentlig. Selvfølgelig ER jeg nervøs også, men er det helt utenkelig at jeg kan ha en slik mestringsstrategi? Jeg tror den kan komme av da jeg gikk på vga for eksempel og skulle holde foredrag og var skikkelig nervøs og det ikke gikk så veldig bra. Etterpå, da jeg fortalte at jeg hadde vært veldig nervøs, fikk jeg som tilbakemelding at det var det ingen som kunne se. Også siden har jeg hørt at ingen har sett det når jeg er nervøs. Derfor tenker jeg at jeg kan ha lagt til meg det for at de skal se at jeg er nervøs og ikke dum.

Men dette passer visst ikke eter boka. For vi angstpasienter skal visstnok være redde for at folk skal se at vi har angst. Det virket ikke som psykologen min godtok at det kune være en mestringsstrategi. Men det er jo forskjell på å vise at man er nervøs og å vise at man har skikkelig angst også. Jeg vil jo bare at de skal se at jeg er nervøs, jeg vil ikke at de skal se at jeg har angst, for da tenker jeg at de tenker at jeg er et svakt menneske (neida,jeg mener ikke at folk med angst er svake mennesker)

Må man alltid være etter læreboka? Kan det hende det er en mestringsstrategi som jeg tenker? (Jeg vil gjerne kvitte meg med den altså, for jeg tenker også at når jeg viser den nervøsiteten, eller overspiller den nervøsiteten, så blir jeg jo slett ikke mindre nervøs av det, bare mer) Burde jeg prøve å få psykologe til å henge med på at jeg tenker det kan være et problem? Høres det helt ulogisk ut det jeg tenker og også om hvordan og horfor jeg har lagt meg til en slik strategi? Eller?

Håper du har noen synspunkter på dette. Jeg godtar nemlig ikke automatisk at det ikke er en mestringsstrategi sånn uten videre, for jeg tror kanskje selv det er det. Og jeg tror aldri psykologen min ville si at jeg ikke ser nervøs ut (nettopp fordi jeg jo vil at hun skal se at jeg er nervøs dessverre) slik som folk gjorde før.

Må alle angstpasienter være slik at de av alt er reddest for at folk skal se de har angst? Eller kan jeg ha rett i hvordan jeg er selv om det ikke følger læreboka?

[Gjest tjohooo]

Så hva mente psykologen din at det var?

[Gjest elinamarita]

Du trenger ikke være som rett fra læreboka. Lærebøkene kan aldri fornye seg om folk skal prøve å tilpasse seg det de leser for å passe inn:o)

Selv har jeg bipolar lidelse, men er IKKE som tatt ut fra læreboka. Hadde ikke andre bipolare med rapid cycling vist slik de er, ville jeg nok aldri fått diagnosen og hjelpen som gjorde meg mye bedre, )

Har en kamerat med sosial angst som faktisk er veldig åpen om det og tydelig viser det når han har angst f.eks på kino.

[Gjest bobine]

Så hva mente psykologen din at det var?

Han tok det bare som et tegn på at det ikke var så farlig for meg om folk så at jeg hadde litt angst. Han kommenterte ikke resten

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det er mye riktig i det du tenker.

Mange bruker nok svakhet som mestringsstrategi fordi de tror det gjør at det settes mindre krav til dem. Dessuten er det det tilbakevendende temaet "om å bli forstått", hva nu det måtte være.

[Gjest bobine]

Jeg tror det er mye riktig i det du tenker.

Mange bruker nok svakhet som mestringsstrategi fordi de tror det gjør at det settes mindre krav til dem. Dessuten er det det tilbakevendende temaet "om å bli forstått", hva nu det måtte være.

Burde jeg da prøve å få psykologen til også å skjønne at jeg har rett slik at vi kan jobbe med den saken også?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Burde jeg da prøve å få psykologen til også å skjønne at jeg har rett slik at vi kan jobbe med den saken også?

Det må være mer hensiktsmessig å bruke energien på å utvikle andre mestringsstrategier.

[Gjest bobine]

Det må være mer hensiktsmessig å bruke energien på å utvikle andre mestringsstrategier.

Det skjønner jeg jo Men det er jo nettopp noe av det psykologen skal hjelpe meg med. Er det ikke?

Og hvis hun skal hjelpe meg må hun jo skjønne at det er et problem? Hvis vi er uenige om at det er et problem blir det jo bare rot.

Hva ellers er meningen med å skrive opp disse mestringsstrategiene hvis det ikke er for å bli klar over dem og så kunne jobbe videre med å bli kvitt dem?

Jeg kan vel ikke gå og holde skjult for psykologe at jeg mener det er en mestringsstrategi og at jeg ikke bryr meg om at hun ikke trodde på det? At jeg jobber bak hennes rygg med flere strategier enn hun vet om.

Jeg (vi) skal jo komme frem til bedre adferdsteknikker og støttetanker/utfordringer av de negative tankene, og da er det jo viktig å vite hva det er jeg gjør/tenker i dag som ikke er hensiktsmessig. Mener nå jeg, da.

Men der har jeg jo i grunn funnet svaret selv. Det er viktig å få psykologen til å godta det, så da trenger du egentlig ikke svare mer, for jeg fant det ut bare ved å skrive

[Gjest tjohooo]

Han tok det bare som et tegn på at det ikke var så farlig for meg om folk så at jeg hadde litt angst. Han kommenterte ikke resten

Men enn hvis du bare lener deg tilbake, slapper av, lar deg behandle, og lar han tenke ut slike ting og holde styr på det? (han er sikkert ikke dum