Skal det aldri ta slutt?

[TFH1365380861]

Er vel kanskje et godt eksempel på hva man IKKE skal tenke når man har angst. Kort bakgrunn: Jeg driver et kjent firma, går til en av byens beste psykiatere og er 31 år. Har hatt angst i varierende grad i 8-10 år. Selvmedisinert med alkohol og narkotika, såkalt utagerende livsstil + halv tab. cipralex. Har stort sett slitt voldsomt med panikkangst og sterk uro. Har i det siste 4/5 månedene sluttet med alkohol fordi jeg har vært nødt til å reise på business reiser utenlands og har ikke turt noe annet enn å slutte for å kunne gjennomføre dette. Har dermed innsett at jeg hele tiden flykter: Går raskt, lager mat fort, ser på TV, drikker alko, sover, går videre etc. Når du er i utlandet har du ikke noen bakdører, ergo du blir nødt til å kjenne på kroppen din hvordan du har det. Noe som oppleves ekstremt ubehagelig og resulterer i panikkanfall og generell høy angst nivå.

I det siste har jeg kjent en ny form for smerte. Det gjør fysisk UTROLIG vondt i mellomgulvet på en ny måte en før. Det er en ubeskrivelig smerte. Ikke panikk men SMERTE.

Spm mitt er: Hva gjør jeg? Jeg klarer knapt å jobbe lenger. Og er i villrede på hvordan jeg takler dette. Det hjelper ikke stort at jeg skal tale på store konferanser i juni + at mange selskaper er int i å møte oss...noe som betyr reiser. Jeg er i ferd med å gi opp noe som kan redde livet mitt øknonmisk og er utrolig forbannet på angsten og nå den nye smerten som gnager så voldsomt i magen. Tro meg, jeg KAN virkelig ikke ta fri.

Blir jeg vant til dette? Hva er det verste som kan skje, kan jeg gå i sjokk? Bli psykotisk? Er jeg det?Trenger jeg en følelsesmessig forløsning? Anbefaler du Rosenterapi, bio energeties e.l som sidebehandling? Kan du anbefale noen så hadde du reddet livet mitt!

Takk for oppmerksomheten!

[Gjest tjohooo]

Vel, den beste til å svare på det burde vel være byens beste psykiater......

Har alltid lurt på det der, forresten, hvordan vet man at en psykiater er byens beste?

Men seriøst. Kanskje er det nå først du har kommet dit at du kan få til å bli bedre? Du kan jo selvfølgelig bruke livet på å jobbe, fokusere på å gjøre suksess, og hele tiden gjøre noe for å presse bort det vonde. Hvilket liv vil du se tilbake på?

[marlenexxx27]

Du innser at du har store personlige problemer, og at du har hatt det over tid.

Hvis du skal gjøre noe med det, er du nødt til å jobbe hard for det og ofre en del.

Når du ikke engang synes du har anledning til å ta fri fra jobben, så er du sannsynligvis ikke nok motivert til å egentlig foreta noen endringer.

Du kan jo ikke bare tilføre en dæsh rosenterapi i det stresset ditt og tro at det skal utgjøre noen spesiell forskjell.

[Plingeline]

Hei

Jeg foreslår at du glemmer "byens beste psykiater" og tar deg en tur til fastlegen din. Få justert cipralex-dosen din eller prøv et annet merke. Dette kan jo ikke fortsette. Ser ingen grunn til at du skal oppgi jobben/karrieren din. Ønsker deg lykke til videre.

[TFH1365380861]

Vel, den beste til å svare på det burde vel være byens beste psykiater......

Har alltid lurt på det der, forresten, hvordan vet man at en psykiater er byens beste?

Men seriøst. Kanskje er det nå først du har kommet dit at du kan få til å bli bedre? Du kan jo selvfølgelig bruke livet på å jobbe, fokusere på å gjøre suksess, og hele tiden gjøre noe for å presse bort det vonde. Hvilket liv vil du se tilbake på?

Ok Ok - ser at jeg hørtes arrogant ut. Det var bare for å få frem poenget at jeg virkelig er i villrede

[TFH1365380861]

Du innser at du har store personlige problemer, og at du har hatt det over tid.

Hvis du skal gjøre noe med det, er du nødt til å jobbe hard for det og ofre en del.

Når du ikke engang synes du har anledning til å ta fri fra jobben, så er du sannsynligvis ikke nok motivert til å egentlig foreta noen endringer.

Du kan jo ikke bare tilføre en dæsh rosenterapi i det stresset ditt og tro at det skal utgjøre noen spesiell forskjell.

Hva mener du med jobbe hardt for det og ofre en del?

[TFH1365380861]

Hei

Jeg foreslår at du glemmer "byens beste psykiater" og tar deg en tur til fastlegen din. Få justert cipralex-dosen din eller prøv et annet merke. Dette kan jo ikke fortsette. Ser ingen grunn til at du skal oppgi jobben/karrieren din. Ønsker deg lykke til videre.

Jeg sa feil: citalopran. Er det store forskjeller på de forskjellige merkene?

[Gjest tjohooo]

Ok Ok - ser at jeg hørtes arrogant ut. Det var bare for å få frem poenget at jeg virkelig er i villrede

Ok, men jeg forstod ikke poenget noe bedre av den grunn Jeg ble ikke imponert heller.

Dersom du ville hatt et godt, "utfyllende" liv som lærer, snekker eller noe annet du kanskje ser på som lavstatus arbeid.. ville du lagt om livsstilen din da?

(Det tar nemlig kanskje aldri slutt før du har tatt det med rota. Kanskje har du ikke da lenger heller et behov for å prestere så enormt.)