Hjelp! Dysleksi og arbeid.

[Gjest yrkesdyslektiker]

Beklager denne lange innledningen. Det kommer noen konkrete spørsmål til slutt.

Jeg har en litt atypisk dysleksi. Det gikk selvsagt trått å lære å lese å skrive. Fikk ingen ekstra oppfølging fra skolen. Men ved hjelp av dyktige foreldre og egen innsata gikk jeg ut av både ungdomsskole og vidregående med topp karakterer, over 5 i snitt. Likevel følte jeg meg som en komplett idiot.

Det som var svært tungt var en kontinuerlig manglende aksept for de problemene jeg hadde. At lærere tolket skrivefeil og feil avskrift som slurv. Stadig kritikk og bebreidelse for det som ikke gikk raskt nok. Beskyldninger om å mangle vilje og innsats. Kan fortsatt ha mareritt om å skrive feil av oppgaven på matte-eksamen. Husker min skolegang som en endeløs rekke av umulige krav.

Da jeg var ferdig med videregående, var jeg fullstendig utslitt og full av belastningsskader. Jobbet noen år til PC'en forenklet livet mitt helt fantastisk. Tok høyskoleutdanning. Fikk et yrke der jeg føler jeg jobber med meg selv og ikke mot meg selv. Glemte nesten at jeg har dysleksi i 10 år.

Helt til jeg byttet jobb for en stund siden. Et av mine svakeste punkt er at jeg stokker tall. Avskrift går fryktelig treigt og blir fort feil, samme hvor mye jeg dobbeltsjekker. Yrkesmessig har jeg fungert med gode datasystemer og med en fornuftig deling av oppgaver mellom kollegaer.

Ble forespeilet gode, rasjonelle dataverktøy også i denne jobben. Men det er faktisk det mest tungvindte jeg noen gang har opplevd. Mye skrives også for hånd på ulike skjema. Det blir avskrift på avskrift av lange nummer. Går særdeles dårlig. For sakte, for mye feil og jeg får senebetennelse igjen.

Alle skjemaene har primært med kontrollrutiner å gjøre. Ikke selve faget. En hvilken som helst av de ufaglærte i bedriften gjør en bedre jobb enn meg på området. Men sjefen insiterer på at jeg skal holde på med dette. Mener visst at jeg har dårlige holdninger, eller bare må bli vant med det. Spiller ingen rolle hva jeg sier om dysleksi.

Problemet er at samme hvor mye jeg kan rutinene, går det svært sakte, og jeg kan fortsatt stokke tallene. Dette er noe jeg aldri kan lære å gjøre bra. Bruker nå utrolig mye tid å krefter på å fylle ut skjema i stedet for å bruke min faglige kompetanse som det er underskudd på der.

Jeg blir fysisk dårlig av dette. Føler meg satt tilbake til barndommens og ungdommens mange umulige krav. Føler at det jeg kan ikke lenger er verdt noe, pga av de tingene jeg aldri vil få til. Dette tar nattesøvn og konsentrasjon. Blir en fantastisk dårlig sirkel.

Får stadig større problemer med å fungere på jobben. Er redd jeg snart blir nødt til å be om en sykemelding.

Hva kan jeg si eller gjøre for å få bedre forståelse for dette?

Har forsøkt å forklare veldig konkret og åpent, men det virker som de bare synes jeg er sytete eller sær. Bare jeg øver nok, eller finner bedre tekninker. Alt skal være likt for alle.

Tungrodde system er frustrerende for alle. Men for meg kan de virke direkte invalidiserende. Jeg hadde glemt hvor lite som egentlig skal til for å sette meg ut av spill.

Virker umulig å få aksept for at man kanskje burde omfordele enkelte oppgaver. Og at det er elendig bedriftsøkonomi å sette meg til å fylle ut skjema. Jeg ber ikke om mindre å gjøre, men om å få gjøre ting jeg faktisk duger til i stedet for de tingene jeg er en ren katastrofe på.

Er det urimelig av meg å ønske noe slikt?

Er det bare slik at når jeg ikke er "dum nok" er det umulig for folk å forstå et enkelte ting ikke funker i hodet mitt.

Ser meg selvsagt om etter en annen jobb. Men er redd jeg skal kolapse fullstendig i mellomtiden.

Alle gode råd og tips mottas med takk.

[tiliti]

Du forklarer det rimelig bra i innlegget. Er det mulig at du kan skrive det ut eller sende det til sjefen din?

[Gjest yrkesdyslektiker]

Du forklarer det rimelig bra i innlegget. Er det mulig at du kan skrive det ut eller sende det til sjefen din?

Takk for svar.

Problemet er at jeg gjentatte ganger har brukt mye tid og krefter på å forklare dette muntlig. Når jeg tror noe har gått inn, får jeg en kommentar som, "Du får lære deg noen bedre tekninkker og sjekke arbeidet grundigere."

Jeg begynner å bli i tvil om at det i det hele tatt er mulig å oppnå noen som helst form for forståelse.

Virker som de nekter å tro at det ikke går an å lære seg å skrive av 10sifrede tall raskt og riktig.

mvh

[tiliti]

Takk for svar.

Problemet er at jeg gjentatte ganger har brukt mye tid og krefter på å forklare dette muntlig. Når jeg tror noe har gått inn, får jeg en kommentar som, "Du får lære deg noen bedre tekninkker og sjekke arbeidet grundigere."

Jeg begynner å bli i tvil om at det i det hele tatt er mulig å oppnå noen som helst form for forståelse.

Virker som de nekter å tro at det ikke går an å lære seg å skrive av 10sifrede tall raskt og riktig.

mvh

Vet ikke om det hadde vært mulig å få ekspertise inn i bildet for å snakke med sjefen om lidelsen, litt usikker på hvor man bør henvende seg.

Aetat, trygdekontoret, pp-tjenesten, fagforening?

[Åsemor]

Jeg ville faktisk bedt om en sykemelding, og med dagens regler (IA-bedrift, er ikke de fleste det nå?) er jobben nødt til å sjekke med deg og legen om de kan tilrettelegge for å gjøre det mulig for deg å inntre i jobben igjen.

Forøvrig tror jeg ikke du har dysleksi, men dyskalkuli. Ta en titt på denne siden http://www.thereses.net/dyskalkuli/

[Gjest yrkesdyslektiker]

Jeg ville faktisk bedt om en sykemelding, og med dagens regler (IA-bedrift, er ikke de fleste det nå?) er jobben nødt til å sjekke med deg og legen om de kan tilrettelegge for å gjøre det mulig for deg å inntre i jobben igjen.

Forøvrig tror jeg ikke du har dysleksi, men dyskalkuli. Ta en titt på denne siden http://www.thereses.net/dyskalkuli/

Takk for svar.

Jeg har ikke dyskalkuli.

Jeg har utmerket tallforståelse og realfagsmattematikk på høgskolenivå. Matte og fysikk er blant mine beste fag, sammen med språk. ;-)

Det jeg har problemer med er rett å slett å oppfatte det jeg ser, enten det er tall eller bokstaver. Man kan øve seg opp til å gjennkjenne ord. Der er det logikk og system hele tiden.

Tall derimot har ikke noen visuell logikk. 478 er ikke mer innlysende enn 748. Derfor er det like vanskelig hver gang. Begynner jeg med et nytt fremmedspråk vil jeg få nøyaktig de samme problemene med bokstavene. Helt til jeg etter mye strev har terpet alt inn.

Det går altså på evnen til å oppfatte det jeg ser og visuell hukommelse. Har problemer med å følge linjer på samme måten som jeg har vanskelig for å oppfatte rekkefølgen av det jeg ser på.

mvh