Klarer jeg dette selv?

[Gjest Leisei]

Helt fra jeg var liten har jeg likt å momse på noe godt. Da fant jeg meg noe i skapet når jeg kom fra skolen, eller etter middag.Den gang var jeg tynn, og at jeg koste meg litt med godt var ikke bekymringsverdig.

Men da jeg flyttet for meg selv, begynte dette å ta av. Jeg klarte ikke ha kjeks og snop i huset uten å spise til jeg ble kvalm. Jeg følte meg ensom og spiste oftere og mer. Jeg kunne spise kake og sjokolade på vei til skolen, fra skolen, eller gjemme meg på do for at ingen skulle se meg. Hjemme spiste jeg ofte enorme mengder snop til jeg nesten kastet opp.

Selv om jeg kan gjøre dette enda, er det ikke så ofte lenger. Men selv om jeg klarer å holde meg unna spisingen er problemene der, redslen for å være sammen med andre, redslen for å ikke bli akseptert, ensomheten. Jeg faller ofte utenfor i sosiale lag, derfor holder jeg meg helst for meg selv.

Men i lengden gjør det meg trist. Hva er galt med meg? Vil jeg klare å komme meg igjennom dette? Hvordan? Etter flere år med nedstemthet lovte jeg kjæresten min å gjøre noe med problemet.

Selv var jeg usikker på om dette var alvorlig nok å gå til en psykolog med, men jeg tok mot til meg og oppsøkte lege. Legen mente alt var i orden, og sendte meg hjem med sovetabletter og jerntilskudd. Jeg føler enda at jeg har et anstrengt forhold til mat og mennesker. Jeg jobber med dette, men jeg ser ikke helt at jeg får det til. På overflaten ser livet mitt greit ut, men inni meg er det vondt. Hver dag. Jeg prøver alt jeg kan, synes synd på kjæresten min og vet det går utover han. Han sier han har gitt meg opp og mener jeg bare er sånn. Men jeg var en sprudlende glad jente før. Har han rett, eller vil jeg finne tilbake til den gamle jeg?

[Gjest profile]

Det er jo altid vanskelig å vite, du kan jo altids spørre legen direkte om han ikke tror at det er mulighet for at en psykolog kan hjelpe.

[IdaIrene]

Jeg synes du skal gå til legen igjen (eller finne en annen lege) og rett og slett be om å bli henvist til psykolog. Legen kan ikke nekte deg det, det gjelder bare å ikke ta nei for et svar. Hvis du sliter trenger du hjelp, og det er hardt å prøve å klare alt alene. Selvfølgelig kan du bli bra igjen, ikke hør på kjæresten din når han sier du bare "er" sånn. Det er ikke sant. Stå på, og lykke til