Deprimert på tross av medisiner?

[Gjest Lotus]

I omtrent tre uker har jeg gått på antidepressive medisiner på grunn av panikkangst. Panikken har blitt bedre, anfallene er langt fra så voldsomme som de var. Men jeg føler meg egentlig verre enn jeg gjorde før. Jeg vil bare gråte, og tanken på selvmord trenger seg stadig på. Hvorfor er det sånn? Jeg har vært inne på tanken om at jeg kanskje har en depresjon i tillegg til panikkangsten, men burde ikke medisinene hjelpe mot det også?

Hvorfor har jeg det sånn? Jeg har vært gjennom store påkjenninger, men de er nå nesten over, det gjenstår bare noen "småting". Hvorfor føler jeg meg mer trist og motløs nå enn jeg gjorde da de umulige oppgavene lå foran meg? Jeg kan ikke si at jeg hadde det bra da heller, men jeg ville ikke gråte hele tiden, og tenkte heller ikke på selvmord. Det var mer passivt. Jeg hadde ikke initiativ eller konsentrasjon til noe som helst, kanskje ikke en gang til å føle meg trist og motløs.

Så hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke time hos legen før om en måned, og vet heller ikke om jeg klarer å snakke med ham om dette. Vet ikke en gang om jeg orker å vente en måned. Hva skjer hvis jeg ringer legesenteret og ber om en time raskt på grunn av selvmordsfare? Jeg orker ikke å bli avvist, å ikke bli tatt på alvor. Jeg har også blitt henvist til psykiatrisk poliklinikk, men der tar det jo en evighet å få time.

Jeg håper noen har noen gode råd til hva jeg skal gjøre, og en forklaring på hvorfor jeg føler meg så mye mer trist nå som jeg går på antidepressive medisiner. Kan det være bivirkninger?

[Gjest Lotus]

Jeg vil bare legge til at jeg på en måte også har det bedre enn tidligere. Jeg har fått tilbake interessen for ting jeg er opptatt av. Jeg har faktisk lyst til å lese avisen og se dagsrevyen, og har også lettere for å konsentrere meg om det. Og jeg gleder meg til ishockeykampen senere i dag. Det er bare denne uendelige tristheten, og de påtrengende selvmordstankene (men egentlig vil jeg ikke ta livet av meg), som ikke var der tidligere. Så hva gjør jeg? Jeg trenger noen gode råd og litt oppmuntring.

[butte]

Jeg fatter ikke at de gir deg antidepressiva når du lider av panikkangst? Jeg har selv vert igjennom de fleste ja nesten alle antidepressiva og som du ble jeg også trist og mistet totalt sexlysten. Jeg ble henvist til psykiater og dr fikk jeg en medisin som hjelper meg utrolig og jeg takler angsten flott, nå er det jeg som har overtaket og ikke angsten. Jeg håper du får deg snarlig time så du kan få skikkelig hjelp, og klarer du ikke si det du vil eller mener så skriv det neg og gi det til legen din, evt, psykiater. Ønsker deg lykke til:-))

[Gjest Cola]

Jeg vil bare legge til at jeg på en måte også har det bedre enn tidligere. Jeg har fått tilbake interessen for ting jeg er opptatt av. Jeg har faktisk lyst til å lese avisen og se dagsrevyen, og har også lettere for å konsentrere meg om det. Og jeg gleder meg til ishockeykampen senere i dag. Det er bare denne uendelige tristheten, og de påtrengende selvmordstankene (men egentlig vil jeg ikke ta livet av meg), som ikke var der tidligere. Så hva gjør jeg? Jeg trenger noen gode råd og litt oppmuntring.

Hei Lotus.

Det du beskriver er ganske normalt i starten av medisineringen.I begynnelsen er det en fase der "kroppen" skal tilvenne seg medisinene- De såkalte bivirkninger ligger også til dette området, en kombinasjon av dette, og du kommer "nærmere" de underligende kaotiske følelser og følelseknuter. Det er her psykoterapi kan være til stor hjelp- ved å gjennkjenne dem og prate om dem med en kvalifisert person kan du begynne å gjennkjenne dine reaksjonsmønster- når og hvor utløser de seg- og istede for det blir "bare" en panikktilstand vil du kanskje etterhvert oppleve at det egentlig er "sterke" følelser som ligger under og presser. Følelser som er skremmende "store å håndtere alene- derfor denne "spaltingen" oppstår. Bare for å gi ett eksempel: Leste fra Ole vedfeldts bok-Drømmenes dimmensjoner: En mann led av kraftige panikkangstanfall- da han startet i terapi var han helt utslitt- angstanfallene var så sterke at han kunne "bli borte" i angsten en halv dag nesten uten å vite om hva han hadde gjort eller vært.

Etterhvert som han begynte å legge frem sine drømmer for terapauten kunne terapauten "fortolke" de symboliker som lå i dem. Det som visste seg var at mannen led av "homofobi" i henhold til sin partner/sjef på arbeidsplassen-der han ubevisst følte at det aggresive i konfliktene mellom dem bar et "førseksuelt" preg- dermed opplevdes dette som en "jeg-trussel" i ham. Da han innså og "forstod" dette kunne han begynne å bearbeide dette og forsone seg med det. Og panikkanfallene avtok.

At det føles mere turbulent i deg vil det være i en hvis tid- oppturer og nedturer virker som en berg og dalbane fordi det blir mindre av"spaltingen" og mere "deg"

Vet ikke om du skjønner hva jeg prøver å forklare, synes selv dette er vanskelig å forstå og kan bli svært fattig på ord da. Hvis du ikke har psykolog vil jeg anbefale deg at du prøver å få det- han/ hun kan sikkert forklare det bedre for deg. Har selv fått dette forklart fra en kvalifisert terapaut at det er slik det virker under innkjøring av dissse medisinene.

Lykke til

hilsen

[Gjest Lotus]

Jeg fatter ikke at de gir deg antidepressiva når du lider av panikkangst? Jeg har selv vert igjennom de fleste ja nesten alle antidepressiva og som du ble jeg også trist og mistet totalt sexlysten. Jeg ble henvist til psykiater og dr fikk jeg en medisin som hjelper meg utrolig og jeg takler angsten flott, nå er det jeg som har overtaket og ikke angsten. Jeg håper du får deg snarlig time så du kan få skikkelig hjelp, og klarer du ikke si det du vil eller mener så skriv det neg og gi det til legen din, evt, psykiater. Ønsker deg lykke til:-))

Hva slags medisiner er det du har fått (og som virker)? Det står i pakningsvedlegget at medisinene (tolvon og cipramil) er virksomme både mot depresjon og panikkangst. Stemmer ikke det?

Jeg tror dessuten at jeg var deprimert allerede før jeg begynte med medisiner, men da på en mer "passiv" måte. Alt som het tiltakslyst, interesse og glede var borte fra livet mitt. Jeg ville bare ligge i senga hele dagen. Nå skulle jeg gjerne gjort noe mer, men selv den minste ting, som å ta en dusj, krever et enormt tiltak.

[Gjest Pjotr]

Jeg fatter ikke at de gir deg antidepressiva når du lider av panikkangst? Jeg har selv vert igjennom de fleste ja nesten alle antidepressiva og som du ble jeg også trist og mistet totalt sexlysten. Jeg ble henvist til psykiater og dr fikk jeg en medisin som hjelper meg utrolig og jeg takler angsten flott, nå er det jeg som har overtaket og ikke angsten. Jeg håper du får deg snarlig time så du kan få skikkelig hjelp, og klarer du ikke si det du vil eller mener så skriv det neg og gi det til legen din, evt, psykiater. Ønsker deg lykke til:-))

Hei butte.Hva slags medisin fikk du av psykiateren?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du har helt sikkert fått riktig medisin - også mot depresjonen.

Du trenger bare å vente litt lengre evt. ta noe høyere dose før depresjonen også blir langt bedre.

Antidepressiva er korrekt medisinering for panikklidelse i motsetning til det butte skriver.