Alle: Hva vil det si å leve?

[Gjest greenboks]

Jeg vet at det er mange som har det vondt og sliter mye her på forumet.

Hva gjør dere for å kjenne at dere lever midt oppe i alle lidelsene? Stopper opp i blandt og kjenner etter?

Jeg bruker å koble av med å være ute på turer. Gå på kafe. Prøve å åpne opp for å få med meg inntrykk. Ta i mot dem og kjenner at det skjer noe i meg. Gir noe igjen.

Får dere gjort noe hyggelig for dere selv i blant? Oppi all lidelsen?

Tenk på livet - for en mulighet man har til å utforske, smake, lukte, føle, berøre og bli berørt. Elske...og se, bli sett, bli elsket.

Filosofisk hilsen

[Gjest pekka]

et fint innlegg!!

smil til verden, og verden smiler tilbake. Tenk så fint at noen faktisk setter pris på et smil, selv fra ukjente.Smil godtfolk!!

[maire]

Nå er jeg bedre. Men da jeg var deprimert hadde jeg ikke lyst til å verken se, føle, lukte, smake eller erfare mer av noe som helst. Tankene var helt skrudd. Alt var mørkt og vanskelig.

Når jeg ble tvunget til å forholde meg til omverdenen, f.eks når mannen min fikk besøk av venner, og de lo og hadde det koselig. Da følte jeg meg 100 ganger dårligere etterpå, fordi jeg ikke klarte å kjenne glede, eller delta ordentlig i det sosiale samværet.

Å være deprimert er som en total falitterklæring. Ingenting er til glede. Alt er vanskelig.

Men nå plages jeg bare av angst, og det tar ikke fra meg gleden over små og store opplevelser. Tvert om, så setter jeg utrolig stor pris på mye :-)

Jeg blir rolig av lyden av regn mot taket. Det lukter "grønt" og deilig av vått gress.

Når min snart fem år gamle datter hopper opp og gir meg en knuse-kos av glede fordi jeg har funnet løsningen på en av hennes "store" problemer, da kjenner jeg det er godt å være til.