Medisinering = "Kjemisk lobotomering"?

[Gjest flinkpike]

Jeg var på et kurs i helgen, og da kom en av deltakerne med ovennevnte påstand. Vedkommende hadde startet med AD og psykoterapi for 15 år siden, og for 2 år siden stod vedkommende med en fot i graven. AD var da byttet ut med litium og andre smertestillende. I tillegg hadde vedkommende blitt alkoholmisbruker. Vendepunktet kom etter innleggelse for avrusning og bytte av terapiform. Jeg er selv i startfasen mht. AD og psykoterapi, og må innrømme jeg ble enda mer skeptisk til medisinbruk etter å ha hørt den historien. Har noen synspunkter?!

[Gjest sistnevnte]

Noen får ett nytt liv, noen får det tålig bedre, og desverre får noen også et h.

Problemet er at man må prøve seg fram! Ingen fasitsvar.

[Gjest Zahara]

meds er sikkert ikke for alle, og ihvertfall ikke alene.

Jeg MÅ ha meds.

Og de hjelper meg virkelig. Uten hadde jeg tatt livet av meg.

Har jo noen bivirkninger, men de kan jeg leve med.

Går i terapi ved siden av da. og tror det er viktig.

[Gjest elinamaria]

har noen av disse som kommer med disse påstandene sett en lobotomert person? vet de hva lobotomi egentlig gikk ut på?

var innlagt ganske lenge og sett mange på medisiner og kjenner en del som bruker ad eller ss og ingen av de virker lomotomert!

[Gjest svaksterk]

Jeg kan ikke fordra sånn svart hvitt tenkning hverken i den ene eller den andre leiren av denne debatten.

Medisiner er bra for noen, ikke for andre. Man må prøve ut, men kjemisk lobotomering er det ikke! Når man slutter så er det jo kroppen som produserer stoffer naturlig igjen.

Det skader ikke å prøve mener nå jeg. Hvis noe hjelper, hvorfor skal man ikke benytte seg av det?

Sånn svart hvitt tenkning er ikke friskt spør du meg, og det kommer fra uttdannede folk som visstnok skal ha greie på det!

Man må selv få bestemme hva man vil/ ikke vil og trenger/ikke trenger uten at andre skal drive å si hva som er best for en! :-)

(hehe, litt krass i dag ja!)

[PieLill]

Jeg kan ikke fordra sånn svart hvitt tenkning hverken i den ene eller den andre leiren av denne debatten.

Medisiner er bra for noen, ikke for andre. Man må prøve ut, men kjemisk lobotomering er det ikke! Når man slutter så er det jo kroppen som produserer stoffer naturlig igjen.

Det skader ikke å prøve mener nå jeg. Hvis noe hjelper, hvorfor skal man ikke benytte seg av det?

Sånn svart hvitt tenkning er ikke friskt spør du meg, og det kommer fra uttdannede folk som visstnok skal ha greie på det!

Man må selv få bestemme hva man vil/ ikke vil og trenger/ikke trenger uten at andre skal drive å si hva som er best for en! :-)

(hehe, litt krass i dag ja!)

Problemet er vel at for noen er bivirkninger og _ettervirkninger_ så store at det skader svært mye og prøve.

Det andre problemet er at vi har med en legestand og legemiddelindustri som i stor grad fornekter og/eller bagtelliserer dette.

Dette gjør at de som tar skade av medisinene, ikke får noen hjelp eller forståelse. De blir derimot sett på som vanskelige.

For øvrig er jeg enig i at sort-hvitt-framstillingene er lite nyttige.

mvh

[Bitis Gabonica]

Noen får ett nytt liv, noen får det tålig bedre, og desverre får noen også et h.

Problemet er at man må prøve seg fram! Ingen fasitsvar.

Jeg føler meg mer maltraktert i psyken uten medisiner.

De er med på å holde meg i live, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg har valgt å ta dem.

Bivirkninger og feilmedisinering er heller det man må se på som problemer med medisinbehandling. Å kalle det kjemisk lobotomi er alt for kategorisk. Dessuten stiller det oss som får hjelp av medisiner i et dårlig lys.