personlighetsforstyrrelse

[A35R]

Hei, jeg bor sammen med en som har ustabil personlighetsforstyrrelse, tvangslidelser og dype depresjoner. Han går i behandling. Humøret hans svinger voldsomt fra å være glad i meg til å bli fullstendig rasende på små bagateller. Jeg blir sittende uforstående igjen og vet ikke hvordan jeg skal takle dette, det er en grense for hvor mye dritt jeg tåler fra han selvom han er syk. Er det liv laga å fortsettte et forhold med han? Eller skal jeg bryte for min egen helses skyld, jeg får stressreaksjoner av sinnet hans. Han er klar over det, da jeg har snakket med han om det.

[IdaIrene]

Hei. Jeg tror du rett og slett må finne ut om det er verdt det - om det du må betale står i forhold til det du får, for å si det slik. Å leve med noen som har forholdsvis store psykiske problemer er tøft, men det kan jo hende han blir bedre etterhvert? I hvert fall hvis han nettopp har begynt i behandling. Håper du kommer fram til hva du vil Lykke til.

[Gjest orket ikke mer]

Det kommer vel an på hvor hvor stor selvinnsikt vedkommende har,hvis han selv er i stand til å se problemet og jobbe med det.

Det tok ihvertfal knekken på meg å leve i et slikt forhold. Vi hadde i tillegg barn sammen, slik at terskelen min for å gå, den var altfor høy.

Jeg ventet og ventet på bedring, han gikk til behandling en stund, men valgte tilslutt å "behandle" seg selv.

Det gikk ikke særlig bra og jeg flyktet til slutt hals over hode ut av heimen for å beskytte barna og meg selv.

Det går ikke særlig bra med ham i dag heller, han har faktisk blitt mye verre og mistet totalt kontrollen over sitt eget liv og sin "psyke".

Jeg kan ikke lenger kommunisere med ham, da jeg blir helt nervevrak bare av å se ham, takler det overhodet ikke lenger.

Det er knalltøft, du kan greie det lenge, men om det ikke er utsikter til bedring i nærmeste fremtid, ville jeg vurdert å avslutte forholdet.

[thinkerbell]

du skriver "bor sammen med" og da aner jeg ikke om dette er en mann du har et nært og dypt venneskap til, om det er din samboer, eller om du er gift med ham, eller om det bare er en fyr som leiler hos deg (?).

Er du glad i ham, oppriktig og inderlig glad i ham, da kjemper du. Du setter klare grenser både for deg selv og ham, og du stiller krav. Er du sterkt usikker på hvor mye denne personen -egentlig- betyr for deg, -så er det vel det beste å bare dra sin vei.