hvorfor vil jeg ikke bli frisk?

[junit]

Hei du!

Jeg er en jente som lider av bulimarexia, men synes egentlig ikke dette er et problem for meg...

Jeg har gått til helsesøster og psykolog, men har nå kuttet all kontakt med dem, for jeg vil IKKE bli frisk lengere...Det å bli frisk skremmer meg...jo friskere, jo tykkere, jo sykere, jo tynnere...det er slik jeg føler det...derfor plager det meg ikke lengere at jeg er syk. Men hvordan skal jeg forklare dette til kjæresten min? Han fatter det bare ikke!!! Han skjønner ingenting...det er fårsåvidt ingen som skjønner noe. De skjønner ikke at jeg ikke vil bli frisk, at jeg vil bli anorektisk tynn!!! Hvorfor skjønner de det ikke? er det så vanskelig? Mitt ønske er om å bli tynn er så høyt, at jeg er villig til å dø for det...Hvorfor lar ikke folk meg bare få være ifred?...hvorfor lar de meg ikke bare få bli syk ifred?!!!

[izzy]

terr og slett for at dise menneskene brys seg så mye om deg at de ikke lar deg dø fordi du ønsker å være tynn.

Og at de forstår at det er den syke delen av deg som snakker. Det er kun syke mennesker som sier at de ønsker å dø for å være tynn, og når man sier det så er man veldig syk. Takk gud for at du har personer rundt deg som er der og støtter deg.

Kanskje redder de livet ditt, for akkurat nå er du på veg utenfor stupet.

LA DE FÅ DRA DEG TILBAKE, TA I MOT DEN UTSTRAKTE HÅNDEN!

izzy

[junit]

terr og slett for at dise menneskene brys seg så mye om deg at de ikke lar deg dø fordi du ønsker å være tynn.

Og at de forstår at det er den syke delen av deg som snakker. Det er kun syke mennesker som sier at de ønsker å dø for å være tynn, og når man sier det så er man veldig syk. Takk gud for at du har personer rundt deg som er der og støtter deg.

Kanskje redder de livet ditt, for akkurat nå er du på veg utenfor stupet.

LA DE FÅ DRA DEG TILBAKE, TA I MOT DEN UTSTRAKTE HÅNDEN!

izzy

Takk får rådet, izzy, men mitt ønskeom å bli tynn, er noe av den sterkeste følelsen jeg noen gang har hatt...! Jeg er virkelig villig til å dø for dette, og skjønner for å være ærlig ikke det store problemet!!! Hvorfor vil de som liksom bryr seg nekte meg å la drømmen min bli virkelig?

*koz*

[Gjest Katheinka]

Takk får rådet, izzy, men mitt ønskeom å bli tynn, er noe av den sterkeste følelsen jeg noen gang har hatt...! Jeg er virkelig villig til å dø for dette, og skjønner for å være ærlig ikke det store problemet!!! Hvorfor vil de som liksom bryr seg nekte meg å la drømmen min bli virkelig?

*koz*

...så du er villig til å dø for å bli tynn, du. Hva slags liv er det du lever i dag siden det ikke er mer verd for deg? Tror du du får sjansen til å glede deg over knokler og lav vekt hvis det tar livet av deg? Hvordan kan du forvente at kjæresten din, som er glad i deg, skal forstå og akseptere at du sulter deg i hjel?

Jeg synes innlegget ditt er fryktelig provoserende. Synes ikke det er ok å lese "lykke-innlegg" om hvor ok det er å leve med spiseforstyrrelser. Tror ikke det er spesielt oppbyggelig for andre som vanker her heller.

Tenk deg om.

Hilsen

[junit]

...så du er villig til å dø for å bli tynn, du. Hva slags liv er det du lever i dag siden det ikke er mer verd for deg? Tror du du får sjansen til å glede deg over knokler og lav vekt hvis det tar livet av deg? Hvordan kan du forvente at kjæresten din, som er glad i deg, skal forstå og akseptere at du sulter deg i hjel?

Jeg synes innlegget ditt er fryktelig provoserende. Synes ikke det er ok å lese "lykke-innlegg" om hvor ok det er å leve med spiseforstyrrelser. Tror ikke det er spesielt oppbyggelig for andre som vanker her heller.

Tenk deg om.

Hilsen

Hei Katheinka...

Når jeg leser det du har skrevet, så skjønner jeg selv hva jeg mener med at andre ikke forstår hvordan en med spiseforstyrrelser tenker...

Hvertfall ikke hvordan jeg tenker...Tror du jeg skriver in her for å provosere folk? Jeg skriver inn her fordi "den friske delen" av meg vet at det jeg gjør er galt, og fordi kansje jeg hadde håpet på at noen kunne iallefall prøve å motivere meg den "rette" veien...er det galt synes du? Visst mitt VIRKELIGE liv er så provoserende for deg at du ikke takler det som jeg faktisk lever med hver dag, så er det til opplysning ingen som har tvunget deg til å lese dette...

tenk deg om...

*koz*

[neely]

Hei Katheinka...

Når jeg leser det du har skrevet, så skjønner jeg selv hva jeg mener med at andre ikke forstår hvordan en med spiseforstyrrelser tenker...

Hvertfall ikke hvordan jeg tenker...Tror du jeg skriver in her for å provosere folk? Jeg skriver inn her fordi "den friske delen" av meg vet at det jeg gjør er galt, og fordi kansje jeg hadde håpet på at noen kunne iallefall prøve å motivere meg den "rette" veien...er det galt synes du? Visst mitt VIRKELIGE liv er så provoserende for deg at du ikke takler det som jeg faktisk lever med hver dag, så er det til opplysning ingen som har tvunget deg til å lese dette...

tenk deg om...

*koz*

Hei junit!

Dette er første gangen jeg er inne på disse sidene, og må innrømme at det faktisk er deilig å se at det ikke er bare jeg som har et anstrengt forhold til mat...

Selv har jeg hatt bulimiske tendenser en periode nå, men er nå på vei ut.. *er litt stolt av meg selv*!

Når jeg leser om hva du legger i ordet kropp, blir jeg utrolig skremt! MENER du virkelig at du er villig til å DØ for en tynn kropp?

Selv blir jeg bare irritert på meg selv når jeg tenker i de baner at jeg må bli tynnere...for jeg har aldri vært, og er heller ikke nå, på noen måte overvektig! Men kroppen min har utviklet seg fra det stadiet den var på for 2 år siden... Må bare lære meg å leve med det... Men i det siste har jeg fått kjæreste, noe som har forandret ting for meg helt fullstendig!! Har ikek det noe å si for deg? At du har en gutt som er glad i deg? Jeg mener; hvis han virkelig bryr seg om deg, driter han vel i om du legger på deg en kilo eller tre?!

Dessuten; jeg har en kamerat hvis søster nå ligger på Rikshospitalet på grunn av anoreksi... Jenta er 13 år gammel og har vært døden nær 2 ganger...

Tro meg; sånn vil du ikke ha det!!

[Gjest Katheinka]

Hei Katheinka...

Når jeg leser det du har skrevet, så skjønner jeg selv hva jeg mener med at andre ikke forstår hvordan en med spiseforstyrrelser tenker...

Hvertfall ikke hvordan jeg tenker...Tror du jeg skriver in her for å provosere folk? Jeg skriver inn her fordi "den friske delen" av meg vet at det jeg gjør er galt, og fordi kansje jeg hadde håpet på at noen kunne iallefall prøve å motivere meg den "rette" veien...er det galt synes du? Visst mitt VIRKELIGE liv er så provoserende for deg at du ikke takler det som jeg faktisk lever med hver dag, så er det til opplysning ingen som har tvunget deg til å lese dette...

tenk deg om...

*koz*

Klippe klippe...

De

skjønner ikke at jeg ikke vil bli frisk, at jeg vil bli anorektisk tynn!!! Hvorfor skjønner de det ikke? er det så

vanskelig? Mitt ønske er om å bli tynn er så høyt, at jeg er villig til å dø for det...Hvorfor lar ikke folk meg

bare få være ifred?...hvorfor lar de meg ikke bare få bli syk ifred?!!!

Hei junit, jeg klarer ikke å se ut av det du skriver at du bekymrer deg over de syke tankene dine. For meg ser det ut til at du har foretatt et valg om hva som er viktigst for deg.

Tingen er at du aldri i livet blir frisk om du ikke velger å prøve. Du må velge. Bestemme deg. For å kvitte deg med spiseforstyrrelsene dine - SELV OM DET INNEBÆRER AT DU MULIGENS LEGGER PÅ DEG.

De fleste trenger hjelp i den prosessen - men du velger å ikke ta i mot hjelpen! Det er det som provoserer meg, ikke at jeg ikke takler å høre om det virklige liv.

Lykke til,

hilsen

[junit]

Hei junit!

Dette er første gangen jeg er inne på disse sidene, og må innrømme at det faktisk er deilig å se at det ikke er bare jeg som har et anstrengt forhold til mat...

Selv har jeg hatt bulimiske tendenser en periode nå, men er nå på vei ut.. *er litt stolt av meg selv*!

Når jeg leser om hva du legger i ordet kropp, blir jeg utrolig skremt! MENER du virkelig at du er villig til å DØ for en tynn kropp?

Selv blir jeg bare irritert på meg selv når jeg tenker i de baner at jeg må bli tynnere...for jeg har aldri vært, og er heller ikke nå, på noen måte overvektig! Men kroppen min har utviklet seg fra det stadiet den var på for 2 år siden... Må bare lære meg å leve med det... Men i det siste har jeg fått kjæreste, noe som har forandret ting for meg helt fullstendig!! Har ikek det noe å si for deg? At du har en gutt som er glad i deg? Jeg mener; hvis han virkelig bryr seg om deg, driter han vel i om du legger på deg en kilo eller tre?!

Dessuten; jeg har en kamerat hvis søster nå ligger på Rikshospitalet på grunn av anoreksi... Jenta er 13 år gammel og har vært døden nær 2 ganger...

Tro meg; sånn vil du ikke ha det!!

Hei neely!!!

Takk for at du svarte meg, men mine problemer ligger nok dypere enn dette, nemlig så dypt at jeg faktisk er villig til å dø for en tynn kropp...min friske side sier at dette er helt fullstendig på tryne, men den syke siden tar makten over ALT...Den har så stor makt at jeg selv faktisk ikke har noe jeg skulle sagt...

Jeg vet at dette er vanskelig å forstå for mange, men det er desverre sånn det er....Vet egentlig ikke hva jeg skal finne på for å få bort den "syke" stemmen....

*koz*

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Destruktivt innlegg. Her skal en kunne dele følelser med andre med samme problem eller få svar på faglige spørsmål. Denne type innlegg virker uheldig på mange og er uønsket!!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Hei junit!

Dette er første gangen jeg er inne på disse sidene, og må innrømme at det faktisk er deilig å se at det ikke er bare jeg som har et anstrengt forhold til mat...

Selv har jeg hatt bulimiske tendenser en periode nå, men er nå på vei ut.. *er litt stolt av meg selv*!

Når jeg leser om hva du legger i ordet kropp, blir jeg utrolig skremt! MENER du virkelig at du er villig til å DØ for en tynn kropp?

Selv blir jeg bare irritert på meg selv når jeg tenker i de baner at jeg må bli tynnere...for jeg har aldri vært, og er heller ikke nå, på noen måte overvektig! Men kroppen min har utviklet seg fra det stadiet den var på for 2 år siden... Må bare lære meg å leve med det... Men i det siste har jeg fått kjæreste, noe som har forandret ting for meg helt fullstendig!! Har ikek det noe å si for deg? At du har en gutt som er glad i deg? Jeg mener; hvis han virkelig bryr seg om deg, driter han vel i om du legger på deg en kilo eller tre?!

Dessuten; jeg har en kamerat hvis søster nå ligger på Rikshospitalet på grunn av anoreksi... Jenta er 13 år gammel og har vært døden nær 2 ganger...

Tro meg; sånn vil du ikke ha det!!

KJære NEELY

Flott innlegg!

Lykke til videre selv!

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

Takk får rådet, izzy, men mitt ønskeom å bli tynn, er noe av den sterkeste følelsen jeg noen gang har hatt...! Jeg er virkelig villig til å dø for dette, og skjønner for å være ærlig ikke det store problemet!!! Hvorfor vil de som liksom bryr seg nekte meg å la drømmen min bli virkelig?

*koz*

Dette innlegget tilhører kategorien UØNSKET!!!!!

[JuLiEs]

Synst det er litt "teit" at legen skriver slike innlegg, slike innlegg vil vi ikke ha (..) Vi er ikke proffe vi som skriver innpå her! Ikke vi med sf. Bare legene! Vi vet ikke hva slags grenser vi skal skrive innenfor? Jeg beklager vertfall for alle komentarer jeg har skrevet på hele dette FORUMET!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!*lei seg*

[sadeyes]

Dette innlegget tilhører kategorien UØNSKET!!!!!

Hei...

Det som jeg først og fremst reagerer sterkt på her, er måten de "proffe" legene oppfører seg. Dette er rett og slett en uproff måte å forholde seg til det problemt "jenta" kommer med.

Kansje dere heller burde se litt bort ifra "reglene", ta litt til fornuft å prøve å veilede jenta på best mulig måte. Tror dere denne jenta sier dette bare for å ha det sagt? Tror "dere" ikke at hun vil ha hjelp her, prøver å skape forståelse for hva hun selv vil/mener.

Skal ikke legge meg opp i denne "diskusjonen", men jeg er Skuffet/rystet over hvor uproffe legene som svarer til brukerne kan oppføre seg.

*skuffet*

[izzy]

Hei neely!!!

Takk for at du svarte meg, men mine problemer ligger nok dypere enn dette, nemlig så dypt at jeg faktisk er villig til å dø for en tynn kropp...min friske side sier at dette er helt fullstendig på tryne, men den syke siden tar makten over ALT...Den har så stor makt at jeg selv faktisk ikke har noe jeg skulle sagt...

Jeg vet at dette er vanskelig å forstå for mange, men det er desverre sånn det er....Vet egentlig ikke hva jeg skal finne på for å få bort den "syke" stemmen....

*koz*

du skriver at du ikke vet hva du skal gjøre for å få bort den syke stemmen, og det er nettopp her terapi kommer inn. Ingen forventer at du skal klare dette alene.

izzy