beklager...

[Gjest svak]

beklager, skal vel egentlig bare holde meg unna dol ei stund. men har ingen som kan høre på mine tanker og samtidig forstå dem..ikke her hvor jeg bor.

alt har gått nedover.. men ingen følelse av perfekthet har rørt meg.

hvorfor? har jo nådd målet mitt jeg satte meg? er ikke fornøyd så jeg fortsetter..

er redd for å bryte sammen.. forrige helg brøt jeg sammen flere ganger.. men på søndagen ble jeg sendt til lege..

har bare vært legebesøk denne uka..

tror jeg har satt rekord.

har fått beskjed fra lege og BUP at hvis jeg blir tynnere eller går ned ytterlige 3 kg eller mer blir det vurdert innleggelse..orker ikke bry meg.. klarer ikke mat.. hvis jeg spiser er jeg svak, da har jeg skuffet meg selv.. klarer ikke engang å holde 'dietten'. BUP har planer om å lage kostliste til meg.. jeg har derimot planer om å kaste den, orker ikke tanken på å følge ei liste.. da har ikke jeg kontrollen..

men har jeg den når jeg ikke klarer tanken på mat? når jeg kaster opp etter 1 knekkebrød bare? har jeg virkelig sunket lengre ned i denne dritten og klarer ikke å komme meg opp uten hjelp??

skulle ønske jeg kunne flytte.. flytte fra mamma og pappa.. så slipper jeg å påføre dem mer smerte. når mamma virkelig spør om jeg ikke bryr meg om jeg blir innlagt og jeg svarer ja...jeg bryr meg jo ikke.. og så får jeg et smykke? jeg har jo ikke fortjent det? mamma gråt da hun gav meg det.. sa at de var så glade i meg.. så redde for meg..

jeg vil bare bli tynn..tynn i mine øyne også ikke bare i andres.. går det ikke an?

hater å gråte.. men klarer ikke å slutte... jeg mener ikke å ta med andre lengre ned..overhodet ikke.. men har ingen andre å si dette til.. beklager alle sammen...

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære svak

Du setter ord på de følelse som desverre hører med til det ha en alvorlig spiseforstyrrelse. Det er vondt å føle at en skuffer, bryr og ødelegger for andre. Det er lett å si men det er IKKE det du skal bruke din enegi på nå. Forsøk å tenk at de som står deg nær bare ønsker å hjelpe og etterhvert som de lærer noe om spiseforstyrrelsen kan de også takle situasjonen og dine reaksjoner bedre. Ta imot den hjelp du kan få. Jeg håper du får noe ekstra styrke på veien videre.

[null]

kjære, kjære svak.

du synes kanskje det er rart at jeg kan si det, men jeg vet virkelig hvordan du har det. og jeg ønsker virkelig at du hadde det annerledes.

heldigvis har du folk rundt deg som bryr seg om deg, de er glade i deg, ønsker inderlig at du skal ha det bra. Selv om det sikkert føles som om du er alene i hele, store verden, er du ikke det. Selv om det føles som om du ikke har noen prate med, vil det komme noen. Hvis du bare lar dem komme..

Å føle seg ensom, forlatt, er virkelig ille, og jeg tror at ingen andre enn de som selv har/har hatt det slik, vet hvordan det er. Tre kg ned vil ikke ta vekk den ensomhetsfølelsen, heller motsatt.

Det er ikke mange steder ensomheten blir så tydelig som på et sykehus. Og dit tror jeg at du kommer, ganske fort også.

Men prøv å forhindre det, prøv å fokuser på at alt det du vil savne når du er der. Selv om du kanskje hater å bo hjemme, prøv å finn ting som du faktisk liker der. For de er der..

En spesielt god stol, en ting du pleier å gjøre hjemme, rommet ditt osv. Det høres banalt ut, jeg vet det, men det viktig å finne ting du liker. Det blir ihvertfall jeg fortalt av alle "hjelperne".

Tenker på deg, du er et flott menneske som fortjener å ha det godt.

mange varme klemmer fra

[mezzy]

*klemmer leeenge*

Jeg synes synd på deg... du burde ikke ha det sånn. du fortjener så mye bedre!!!

Er glad i deg!

*Stoor klem*

[Gjest Vannliljen]

Hva beklager du deg for? Du trenger selvfølgelig ikke å beklage deg for at du skriver her, her vil folk bare hjelpe deg!! Jeg vil bare si at jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste innlegget ditt, det høres ut som du har det skikkelig ille for tiden..!! Vet veldig godt hvordan du føler det når det gjelder foreldrene dine, akkurat sånn har jeg det også..at jeg påfører dem smerte.Men foreldrene dine er jo veldig glade ideg, så jeg tror ikke akkurat at de ville likt det om du flyttet!! De er nok veldig beskymret for deg, men jeg tror ikke du skal bruke så mye energi på å tenke på dem akkurat nå. Du skal heller tenke på deg selv og at du må prøve å unngå å bli så syk at du må innlegges. At du ikke bryr deg kan bety at du har gitt opp, men det må du ikke gjøre. Jeg vil at du skal vite at du er mye verdt. Jeg kjenner deg ikke, men jeg vet at du er for mye verdt til å ha det sånn som du har det. Håper ting blir bra for deg!!!!!!:) Nuzz fra