morsdag og kake og faenskap

[Nedia]

Sitter og griner. Føler meg helt for jævlig! Har ødelagt morsdagen til mamma. Typisk.... Har nettopp kommet hjem fra familieselskap. Eller rettere sagt jeg dro tidlig, orka ikke være med å spise kaker. Mamma ble kjempe sur og skuffa over det. Men jeg orka bare ikke å være der lengre. Spiste jo litt middag sammen med dem, synes det er ganske bra prestert av meg for tida. Alle maser og snakker bare tull om alt mulig! Blir helt sprø og hvis jeg i tillegg skal spise masse kaker liksom. Da "må" jeg jo kaste opp, og jeg orker ikke å kaste opp mere nå..... Humøret er på bånn. Fått i meg for lite mat det siste døgnet. Alt er bare kaos. Og alle er sure.

Hva gjør jeg galt, hvorfor er det alltid jeg som ender opp som syndebukk? Hater morsdag, jeg har ikke bedt om å bli født, og har i hvert fall ikke valgt å ha den faens mora som jeg har! Så hvorfor skal jeg være glad og gi henne gave og greier da????????????????????!!!

Åååååååhhhhh, så sinna og lei meg.!

[litenogredd]

Hei Nedia!

Du er ikke det eneste som hater din mor, morsdag og alt det drittet...!

Jeg er akkuratt kommet hjem, men satte meg på dataen med engang!

Hvorfor skal jeg sitte der oppe og late som om jeg er gla i mamma, når jeg så og si hater henne. Tåler så vidt å være i samme rom som henne!

Vi har ikke kake eller noe, men vær gang jeg spiser noe som helst vet jeg godt hva hun tenker. Hun er sikker på at jeg kommer til å kaste det opp, men det har vel søren ikke hun noe med..!

Hun later som om hun bryr seg og forstår men det gjør hun ikke!

Hun forstår ikke i det hele tatt den forbanna kjerringa!

Lykke til kjære du...

[Jorunn Sundgot-Borgen, Doktor Scient]

KJære Nedia

Jeg er enig. Det er bra at du har klart å spise litt og de rundt skulle være fornøyd med det ! Nå er det en gang slik at de ferreste kan forstå hva som skjer følelsesmessig for en som sliter med en spiseforstyrrelse. For mange er dette bare et rent regnestykke og det er bare "å gjøre det". Tror jeg har nevnt det til deg før Nedia; du burde ha en klar avtale med din behandler når det gjelder hvem som skal si og mene hva i forhold til ulike hendelser/situasjoner. Selv opplever jeg ofte at det blir enklere for alle hvis det er klare regler på om den med SF skal gå i fam. selskap, spise med de andre, kontrolleres etter måltid osv. Håper du får i deg nok til at du snart opplever lysere dager.

[Gjest engelen]

Hei vennen min!

Vil bare si at jeg forstår deg så altfor godt..

*klemmer*