urban serialist

[vlu]

Hei, i min voksne alder flyttet familie frivillig ut i distriktet på en øy, uten mulighet til å komme fra, når som helst på døgnet, det innebærer at man må, overnatte ved besøk, særskilt de siste årene blir dette et større og verre problem, man ser hverandre sjeldnere og det bidrar ikke til at det er mer naturlig å overnatte etterhvert, de er verdens hyggeligste mennesker, emn fastsatt og etterhvert nokså bygdeaktige til sinns, helt omvendt av hva de var i min barndom, de sa hele tiden at det bare var for noen få år, men nå ser de ut til å være stuck der livet ut, og jeg blir forever urban, evt. bo et helt annet sted enn den lille utkantøyen, Dette er jo i lengden et litt snodig problem, da min tilhørighet er i by og andre land, mens deres er på et bestemt lite sted, hvor man må ta båt, for å komme til. Vel, vel. Som 25 år og voksen, uten tilhørighet til dette liksomhjemstedet deres, kan dette bli vanskelig, for dem, som pensjonister, f.eks. Nå er det 5 år siden jeg var der sist, og det kan lett bli 5 år til, siden den type oppmerksomhet man mottar i det lille samfunnet der ikke er attraktiv for meg, Feriene mine blir lagt til andre steder på kloden, og familiesammentreff skjer i bryllup og begravelser, og når de er i vår alles fødeby, hovedstaden, i ny og ne, møtes vi der, det er mer allfarvei å tilbringe dagevis i en provins jeg har gjennomanalysert, er ikke aktuelt, storby eller ferie i utlandet er det som er aktuelt for meg Hm ... i flere år har jeg besøkt høflig, men finner det nå som unaturlig å vende tilbake til et sted jeg mangler tilhørighet til, det var bedre da ingen av søkenene var gift med noen fra stedet, nå er det x antall familier på det lille stedet med en slags ubehagelig innsynsrett i mine/våre anliggender, dette holder jeg meg konselvent borte fra, smilende høflig, men jeg har behov for den distansen som et beskyttet familieliv gir, det er konsekvent, kanskje unorsk, men det føles helt riktig, jeg elsker den private sfære, simpelt hen, uten at jeg på noen måte lever et isolert, usosilat liv, jeg forbeholder meg retten til å være, i fred ...

[Jeg er en annen]

Alt du sier høres fornuftig ut, hvorfor legger du det inn på forum for psykiatri?

[vlu]

Alt du sier høres fornuftig ut, hvorfor legger du det inn på forum for psykiatri?

Kanskje fordi livet på øyen av øyboerne selv blir betraktet som det ´normale´, det man nok vender tilbake til, når man bare kommer til ... fornuft, dette er en så ukritisk holdning gjennom en hel kultur i et så lite samfunn, at fenomenet med interesse, bør analyseres under Psykiatri, den litt før WWII- syndromske holdningen om at det er best og gavner det sunne menneske mest å leve på den litt nostalgiske, oversiktlige friskluftaktige landsbygden, og således skaper sunne (re), sterke (re), (mer) intelligente og ressurssterke mennesker er en utbredt holdning der, og gjennomsyrer selvbildet til den enkelte i alle samfunnslag ...

[Gjest tuvali]

Kanskje fordi livet på øyen av øyboerne selv blir betraktet som det ´normale´, det man nok vender tilbake til, når man bare kommer til ... fornuft, dette er en så ukritisk holdning gjennom en hel kultur i et så lite samfunn, at fenomenet med interesse, bør analyseres under Psykiatri, den litt før WWII- syndromske holdningen om at det er best og gavner det sunne menneske mest å leve på den litt nostalgiske, oversiktlige friskluftaktige landsbygden, og således skaper sunne (re), sterke (re), (mer) intelligente og ressurssterke mennesker er en utbredt holdning der, og gjennomsyrer selvbildet til den enkelte i alle samfunnslag ...

La nå bare øybeboerne betrakte sitt liv som det beste, så kan vi i byen betrakte vårt som det beste FOR OSS. For din familie og deres naboer er det sikkert der de trives og er lykkeligst, de har jo tatt et bevisst valg. Hvorfor skal du plages med det?

Tips: Teksten din er veldig vanskelig å lese. Bruk hyppigere punktum og ikke så mange vilkårlige komma.