Spm om psykologtimer

[Gjest Hun v igjen]

Til dere som går hos en slik en:

Det er vel meninga at en skal snakke?

Er det mulig at terapien fungerer, hvis en ikke snakker, hvis en sier bare, ja, nei, veit ikke, mulig det. Og ellers lytter til det hjelperen sier?

Er det nok å skrive til ham?

Hvor lang tid pleier det ellers å ta, før en greier å muntlig få fram ting og tang?

[Gjest Lotus]

Jeg har aldri gått til psykolog, så jeg er kanskje ikke den rette til å svare, men...

Jeg ville tro du får utbytte av behandlingen selv om kommunikasjonen for din del stort sett foregår skriftlig. (Men det må da bli slitsomt i lengden?) Det kan jo også være en måte å bygge opp den tilliten som skal til for at du snakker mer fritt hos psykologen. (Ved at du ser at han tar det du skriver på alvor.) Hvor lang tid det tar å bygge opp tilstrekkelig tillit er veldig individuelt. Vær tålmodig og ta tiden til hjelp, prøv å si litt mer hver gang.

Lykke til! Klem fra

[skrift]

Snakke, skrive... bare det kommer fra deg, det er det viktigste.

Uansett hvor flink psykologen er, kan han/hun ikke være DEG, og vite hva du tenker, føler, opplever. Jeg diskuterer, krangler og ler med min psykolog, noe som hovedsaklig skyldes at når han skal fortelle tilbake til meg det jeg forteller, eller han fortolker ting jeg har sagt, kan hans oppfatning være ganske forskjellig fra det jeg har ment.

Diskusjonene virker oppklarende både for ham og meg selv, jeg finner mer ut av hva det er jeg egentlig mener, og finner samtidig bedre/klarere måter å uttrykke det på.

[frosken]

Jeg tror at terapi krever at du orker å satse litt... Og at det som regel innebærer å snakke - å forsøke å finne ord for det du sliter med, kommunisere de direkte til din behandler muntlig, og så forsøke å handle i forhold til den innsikten du etterhvert oppnår.

Jeg tror ikke at behandling virker hvis man velger letteste utvei til en hver tid...

Lykke til:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det du beskriver er helt ok i den første "bli kjent fasen". Men det er ikke tilstrekkelig til å få gjennomført en virkningsfull psykoterapi. Etter er par måneder må en våge å snakke.

[Gjest Hun v]

Det du beskriver er helt ok i den første "bli kjent fasen". Men det er ikke tilstrekkelig til å få gjennomført en virkningsfull psykoterapi. Etter er par måneder må en våge å snakke.

Takk for svara deres!!

Når du snakker om et par måneder..., hvor hyppige konsultasjoner tenker du på da?

Er vel ca tre måneder siden jeg starta, men det har kanskje vært litt lange opphold mellom hver gang, f.e. pga. jula.

Ja, jeg veit jeg må tørre å satse. Men jeg finner ikke orda, de gjemmer seg når jeg sitter der.

Jeg veit liksom ikke hva jeg skal si. Jeg VEIT IKKE om noen spesielle traumer å snakke om. Jeg veit ikke hvorfor tilstanden min har blitt som den er. Ofte skulle jeg faktisk ønske at det HADDE hendt noe, for da visste en liksom mer hva en skulle arbeide med.....

Ler også av og til der, men det føles så rart, for da blir jeg redd han skal tru at de problema jeg beskriver ikke er reelle, når jeg faktisk KAN LE.

[frosken]

Takk for svara deres!!

Når du snakker om et par måneder..., hvor hyppige konsultasjoner tenker du på da?

Er vel ca tre måneder siden jeg starta, men det har kanskje vært litt lange opphold mellom hver gang, f.e. pga. jula.

Ja, jeg veit jeg må tørre å satse. Men jeg finner ikke orda, de gjemmer seg når jeg sitter der.

Jeg veit liksom ikke hva jeg skal si. Jeg VEIT IKKE om noen spesielle traumer å snakke om. Jeg veit ikke hvorfor tilstanden min har blitt som den er. Ofte skulle jeg faktisk ønske at det HADDE hendt noe, for da visste en liksom mer hva en skulle arbeide med.....

Ler også av og til der, men det føles så rart, for da blir jeg redd han skal tru at de problema jeg beskriver ikke er reelle, når jeg faktisk KAN LE.

Prøv å prate med terapeuten din om dine tanker rundt terapien. Snakk om akkurat det du skriver om her - og still alle de spørsmålene du sannsynligvis har (i hvertfall pleide du å ha mange spørsmål...)

[Gjest Hun v]

Prøv å prate med terapeuten din om dine tanker rundt terapien. Snakk om akkurat det du skriver om her - og still alle de spørsmålene du sannsynligvis har (i hvertfall pleide du å ha mange spørsmål...)

Takk, du svarer trufast du!

Jo, jeg skal prøve...skal prøve å lufte det. Har vel egentlig nevnt det litt, tatt det opp i det jeg leverer skriftlig. Han må ha en tykk bunke med papirer etterhvert, tenker jeg :-)

Jo, jeg er vel fremdeles full i spm. men er ikke så redd for å møte på hjelperne utenom de faste møtene lenger. Har da kommet meg litt der..

Yps, ser at Nhd vil vi skal bruke et fast nick, trur ikke jeg greier det.

Klemmer