Kjefte og smelle på meg

[Gjest leisei]

Hvorfor må h*n kjefte og smelle på meg fordi jeg ikke greier livet mitt og fordi jeg ser svart på fremtiden? Hvilken hjelp er det i å få kritikk slengt i trynet?

- en bekreftelse på mine egne tanker om meg selv. Jeg prøver å tenke positivt, og så kommer den skyllebøtta fra en av mine nærmeste. Jeg var redd jeg ville løpe til nærmeste kiosk og spise til jeg kastet opp. Nå sitter jeg her og er kvalm. Hvordan kan noen tøre å kjefte så til de grader på en som er så langt nede som meg? Hva om jeg tok livet mitt?

[Gjest Du bestemmer selv hvordan det blir...]

Det er vel for å gi deg et spark bak i håp om at du tar tak i situasjonen i stedet for å ødelegge mer for deg selv?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva og hvordan du tenker er din egen sak.

Jeg kjenner ikke forhistorien, men om du til stadighet lar de svarte og negative tankene komme ut gjennom munnen, kan andre bli så drittlei at de tyr til kjefting og smelling. Noe som heller ikke er særlig hensiktsmessig.

[gullfisk]

Kanskje den som kjefter er redd og bekymret for deg og derfor kjempefrustrert.Det er ikke lett å se at andre man bryr seg om ikke har det bra. Kanskje h*n intenst ønsker at du skal bli bedre og få det bedre, og synes ikke at du gjør noen ting for å bedre situasjonen selv, og derfor blir sint og kjefter fordi h'n er fortvila og ikke vet hva h*n kan gjøre. Kanskje det ikke er noe h*n kan gjøre. Livet til h*n ville kanskje også bli bedre hvis du har det bedre, og derfor kjefter h*n på deg for det. Folk er ikke alltid logiske og gjør ikke alltid det beste for andre, men det er ikke sikkert det er ond vilje bak, bare frusrasjon og kort lunte.

[PieLill]

Man kan være så syk som bare det.

Men ens medmennesker er ikke mer enn mennesker. De har sine grenser for hva de tåler og orker å høre på. Trår man over disse grensene må man ta det som kommer, enten man er psyk eller ikke.

Du kan ikke forvente og bør heller ikke ønske at folk skal gå rundt på tærne for deg. Det er ikke sundt for deg, og ikke mange holder ut med slikt.

Der sitter ikke å skjelver og får lyst til å gjøre destruktive ting fordi noen ble sint og irritert på deg. Du gjør det fordi du er syk, og du trenger å trene deg opp til å takle slikt mer konstruktivt.

Prøv å jobbe med din "hjelp noen var slemme med stakkars, lille, sarte meg"-holdning. Slikt behøver ikke bli den katastrofen det blir til nå.

Vær også bevisst på at når du overreagerer er det ikke omgivelsenes feil, fordi de ikke innrettet seg etter sykdommen. Det er sykdommens feil fordi den hindrer deg i å innrette deg hensiktsmessig i forhold til omgivelsene.

Du kan vinne over sykdommen, bit for bit.

Ta denne episoden som en trening.

mvh

[frosken]

Man kan være så syk som bare det.

Men ens medmennesker er ikke mer enn mennesker. De har sine grenser for hva de tåler og orker å høre på. Trår man over disse grensene må man ta det som kommer, enten man er psyk eller ikke.

Du kan ikke forvente og bør heller ikke ønske at folk skal gå rundt på tærne for deg. Det er ikke sundt for deg, og ikke mange holder ut med slikt.

Der sitter ikke å skjelver og får lyst til å gjøre destruktive ting fordi noen ble sint og irritert på deg. Du gjør det fordi du er syk, og du trenger å trene deg opp til å takle slikt mer konstruktivt.

Prøv å jobbe med din "hjelp noen var slemme med stakkars, lille, sarte meg"-holdning. Slikt behøver ikke bli den katastrofen det blir til nå.

Vær også bevisst på at når du overreagerer er det ikke omgivelsenes feil, fordi de ikke innrettet seg etter sykdommen. Det er sykdommens feil fordi den hindrer deg i å innrette deg hensiktsmessig i forhold til omgivelsene.

Du kan vinne over sykdommen, bit for bit.

Ta denne episoden som en trening.

mvh

Du fant en god måte å formidle det jeg ville si også :-)

[Gjest svaksterk]

Man kan være så syk som bare det.

Men ens medmennesker er ikke mer enn mennesker. De har sine grenser for hva de tåler og orker å høre på. Trår man over disse grensene må man ta det som kommer, enten man er psyk eller ikke.

Du kan ikke forvente og bør heller ikke ønske at folk skal gå rundt på tærne for deg. Det er ikke sundt for deg, og ikke mange holder ut med slikt.

Der sitter ikke å skjelver og får lyst til å gjøre destruktive ting fordi noen ble sint og irritert på deg. Du gjør det fordi du er syk, og du trenger å trene deg opp til å takle slikt mer konstruktivt.

Prøv å jobbe med din "hjelp noen var slemme med stakkars, lille, sarte meg"-holdning. Slikt behøver ikke bli den katastrofen det blir til nå.

Vær også bevisst på at når du overreagerer er det ikke omgivelsenes feil, fordi de ikke innrettet seg etter sykdommen. Det er sykdommens feil fordi den hindrer deg i å innrette deg hensiktsmessig i forhold til omgivelsene.

Du kan vinne over sykdommen, bit for bit.

Ta denne episoden som en trening.

mvh

Enig:-)