Ekspertsvar NHD-narsissistisk personlighet og samliv

[mamma til ni]

Kva erfaring har du i behandlinga der den eine ektefellen har mange narsissistiske personlighetstrekk? Er det nokon vits for meg å bruke energi på forholdet? Vi er separert no, og etter å ha funne ut at det ikkje er så lett som han trudde å finne ei ny "skikkeleg" dame, er han interessert i fam.rådgivning.

Men eg tenker han kjem til å droppe ut om det ikkje går slik som han tenker. (han har vore ein og to gongar hos to behandlarar før, og slutta)

Eg har brukt 26 år på å forstå denne mannen, men det er umulig å vite kor eg har han, for reglane blir forandra etter som han føler for det.

Eg har etter år med terapi kome så langt at eg greier å stå på eigne bein, med jobb og hovudomsorg for barna. Er derfor redd for å "misste" meg sjølv igjen.

Eg har det utruleg godt som eg har det no, men blir dratt mot å prøve å skape noko fint av ein kanskje umogleg ting.

[Gjest rota]

Brukt 26 år på og forstå denne mannen skriver du,

Er ikke det nok?

[Gjest Ramina]

Etter så mange år hvor du har prøvd å forstå og få det til å funke så synes jeg du skal tillate deg å gå videre jeg.

Du sier det jo selv at du har det helt fint nå.

Han viser heller ikke den store motivasjonen til å gi alt når han ikke møter opp til timene hos fam. rådg.

Og han endrer spilleregler etter hva som passer ham.

En eller annen gang er det riktig og si stopp, du har prøvd i 26 år så det burde være på høy tid for deg nå.

Ta vare på deg selv, gå videre.

Lykke til.

[mamma til ni]

Etter så mange år hvor du har prøvd å forstå og få det til å funke så synes jeg du skal tillate deg å gå videre jeg.

Du sier det jo selv at du har det helt fint nå.

Han viser heller ikke den store motivasjonen til å gi alt når han ikke møter opp til timene hos fam. rådg.

Og han endrer spilleregler etter hva som passer ham.

En eller annen gang er det riktig og si stopp, du har prøvd i 26 år så det burde være på høy tid for deg nå.

Ta vare på deg selv, gå videre.

Lykke til.

Tusen takk for svar, Ramina og rota.

Ja, eg har brukt mykje tid/energi på tankearbeid over rett og galt. Fornufta seier ein ting, og følelsane noko anna.

Mykje av problemet har vore at eg ikkje har fått den støtta eg har trengt i å kome meg ut av forholdet. Familieforholdet har sett så fint ut på overflata. Alle i hjelpeapparatet meinte at problema kom av at eg var utslitt av for mange barn - og eg trudde dei til slutt.

Først etter å ha lese om narsissisme, begynte eg å forstå og sjå samanhengar. Psykiateren min synest det ser ut som han har ADHD, men eg trur det er andre ting også.

Det er veldig godt å få "lufte" seg litt.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar, Ramina og rota.

Ja, eg har brukt mykje tid/energi på tankearbeid over rett og galt. Fornufta seier ein ting, og følelsane noko anna.

Mykje av problemet har vore at eg ikkje har fått den støtta eg har trengt i å kome meg ut av forholdet. Familieforholdet har sett så fint ut på overflata. Alle i hjelpeapparatet meinte at problema kom av at eg var utslitt av for mange barn - og eg trudde dei til slutt.

Først etter å ha lese om narsissisme, begynte eg å forstå og sjå samanhengar. Psykiateren min synest det ser ut som han har ADHD, men eg trur det er andre ting også.

Det er veldig godt å få "lufte" seg litt.

Etter 22 år i psykiatrien er unyansert optimisme erstattet med realistisk nøkternhet.

Jeg har ingen tro på at han endrer seg.

[Gjest Ramina]

Tusen takk for svar, Ramina og rota.

Ja, eg har brukt mykje tid/energi på tankearbeid over rett og galt. Fornufta seier ein ting, og følelsane noko anna.

Mykje av problemet har vore at eg ikkje har fått den støtta eg har trengt i å kome meg ut av forholdet. Familieforholdet har sett så fint ut på overflata. Alle i hjelpeapparatet meinte at problema kom av at eg var utslitt av for mange barn - og eg trudde dei til slutt.

Først etter å ha lese om narsissisme, begynte eg å forstå og sjå samanhengar. Psykiateren min synest det ser ut som han har ADHD, men eg trur det er andre ting også.

Det er veldig godt å få "lufte" seg litt.

Det er jo synd at sykdom skal være grunnen til at ting ender, men han simpelthen bare må ønske dette like mye som deg.

Du kan jo ikke bære et forhold alene, og du fortjener også å ha det bra og å være lykkelig og harmonisk.

Greit nok med støtte, men du...vi klarer det uten også

Nå ble jeg riktignok alene med "bare" to barn (3 mnd. og 3 år gamle da) men jeg hadde ikke mye støtte overhode fra famlie og venner. Dvs. de støttet avgjørelsen, men alt praktisk og psykisk måtte jeg ta meg av selv.

Husker jeg kjørte billass på billass alene etter at barna hadde sovnet, fra min mors hus hvor jeg var i ca 3 måneder til min nye lille bolig.

Min mor var også gruelig sint fordi barna vekte henne med latter og "bråk" kl. 7-8 om morgenen. Det var så fantastisk slitsomt å ha det sånn.

Det var deilig å endelig finne et krypinn og få flyttet.

Ny by, så og si ingen kjente, alt nytt.

Men vi klarte det, fikk venner, kjøpte rekkehus etterhvert, byttet til hus, og etter 8 år fant jeg verdens flotteste mann og menneske som jeg nå håper på å bli gammel med.

Det har vært hardt til tider, men jeg har vokst og lært av alt som jeg har måttet gå igjennom. Positivt og negativt med alt vet du

Far og barn har flott kontakt i dag og vi er også venner på den måten at han tar kaffe her ved henting og levering, vi besøker dem på hytta hans osv.

For meg kunne ikke den lange veien endt bedre, og ikke for ungene heller

Ha tro på deg selv og dine avgjørelser.

[PieLill]

Etter 26 år er det på absolutt best å gi opp denne mannen. Det som ikke har forandret seg til nå, kommer ikke til å forandre seg. Det vil aldri bli et forhold på annet en hans premisser.

For din skyld og for barnas skyl, skygg unna. Dere fortjener alle bedre.

Så mye som du har investert i denne mannen og så mye dere tross alt har hatt sammen er det ikke rart at du ønsketenker at det skal funke. Det ville vel også vært en deilig oppreisning for deg, at han endelig tok seg sammen og oppførte seg ordentlig?

Du får heller finne din oppreisning i at du har det fint nå og klarer deg bra. Du har skaffet et godt liv for deg og barna. Vær stolt av alt du har klart. Ikke la han ødelegge igjen.

Du kjenner mønsteret hans bedre enn noen. Snill som bare det til han tror han har deg i lomma igjen.

Lykke til videre!

mvh

[mamma til ni]

Etter 26 år er det på absolutt best å gi opp denne mannen. Det som ikke har forandret seg til nå, kommer ikke til å forandre seg. Det vil aldri bli et forhold på annet en hans premisser.

For din skyld og for barnas skyl, skygg unna. Dere fortjener alle bedre.

Så mye som du har investert i denne mannen og så mye dere tross alt har hatt sammen er det ikke rart at du ønsketenker at det skal funke. Det ville vel også vært en deilig oppreisning for deg, at han endelig tok seg sammen og oppførte seg ordentlig?

Du får heller finne din oppreisning i at du har det fint nå og klarer deg bra. Du har skaffet et godt liv for deg og barna. Vær stolt av alt du har klart. Ikke la han ødelegge igjen.

Du kjenner mønsteret hans bedre enn noen. Snill som bare det til han tror han har deg i lomma igjen.

Lykke til videre!

mvh

Du har så rett PieLill. Eg er så takknemleg for støtten eg har fått av dokke. Har brukt det til å bli enda meir sikker og trygg på meg sjølv.

Eg ser for meg prosessen til eit meir hensiktsmessig liv, som ei trapp med store trappetrinnn. Eg må slite for å kome opp kvart trinn, og av og til dett eg ned eitt. Men eg kjem meg opp - eitt trinn om gongen.