Sosiopat? Hva? Hvem? Hvordan?

[Tuchè]

I et halvt års tid nå har jeg vært i forhold med en gutt som i perioder er som en drømmemann og i andre virkelig sliter meg ut psykisk. Selv er jeg ikke vant til å være i et forhold, så alt har vært litt overveldende for meg.

Han var alt jeg egentlig har ønsket meg.. Ivrig etter å gi oppmerksomhet.. Til meg og BARE meg.. Forgudet meg fra første stund vi møttes..

Han flyttet inn til meg tidlig i forholdet, så jeg skulle å slippe å slite økonomisk. Selv om jeg syntes alt gikk litt fort, så var det greit for meg og jeg lærte å takle hans pågående oppførsel som positiv.

Nå er dette mest ekstremt for megt ettersom jeg føler at han vil ha meg ved sin side på fulltid.. uten at jeg skal få leve mitt liv blant min familie og venner.

Noe jeg har hatt vanskelig med å takle fra tidlig av var hans oppfarende temperament som kunne komme som lyn fra klar himmel. Vi ble flinke til å prate åpent om alt og han har virkelig bedret seg på det punktet, selv om det er en lang vei å gå.

De egenskapene hans som nå gnager på meg, er hans mangel på empati ovenfor andre enn meg. Ekstrem egoisme og en UTROLIG stahet. Har ingen interesse i å ta hensyn og å være høflig eller overbærende med situasjoner han ikke liker. Ikke noe av dette opplever jeg innad i vårt forhold, men det går jo ut over meg på vegne av min familie og mine omgangskrets. Selv er jeg det totale motsatte og får virkelig vondt i magen når utrivelige situasjoner oppstår som følge av dette.

Samtidig er han sykelig sjalu, som vi også har pratet om og jobber med. Han er livredd for å miste meg, og er nå veldig ivrig med at vi skal kjøpe leilighet sammen. Noe som får meg til å undre om han vil det for at det skal bli enda vanskeligere for meg å evt. gå fra han. Det samme har han faktisk sagt når det har vært snakk om barn... 'fleipet' om at da blir jeg ihvertfall aldri kvitt han...

Han skylder sin sjalusi og frykt for at jeg skal gå fra han på at han i forrige forhold ble bedratt.

Det skumle er at han virker å være klar over alle de egenskapene han innehar, men ønsker i mindre eller ingen grad å endre på de..

Jeg VET han har hatt en tøff oppvekst i et brutalt sammfunnsmiljø og har et overfladisk forhold til sin familie. Når noe går imot han, så blir han ekstremt hard.

Det eneste som virker å bety noe for han, er å leve i et parforhold, med penger, pene ting og uten tanke på hva som foregår utenfor. Hardt for meg ettersom jeg alltid har hatt et nært forhold til min familie og venner og vil jo så gjerne at han også skal være en del av det.

Nå kan det jo undres hvorfor i alle dager jeg fortsatt er sammen med han.. og ja.. iblant ER jeg veldig sliten.. men så har vi det jo så godt sammen!...

Jeg så i dag et program hvor en ekspert uttalte seg om en sosiopat.. man blir automatisk sittende å sammenlikne egenskaper med sin egen situsjon, og alt stemte liksom.. Det finner jeg litt skremmende ettersom dette egentlig ER er mann jeg vil tilbringe mitt liv med.. Men hvordan skal jeg kunne leve med han..?..

[mamma til ni]

Korleis vil du kunne greie å leve med ein mann som sliter deg ut psykisk? Er det verdt å leve i eit så negativt forhold?

Eg kjente eg blei redd då eg las innlegget ditt, for eg veit kva du kan miste - deg sjølv.