Hjelp

[Gjest fortvilet jente21]

Kjæresten min har slått opp med meg... Han har vært det eneste jeg har hatt å klamre meg til i de årene vi har vært sammen, hvor jeg har vært langt nede. Jeg elsker ham så inderlig. Nå klarer jeg ikke mer! Doper meg på tabletter for det er så vondt at han ikke elsker meg lenger. Vi stod hverandre VELDIG nære, nå er jeg helt alene, for første gang i livet. Har ingen venner igjen pga depresjon. Han er det eneste mennesket jeg har tilbragt tid med i mange år. Alt jeg har opplevd, har jeg opplevd med ham. Jeg kan ikke leve uten ham. Jeg er i sjokk, kan ikke fatte at han virkelig har forlatt meg. Han som alltid har støttet meg og stått ved min side gjennom de siste årene som har vært et sant helvete pga dyp depresjon. Jeg har vært nære på å gi opp mange ganger. Men jeg har ikke klart å dø fra ham fordi jeg har elsket ham sånn. Han har vært det eneste som har holdt meg fra det. Og nå har han gått fra meg - som om jeg kan leve _da_, når jeg knapt har klart det _med_ ham.. Jeg vet jeg aldri kan finne en ny kjæreste, Det er jo X jeg elsker, og det vil jeg alltid gjøre!! Han er livet mitt, den eneste jeg har lyst til å finne på ting med, snakke med, møte. Han er perfekt for meg. Hva skal jeg gjøre? Jeg ser ingen annen utvei enn å gjøre en slutt på alt...tenker ikke på annet! Jeg vil egentlig leve - men ikke uten ham ! Det vil bare bli et liv i dyp, dyp depresjon -hva er vel da vitsen ?

[Gjest chipsy26]

Du får ta tiden til hjelp. Kjærlighetsorg er vondt, men jeg er 100 prosent bombesikker på at om en månde, så føler du noe helt annet.

[frosken]

Det er sannsynligvis bra for deg på lang sikt at han har gjort det slutt. Du beskriver en avhengighet som etter min oppfatning nærmer seg det "patologiske", og du vil oppleve en mye større personlig frihet etterhvert som du oppdager at du også er i stand til å stå på egne ben.

Kjærlighetssorg er forferdelig, men du må ta en dag av gangen inntil det ikke lenger er så altoppslukende.