Folkehøyskole

[Gjest profile]

Hei,

Dette har vel ikke direkte noe med psykiatri å gjøre, men jeg trenger et råd. Jeg må finne på noe å gjøre i høst. Har hatt lyst til å dra på folkehøyskole en stund, men vet ikke om jeg tør. Sliter ganske mye med sosiale ting, det å ta insiativ til å ta kontakt med andre f.eks. Men jeg har lyst til å få det til. Tenker kansje at det kunne hjulpet å være på et sted der det er mange mennesker rundt meg, istedet for mitt stort sett ensomme liv til daglig. Har som sagt lyst, men så dukker engstelse og tvil opp, kansje det blir for tøft, at det blir en for brå overgang. Noen som har noen erfaringer? Skal en bare kaste seg uti det?

[maire]

Jeg gikk på folkehøyskole da jeg var 17 år gammel og veldig psykisk dårlig. Hadde anorexi og fryktelig sosial angst.

De første ukene på skolen var tunge, og jeg holdt på å gi opp. Men, det at vi bodde på internat og måten undervisningen var lagt opp på, gjorde at jeg sakte men sikkert ble kjent med noen og fikk det bedre.

Jeg ble utfordret på angsten min hele året. Det ble noen nederlag, men også noen store seire!

Nå, 20 år etterpå, har jeg fortsatt kontakt med enkelte av de jeg gikk sammen med det året.

Jeg ble så syk av spiseforstyrrelsen på vårparten at jeg måtte avslutte skoleåret litt tidligere. Men jeg fikk med meg et fin-fint vitnemål likevel.

Folkehøgskolen har kanskje ikke forandret seg veldig mye i løpet av de siste årene, men noe nytt er det.

Broren min går i år på en folkehøgskole som har spesialisert seg på "hele mennesket".

Det er en ikke-kristen folkehøgskole, som er mer rettet mot østens filosofi. Alle fagene legger vekt på selvutvikling, og spenner fra Aikido, taekwondo, helse og helhet, energi og bevissthet, martial arts og zen, til teater, sang, musikk og livsglede. (Du kan lese mer på skolens hjemmeside: http://www.vofhs.no/ )

Broren min har nesten invalidiserende sosial angst. Jeg er spent på hvordan det går med ham. Tror skolen akkurat har startet opp.

[Mistrale]

Hei. Skrev et lengre svar til deg nettopp, men tror du ikke lille pc'n sørget for at det forsvant i det store intet?

Men, det jeg ville fram til hvertfall er at jeg syntes FHS virkelig er verdt et forsøk. Jeg begynte på FHS for ganske nøyaktig 3 år siden. Skal ikke si at jeg ikke angret der og da, og at aldri vurderte å slutte, men sånn i etterkant er jeg utrolig glad for at jeg gjorde det. Flere av mine beste venner stammer fra det året. Jeg er heller ikke av de som tar mest iniativ, men oppstarten på FHS er lagt opp slik at en skal bli kjent med folket på skolen, og i tillegg bor en gjerne på internat (kanskje på 2-mannsrom også) og da blir det fort veldig sosialt.

Vet ikke helt om det er noe mer du lurer på eller vil vite, men om så er tilfelle er det bare å spørre her eller pr. mail ([email protected])