Ja, så var jeg igang da...

30. august 2005

med gruppebehandlingen min. Hmmm. Blandede følelser, men tror det skal bli ok. Selv om jeg var fryktelig nervøs denne første gangen. Tror en av lederne ble litt sint på meg fordi jeg nesten ikke sa noen ting:( Snufs. Skal prøve å forbedre det til neste gang. Blir kanskje litt minder nifst når en har møtt de før.

Jeg er iallefall ganske så motivert til å jobbe mot bulimien:) Hev meg over matdagboken med liv og lyst, hehe;)

Men jeg har et problem: siden ingen vet at jeg har sf(og jeg ikke er klar til å fortelle noen enda), er mine stooore skrekk at noen skal se meg på vei til og fra behandling(psyk. klinikk på sykehuset m.a.o.). Sykehuset ligger på andre kanten av byen enn jeg bor(og ferdes til daglig), hva pokker skal jeg si hvis jeg møter kjentsfolk?? I tillegg er terapitimen nå på fredag midt i en forelesning som jeg da må kutte ut en del av.(det gjelder bare denne ene gangen heldigvis) Hva skal jeg si hvis jeg møter noen på vei til universitetet mens jeg drar i motsatt retning? Eller hvis noen spør hvorfor jeg ikke kom på skolen før? Isj, jeg har så dårlig fantasi og er ganske elendig på å lyve, egentlig..Så hvis noen har vært i samme situasjonen og kan gi et råd eller to til meg, hadde jeg blitt kjempeglad for det.

Ellers så håper jeg at alle dere her inne på dol har en bra dag!! Dere hjelper meg så mye! Ta vare på dere selv, folkens:)

31. august 2005

Så bra at du klarer å møte selv om du synes det er ubehagelig!

Når det gjelder tanken på å møte kjentfolk, så skjønner jeg deg godt. Du bør tenke på hva du kan si, så du er forberedt. Du kan jo godt si det som det er, uten å utbrodere. Si at du går i terapi fordi du har noen personlige problemer som du gjerne skulle ha ordna opp i. Eller du kan si at du har "en avtale" med noen der, hvis du synes det blir for personlig å si terapi. Si du driver med "et prosjekt". Det er mye man kan si som ikke er løgn, men som heller ikke blir for personlig. Jeg kan tenke meg at det finnes folk i livet ditt du gjerne vil være mer åpen mot, og at du har andre som du helst ikke vil fortelle så mye privat til... Så du kan jo se folk an også.

Lykke til!

31. august 2005

Så bra at du klarer å møte selv om du synes det er ubehagelig!

Når det gjelder tanken på å møte kjentfolk, så skjønner jeg deg godt. Du bør tenke på hva du kan si, så du er forberedt. Du kan jo godt si det som det er, uten å utbrodere. Si at du går i terapi fordi du har noen personlige problemer som du gjerne skulle ha ordna opp i. Eller du kan si at du har "en avtale" med noen der, hvis du synes det blir for personlig å si terapi. Si du driver med "et prosjekt". Det er mye man kan si som ikke er løgn, men som heller ikke blir for personlig. Jeg kan tenke meg at det finnes folk i livet ditt du gjerne vil være mer åpen mot, og at du har andre som du helst ikke vil fortelle så mye privat til... Så du kan jo se folk an også.

Lykke til!

Tusen,tusen takk for gode råd, marlenexxx27!!! Kommer helt sikkert til å bruke noen av de:) Hadde ikke tenkt på at det går an å si litt, en del av sannheten, uten å fortelle alt. Puster litt lettet ut nå

Ønsker deg en fin onsdag!