depresjon, selvskading og selvmordstanker.

[Gjest Lotte24]

Hei

jeg føler meg ikke tatt alvorlig av noen lenger, føler at ingen bryr seg. det blir bare verre og verre for hver dag som går. jeg er alenemor til datteren min på to. jeg har gått på antidepressiva i over et år og like lenge drevet med selvskading(klipping i armen, dette når frustrasjonen har vært på det verste.) jeg kunne tenkt meg å reist bort, til en fin plass der man får behandling, ett eller annet behandlingssenter. men der det også er normale mennesker, tåler ikke å se skikkelig ødelagte folk. dette er flaut for meg, ingen vet at jeg er deprimert, bare de nærmeste som viser null forståelse. har skjedd mye traumatisk i livet mitt, men føler meg som en god mor og lar ikke noe av dette gå ut over datteren min. men som sikkert mange vet så er det svært vanskelig¨noen dager å være mor med depresjon. det er tungt, man er langsom og kanskje barnet merker det av og til. har selvmordstanker hver dag, mer enn før. nettopp to i familien som har tatt selvmord. jeg har også kjærlighetssorg og klarer meg ikke uten nærhet og tryggheten som fins i et forhold. Jeg er skikkelig syk, og blir også lett fysisk syk. influensa osv. er det ingenting som kan hjelpe? kan ingen ta vare på meg? Jeg orker ikke lenger ringe til legen, det er slitsomt psykisk og hele tiden ta kontakt. får man ingen oppfølging i dette landet??

[Gjest thess82]

ta avsvar for ditt eget liv,og ring legen!

sorry. men det er du som må ta første steg. akkurat på samme måte som det er du som må jobbe deg ut av depresjonen!

hvor slitsomt kan det være å ringe til legen, du er ikke fysisk syk, det handler bare om hvor mye ubehag det koster deg..

mvh

[Gjest Lotte24]

ta avsvar for ditt eget liv,og ring legen!

sorry. men det er du som må ta første steg. akkurat på samme måte som det er du som må jobbe deg ut av depresjonen!

hvor slitsomt kan det være å ringe til legen, du er ikke fysisk syk, det handler bare om hvor mye ubehag det koster deg..

mvh

du hadde ikke trengt å svare på denne. det er alt jeg har å si til deg

[Gjest til lotte24]

du hadde ikke trengt å svare på denne. det er alt jeg har å si til deg

Du KAN ringe legen din. Eller en hjelpetelefon for å snakke med noen. Du må kunne få svar fra folk som mener ulikt.

[Yoto]

du hadde ikke trengt å svare på denne. det er alt jeg har å si til deg

Hør nå! Dette forumet er til for mennesker som trenger råd og vink i vanskelige situasjoner. Slike som deg og meg. Enkelte ganger trenger man et spark bak for å kunne ta tak i sin egen situasjon. Ingen på dette forumet har et ønske om å skjelle deg ut eller gjøre deg noe vondt. Jeg vet også at når en er langt nede er det vanskelig å forholde seg til sannheter. Ta tak i din egen situasjon, søk hjelp og fortsett og skriv inn dine tanker på dette forumet så skal vi støtte deg så godt vi kan!

[Gjest svaksterk]

Hei.

Den som kan hjelpe deg er DU. Du kan ta ansvar for ditt liv og ta tak i dette, oppsøke hjelp og snakke med feks fastlegen om hva du kan gjøre med dette. Andre kan støtte deg på veien, men det å skulle ha noen som er der og tar vare på deg er du for stor til.

Sympati er godt, men av og til er det som å pisse i buksa. Varmt en liten stund, så blir det kaldere enn før.

Du skriver her om hvordan du har det, det er bra. Man har et valg, og man har et ansvar for å ta vare på seg selv, og sitt barn. Jeg er selv vokst opp med en pappa som *ingen* kunne merke var syk! (særlig!)

Hvis du sliter så mye som du sier du gjør, så vil vel det rette være å ta tak i ting og oppsøke hjelp for å få det bedre?

Når du sier du ikke har klart å holde på en jobb, kan det jo være fordi du tar kommentarer som ikke er -akkurat- som du vil ha dem på en slik måte som du nettopp gjør her, med aggresjon og avfeining?

Jeg håper du slutter komme med trusler om at ting er værre og at det at andre er uenig kan føre til at du er nærmere selvmordet osv, det er HELT unødvendige kommentarer, og ganske egoistisk spør du meg.

Heller se på det som konstruktiv kritikk, og prøv å ta tak i din situasjon. Gjøre noe med den. Selv.

Lykke til

[Gjest Granger]

Hva ønsker du egentlig å oppnå med å skrive om problemene dine her?

På hvilken måte vil det hjelpe deg ut av situasjonen?

For det er vell ut av situasjonen du vil?

Tror dessverre ikke det hjelper deg å skrive det ene dramatiske innlegget etter det andre.

Hvis du virkelig vil bli bedre så vet du at fastlegen er rette instans, og har du krefter til å sitte på dol hele dagen så klarer du også å ringe fastlegen om det er frisk du vil bli!

Dersom du ønsker å forbli dårlig, og på den måten oppnå at andre klapper deg på hodet og uttrykker sin sympati for deg så er dol rette stedet.

Problemet er bare at etter en stund så vil ikke det heller være nok. Du er inne i en sirkel der du stadig vil måtte ty til sterkere virkemidler for å oppnå det du tydeligvis ønsker.

Snart får vi meldinger her om at du sitter med pilleglasset i hånda og vil svelge alle straks.

Du må finne ut om du virkelig vil bli frisk. Med så omfattende problemer som du tydeligvis har så kommer du garantert å bli prioritert for hjelp. Vell og merke hvis helsepersonellet vurderer det slik at du er motivert og villig til å ta på deg det ubehaget det medfører å gå i behandling.

For å sette det på spissen. Mye i livet velger vi selv, mens andre ting rår vi ikke over. Du har garantert ikke valgt å få de problemene du har. Men du kan velge om du vil prøve å gjøre noe med det eller ikke.

[Petroline]

hei :-)

Eg ser at du sliter, eg ser at du har da vondt og eg kan kjenne meg igjen i da å ha da vondt og ikkje få til livet.

Da at 2 stk i din familie har tatt selvmord kan være enn `"hjelp" til deg? "du kan tenke at ja da kan eg og? eller du kan VELGE og bestemme deg for at du skal "f... meg klare komme deg igjennom dette"?Dei klarte ikkje men du klare!

Eg veit ikkje veien videre for meg. For meg har da vært bra å få et "spark bak" innimellom for å opne augene og sjå videre.

Du skriver "at noen må ta vare på deg"? men kva med å begynne ta vare på seg sjølv? f.eks begynne med: 2 ganger for dagen skal du gjer noko som er bra for deg?? ikkje barnet ditt! Men bare for deg? Kva liker du å gjer?ta et godt LANG bad ? En god film med mykje godteri? Skriv ner kva du liker og vær snill med deg sjølv minst TO ganger pr dag!!

Lykke til og la meg høyre korleis da går:-)

[Gjest tonekone]

Eg trur mange her bør passe seg litt. Eg er ny på forumet og veit ikkje så mykje om historien til Lotte. Men det virkar som det er snakk om liv og død her. Og ofte kan ord som "skjerp deg" bli den siste dråpen som får begeret til å flyte over.

Ver varsam med kva ein seier til henne. Mange treng eit spark bak, men eg trur ikkje at me her inne kjenner ho godt nok til å kunne vite kva det sparket vil føre til.

Ho spurte eit ganske enkelt spørsmål, om korleis ho kan oppsøke hjelp. Og som sagt før her så er jo fastlegen den ein må gå via.

Kanskje du kan få nokon andre til å ringe for deg, Lotte? For det er svært viktig at du får hjelp.

-blei inmari sint når eg leste i ein anna tråd her at "barnet har ikkje bedt om å få ei depremert mor" At det går an å vere så frekk. Han har tydligvis ingen aning om kva han snakkar om. Ikkje ta det til deg, Lotte! -Har fått inntrykk av at du set barnet ditt først og er veldig glad i ho, og det er ikkje alltid lett å få til når livet er kjipt. Så bra at du likevel klarar og har ork til å tenke på barnet ditt!! Kjempe bra!

-kan dessverre ikkje kome med nokre meir konkrete råd enn å ta kontakt med legen din. Men gjer det, for all del gjer det! Det fins vegar utav situasjonen din!

-sjølvmedlidenhet kan bli ein vond sirkel, eg har sett nokon som har komt inn i den og aldri komt ut att.. Men eg trur ikkje at du er der, då hadde du ikkje spurt om konkrete råd for å få hjelp.

Uansett, medlidenhet treng me alle=)

La oss få vite korleis det går med deg!!!

[gunter]

du hadde ikke trengt å svare på denne. det er alt jeg har å si til deg

Hallo der!

Ser en del svar til deg her som går ut på at det er veldig enkelt å søke hjelp.

Jeg har mange ganger vært meget deprimert og har da lett for å miste troen på andre mennesker. Tror dette er noe som hører sykdommen til.

Du må huske på at fastlegen din er der for å hjelpe deg, han kommer IKKE til å avvise deg hvis det er dette du er redd for.

Det finnes medisiner og hjelp å få der ute. Du må holde fast på troen på dette.

Lov meg at du tar en telefon til legevakta istedet for å gjøre noe dumt. Fortell at du er veldig deprimert og at du skader deg selv.

Dette skal du gjøre fordi du har et barn som du er kjempeglad i, og som du vil leve videre for. Tenk at du søker hjelp fordi du vil bli frisk igjen, for barnets skyld.

Jeg har som nevnt hatt det omtrent sånn som du, og har også erfart at det nytter å søke hjelp.

Depresjon er en sykdom på lik linje med andre sykdommer.

Lykke til!

[Gjest ansvarforsegselv]

Eg trur mange her bør passe seg litt. Eg er ny på forumet og veit ikkje så mykje om historien til Lotte. Men det virkar som det er snakk om liv og død her. Og ofte kan ord som "skjerp deg" bli den siste dråpen som får begeret til å flyte over.

Ver varsam med kva ein seier til henne. Mange treng eit spark bak, men eg trur ikkje at me her inne kjenner ho godt nok til å kunne vite kva det sparket vil føre til.

Ho spurte eit ganske enkelt spørsmål, om korleis ho kan oppsøke hjelp. Og som sagt før her så er jo fastlegen den ein må gå via.

Kanskje du kan få nokon andre til å ringe for deg, Lotte? For det er svært viktig at du får hjelp.

-blei inmari sint når eg leste i ein anna tråd her at "barnet har ikkje bedt om å få ei depremert mor" At det går an å vere så frekk. Han har tydligvis ingen aning om kva han snakkar om. Ikkje ta det til deg, Lotte! -Har fått inntrykk av at du set barnet ditt først og er veldig glad i ho, og det er ikkje alltid lett å få til når livet er kjipt. Så bra at du likevel klarar og har ork til å tenke på barnet ditt!! Kjempe bra!

-kan dessverre ikkje kome med nokre meir konkrete råd enn å ta kontakt med legen din. Men gjer det, for all del gjer det! Det fins vegar utav situasjonen din!

-sjølvmedlidenhet kan bli ein vond sirkel, eg har sett nokon som har komt inn i den og aldri komt ut att.. Men eg trur ikkje at du er der, då hadde du ikkje spurt om konkrete råd for å få hjelp.

Uansett, medlidenhet treng me alle=)

La oss få vite korleis det går med deg!!!

hei

Jeg tenker at:

- Hver her inne har ansvar for seg selv?

- Hver her inne er i en prosses?

- hver her inne har ulik erfaring om hva som hjelper?

- for noen hjelper sånn og for andre slik?

- men lotte er kanskje i en nedover spiral og ber om tilbakemelding? så må ho kanskje ta til seg det som kan hjelpe henne videre?

- Noen kan ikke "jatte med" og det må være lov si det enn står for?

Hvis dette innlegge virkelig handler om leve eller selvmord bør innlegge slettes?

og ikke minst..

Alle har ansvar for seg selv!!!!

[Gjest rota]

Kan du utdype dette litt mer? Du sier ingen tar deg alvorlig lenger. Hva med deg er det de ikke tar alvorlig? Du sier at du ikke orker å ringe legen lenger. Hva har skjedd tidligere når du har ringt legen, som gjør at du ikke orker mer?

[Gjest Lotte24]

Eg trur mange her bør passe seg litt. Eg er ny på forumet og veit ikkje så mykje om historien til Lotte. Men det virkar som det er snakk om liv og død her. Og ofte kan ord som "skjerp deg" bli den siste dråpen som får begeret til å flyte over.

Ver varsam med kva ein seier til henne. Mange treng eit spark bak, men eg trur ikkje at me her inne kjenner ho godt nok til å kunne vite kva det sparket vil føre til.

Ho spurte eit ganske enkelt spørsmål, om korleis ho kan oppsøke hjelp. Og som sagt før her så er jo fastlegen den ein må gå via.

Kanskje du kan få nokon andre til å ringe for deg, Lotte? For det er svært viktig at du får hjelp.

-blei inmari sint når eg leste i ein anna tråd her at "barnet har ikkje bedt om å få ei depremert mor" At det går an å vere så frekk. Han har tydligvis ingen aning om kva han snakkar om. Ikkje ta det til deg, Lotte! -Har fått inntrykk av at du set barnet ditt først og er veldig glad i ho, og det er ikkje alltid lett å få til når livet er kjipt. Så bra at du likevel klarar og har ork til å tenke på barnet ditt!! Kjempe bra!

-kan dessverre ikkje kome med nokre meir konkrete råd enn å ta kontakt med legen din. Men gjer det, for all del gjer det! Det fins vegar utav situasjonen din!

-sjølvmedlidenhet kan bli ein vond sirkel, eg har sett nokon som har komt inn i den og aldri komt ut att.. Men eg trur ikkje at du er der, då hadde du ikkje spurt om konkrete råd for å få hjelp.

Uansett, medlidenhet treng me alle=)

La oss få vite korleis det går med deg!!!

tusen takk for fine ord.

[Gjest Lotte24]

hei

Jeg tenker at:

- Hver her inne har ansvar for seg selv?

- Hver her inne er i en prosses?

- hver her inne har ulik erfaring om hva som hjelper?

- for noen hjelper sånn og for andre slik?

- men lotte er kanskje i en nedover spiral og ber om tilbakemelding? så må ho kanskje ta til seg det som kan hjelpe henne videre?

- Noen kan ikke "jatte med" og det må være lov si det enn står for?

Hvis dette innlegge virkelig handler om leve eller selvmord bør innlegge slettes?

og ikke minst..

Alle har ansvar for seg selv!!!!

Jeg var i en dyp depresjon,og jeg vil bare si at det går bedre nå. på antipsykotiske medisiner som jeg fikk på legevakten. En venn av meg ringte legen da jeg havnet i en psykose. Og jeg vil også si til alle de som ikke "tenker" før de sriver, eller skriver for å være direkte ond bør tenke seg om igjen. for det skal ikke mye til for enkelte å bli verre bare pga komentarer. Og de komentarene som skrives kan skrives bedre og mindre sårende på hundre andre forskjellige "snille" måter.

[Gjest '78 Mariah]

Jeg var i en dyp depresjon,og jeg vil bare si at det går bedre nå. på antipsykotiske medisiner som jeg fikk på legevakten. En venn av meg ringte legen da jeg havnet i en psykose. Og jeg vil også si til alle de som ikke "tenker" før de sriver, eller skriver for å være direkte ond bør tenke seg om igjen. for det skal ikke mye til for enkelte å bli verre bare pga komentarer. Og de komentarene som skrives kan skrives bedre og mindre sårende på hundre andre forskjellige "snille" måter.

Ja, en kan være snill og søt og alt det der, men det hjelper ikke deg likevel! Jeg støtter de som tør skrive meningen sin her, jeg, og ikke de som jatter med om jeg kan si det slik.

Jeg håper du får det bedre etterhvert, for ingen fortjener å leve med depresjoner og andre psykiske lidelser!