bipolar og ork

[Gjest Lat og sånn]

jeg har bipolar lidelse, noen ganger er jeg veldig frisk og orker å gjøre alt som andre folk gjør, som husarbeid og skole og sosialliv og trening. Men mesteparten av tiden orker jeg det slett ikke, selv om jeg ikke er deprimert. Har medisiner som har gjort meg frisk, lithionit og lamictal.. Men jeg vil helst bare være hjemme og se på tv eller sitte på nett. Dra ut å kjøpe et måltid om dagen, orker ikke lage mat. Eneste som bekymrer meg ved dette er framtiden, jeg tror ikke jeg orker å ha unge og familie, for da må jeg lage middag. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke lager middag hver dag, jeg kjøper bare ute og kommer ikke til å orke å gjøre annet så lenge jeg lever. Hva gjør en med det da? De andre i familien min som ikke har bipolar lidelse, de har masse energi hele tiden og jobber med skole og jobb og husarbeid og sosialliv og alt, jeg kommer aldri til å orke det jeg, hva gjør jeg da? Jeg var jo slik en gang i tiden selv, fungerte kjempebra på skole og slikt, men nå er det sjelden jeg møter opp, jeg var blant de beste i klassen, men nå er jeg 23 og ikke ferdig med videregående. Ser ikke stort med fremtid i dette, lurer på om hjernen min har visnet bort? Jeg tror jeg må være hypoman for å orke gjøre alt det andre mennesker gjør til vanlig.

[Gjest Drageline]

Hei:) Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon. Har hvert i den selv, men har klart å komme ut av den.

Jeg er forøvrig også 23år og har en bipolar lidelse. Prøver også å studere og bruker samme medisin som deg, men har nettopp sluttet med Lamictal.

Vil først si at jeg tror ikke du er lat av personlighet. Da ville du ikke problematisert at du ikke gjorde noe.

Jeg tror det er sånn at når en er veldig syk over lang tid så mister en kontinuiteten i hverdagen. Når en så blir frisk igjen er det ikke så lett å ta tilbake hverdagen slik den var før man ble syk.

Det som hjalp meg var å ta ting gradvis, og i små steg. Men samtidig holde fast på det jeg hadde bestemt meg for.

I begynnelsen hadde jeg bare tre ting som jeg hadde på MÅ listen for en dag. Det var å vaske klær, lage middag og gå tur.

Når de "rytmene" var på plass så utvidet jeg det til å holde system på tingene rundt meg.

Når det også var på plass begynte jeg å lese studierelatert stoff. I begynnelsn 2 t hver ukedag. Etterhvert 4 så 6.

Jeg ble "friskemeldt" ved påske, men går fortsatt i behandling. Jeg har rett og slett trengt mye støtte for å klare å ta tilbake hverdagen.

Min personlige opptrappingsplan er ennå ikke ferdig. Jeg klarte 1 fag på universitetet i vår. Nå satser jeg på å klare 2 og etter jul er målet å være fulltidsstudent igjen.

Så mitt råd: Begynn ett sted. Kanskje er det nok for deg å bare begynne med en ting; feks. vaske klær og så sier du til deg selv at når det går fint, da skal jeg begynne å lage middag. Men akkurat nå er det greit at jeg ikke gjør det.

Ta små skritt, og fokuser på det du faktisk gjør

Lykke til

[liz1977]

Hei:) Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon. Har hvert i den selv, men har klart å komme ut av den.

Jeg er forøvrig også 23år og har en bipolar lidelse. Prøver også å studere og bruker samme medisin som deg, men har nettopp sluttet med Lamictal.

Vil først si at jeg tror ikke du er lat av personlighet. Da ville du ikke problematisert at du ikke gjorde noe.

Jeg tror det er sånn at når en er veldig syk over lang tid så mister en kontinuiteten i hverdagen. Når en så blir frisk igjen er det ikke så lett å ta tilbake hverdagen slik den var før man ble syk.

Det som hjalp meg var å ta ting gradvis, og i små steg. Men samtidig holde fast på det jeg hadde bestemt meg for.

I begynnelsen hadde jeg bare tre ting som jeg hadde på MÅ listen for en dag. Det var å vaske klær, lage middag og gå tur.

Når de "rytmene" var på plass så utvidet jeg det til å holde system på tingene rundt meg.

Når det også var på plass begynte jeg å lese studierelatert stoff. I begynnelsn 2 t hver ukedag. Etterhvert 4 så 6.

Jeg ble "friskemeldt" ved påske, men går fortsatt i behandling. Jeg har rett og slett trengt mye støtte for å klare å ta tilbake hverdagen.

Min personlige opptrappingsplan er ennå ikke ferdig. Jeg klarte 1 fag på universitetet i vår. Nå satser jeg på å klare 2 og etter jul er målet å være fulltidsstudent igjen.

Så mitt råd: Begynn ett sted. Kanskje er det nok for deg å bare begynne med en ting; feks. vaske klær og så sier du til deg selv at når det går fint, da skal jeg begynne å lage middag. Men akkurat nå er det greit at jeg ikke gjør det.

Ta små skritt, og fokuser på det du faktisk gjør

Lykke til

Jeg har selv bipolar lidelse, jeg har hatt mest maniske episoder og er sjeldent deprimert. Min erfaring er at det hjelper å trene. Jeg vet at det er vanskelig men hvis du er i aktivitet i alle fall 30 min hver dag(feks. en gåtur) så vil dette gi overskudd. Det har i alle fall hjulpet meg! Lykke til.

[liz1977]

Hei:) Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon. Har hvert i den selv, men har klart å komme ut av den.

Jeg er forøvrig også 23år og har en bipolar lidelse. Prøver også å studere og bruker samme medisin som deg, men har nettopp sluttet med Lamictal.

Vil først si at jeg tror ikke du er lat av personlighet. Da ville du ikke problematisert at du ikke gjorde noe.

Jeg tror det er sånn at når en er veldig syk over lang tid så mister en kontinuiteten i hverdagen. Når en så blir frisk igjen er det ikke så lett å ta tilbake hverdagen slik den var før man ble syk.

Det som hjalp meg var å ta ting gradvis, og i små steg. Men samtidig holde fast på det jeg hadde bestemt meg for.

I begynnelsen hadde jeg bare tre ting som jeg hadde på MÅ listen for en dag. Det var å vaske klær, lage middag og gå tur.

Når de "rytmene" var på plass så utvidet jeg det til å holde system på tingene rundt meg.

Når det også var på plass begynte jeg å lese studierelatert stoff. I begynnelsn 2 t hver ukedag. Etterhvert 4 så 6.

Jeg ble "friskemeldt" ved påske, men går fortsatt i behandling. Jeg har rett og slett trengt mye støtte for å klare å ta tilbake hverdagen.

Min personlige opptrappingsplan er ennå ikke ferdig. Jeg klarte 1 fag på universitetet i vår. Nå satser jeg på å klare 2 og etter jul er målet å være fulltidsstudent igjen.

Så mitt råd: Begynn ett sted. Kanskje er det nok for deg å bare begynne med en ting; feks. vaske klær og så sier du til deg selv at når det går fint, da skal jeg begynne å lage middag. Men akkurat nå er det greit at jeg ikke gjør det.

Ta små skritt, og fokuser på det du faktisk gjør

Lykke til

Jeg har selv bipolar lidelse, jeg har hatt mest maniske episoder og er sjeldent deprimert. Min erfaring er at det hjelper å trene. Jeg vet at det er vanskelig men hvis du er i aktivitet i alle fall 30 min hver dag(feks. en gåtur) så vil dette gi overskudd. Det har i alle fall hjulpet meg! Lykke til.