"Har aldri hatt det så bra"

[musikeren]

Jeg leser jo aviser... Og til og med ukeblader. Kun hos tannlegen og legen;-) Og det slår meg, i påfallende mange intervjuer står intervjuobjektene fram og hevder at de har aldri hatt det så bra som nå. I portrettene i Dagbladets lørdagsmagasin er livskurva på topp, "Svært bra", for samtlige jeg har lest. Det vil si, med ett unntak: Thomas Gjertsen. Overraskende nok. Kurva hans var på den nedre halvdelen.

Så det jeg lurer på: Går virkelig 95 prosent av Norges befolkning rundt og har det helt topp? Eller er det mange sjølbedragere her i landet? Og hvor plasserer du deg? Jeg innrømmer med glede at det er et godt stykke igjen for min del før jeg når "Svært bra". Har hatt det verre, men "lykkelig" er jeg ikke.

Hva er det forresten vi måler lykke etter? Størrelse på bil, hus, hjem og venneflokk? Og kuk? :-D

Dette innlegget er til støtte for oss som har det "Helt på det jevne"! Eller verre. Og som tør å si det.

[fei1365380229]

Stakkars deg som har det helt forjævlig (

Jeg må innrømme at jeg ville nok komme til å svare at jeg både har det kjempebra og er ekstremt lykkelig akkurat nå.

Har akkurat vært igjennom en grusom tid med sykdom og sykehusinnleggelse. Nå etter ca. 2 år begynner livet å gå seg til igjen heldigvis.

Jeg har en mann som har støttet meg 100 % gjennom hele tiden, jeg har fire unger og jeg har nettopp vært på kjærlighetsferie i bl.a Venezia. Kan livet bli bedre )

[Gjest tropiskg]

Er vel akkurat DEN dagen da.

Hvor bra jeg har det varierer jo fra dag til dag.

Ene dagen kan jeg være særdeles glad,lykkelig og ha det helt topp,se lyst på livet og være strålende fornøyd,mens andre dager evner jeg ikke å se noe særlig positivt i det hele tatt(!)

[musikeren]

Stakkars deg som har det helt forjævlig (

Jeg må innrømme at jeg ville nok komme til å svare at jeg både har det kjempebra og er ekstremt lykkelig akkurat nå.

Har akkurat vært igjennom en grusom tid med sykdom og sykehusinnleggelse. Nå etter ca. 2 år begynner livet å gå seg til igjen heldigvis.

Jeg har en mann som har støttet meg 100 % gjennom hele tiden, jeg har fire unger og jeg har nettopp vært på kjærlighetsferie i bl.a Venezia. Kan livet bli bedre )

Bra for deg:-)

Og jeg har det ikke helt forjævlig, hvis det var det du oppfatta. Det er heldigvis langt dit. (Jeg har vært der) Men jeg er ærlig nok til å innrømme at ting kunne vært bedre. Som om det er noe problem å innrømme det:-) Men det er jo nettopp det det virker som det er. For enkelte.

Å være ærlig mot seg sjøl! Det er viktig.

[musikeren]

Er vel akkurat DEN dagen da.

Hvor bra jeg har det varierer jo fra dag til dag.

Ene dagen kan jeg være særdeles glad,lykkelig og ha det helt topp,se lyst på livet og være strålende fornøyd,mens andre dager evner jeg ikke å se noe særlig positivt i det hele tatt(!)

Vel... Hvis du ikke har bakkekontakt og sjølrefleksjon nok til å kunne si noe om hvordan livet generelt arter seg for tida, så er det kanskje på tide å sette seg ned og tenke litt etter.

[Lillemus]

Om jeg bare får min kjære hjem gjennom orkanen Rita i Karibien nå så skal jeg ikke klage jeg...

[mrxx]

Denne tanken har slått meg også.

Nja, jeg har det bra, har det helt greit, ikke stort å klage på. Men kan sikkert få det bedre. Vi går jo ikke rundt i lykkerus hele tiden, det er jo langt i mellom slike øyeblikk.

De som sier at de aldri har hatt det så bra som nå, så betyr jo ikke at de ikke kan få det bedre. Hvis noen har hatt ett rævva liv, og har det normalt nå, så vil de jo si at de aldri har hatt det så bra som nå.

[mil1365380270]

Har hatt det bedre på noen områder og verre på andre. Så jeg havner vel midt på treet, som deg.

Kanskje jeg pleier å være gladere enn i dag, for jeg er forkjølet. Skal ikke mye til ;-)

[flowy]

Jeg har det bra når jeg har kontakt med meg selv. Når jeg føler at jeg har ro inni meg og kan gjøre ting jeg liker uten å bli rastløs. Det har ikke så mye med hus og statussymboler å gjøre. Hadde det nesten bedre da jeg bodde på hybel:)

[skorpionfisken]

Selvfølgelig måler jeg lykken etter størrelsen på kuk :-)

For meg måles lykken ut fra forholdet til familien og venner. At barna har det bra, og at alle er friske. Jeg måler den også ut fra trivselen på arbeidsplassen.

Akkurat nå er en i min nærmeste familie alvorlig syk og jeg ønsker meg ny jobb.

Men likevel, jeg føler meg ikke ulykkelig, selv om jeg til tider føler meg urolig.

[Gjest fish 'n chips]

Jeg tror at de som har det dårlig lettere takker nei til å bli portrettintervjuet i avisen. Da skal man jo nettopp snakke om seg og sitt, ikke noe særlig når man er deppa. Når man har overskudd og er lykkelig derimot, er slikt sikkert bare gøy. Forresten blir folk gjerne intervjuet i forbindelse med at de gjør noe aktuelt og morsomt, som f.eks. gi ut en plate, lede nytt tv-program el. Hvis de hadde snakket med folk som akkurat var blitt sykmeldt eller lignende ville vel grafene sett annerledes ut. Gjertsen har jo nytt tv-program, men skal også skilles, så derfor hans kurve.

[musikeren]

Jeg tror at de som har det dårlig lettere takker nei til å bli portrettintervjuet i avisen. Da skal man jo nettopp snakke om seg og sitt, ikke noe særlig når man er deppa. Når man har overskudd og er lykkelig derimot, er slikt sikkert bare gøy. Forresten blir folk gjerne intervjuet i forbindelse med at de gjør noe aktuelt og morsomt, som f.eks. gi ut en plate, lede nytt tv-program el. Hvis de hadde snakket med folk som akkurat var blitt sykmeldt eller lignende ville vel grafene sett annerledes ut. Gjertsen har jo nytt tv-program, men skal også skilles, så derfor hans kurve.

Godt poeng:-)

[favn]

De fleste vil nok si at lykke til syvende og sist ikke er forbundet med materielle goder. Den som har for mye, opplever nok tap på andre hold.

Men samtidig holder det hardt å være lykkelig i jordisk armod.

I aristotelisk ånd kan vi kanskje våge å konkludere med at lykken ligger langs den gylne middelvei hva angår det kroppslige og materielle.

Når det gjelder litt mer sublime og for den saks skyld interessante aspekter, virker som om alle mer eller mindre har sine egne definisjoner på hva lykke er og hvordan vi kan oppnå lykke.

Det finnes alltid drøssevis av unntak, så jeg snakker om det jeg vil tro er de fleste.

De fleste ønsker å være sammen med andre mennesker, å forholde seg til andre mennesker - enten i direkte kontakt eller via feks internett eller andre medier. Den sosiale dimensjonen tror jeg betyr nesten alt for oss. Jeg er ingenting uten deg (forstås på enkelt nivå og i større sammenheng).

De fleste av oss vil også på en eller annen måte ønske å vite eller kjenne at vi kan brukes til noe, at vi har kompetanse som er nyttig eller verdifull. Og at noen verdsetter oss og vår innsats, er igjen knyttet til det sosiale selvsagt.

Ellers er jo ting som god helse (feks ved helbredelse av noe), kunst, musikk, natur mm med på å gi oss spesielle og gode følelser og opplevelser. Og ja, man kan nok føle det helt overmåte over døde gjenstander også.

Noe mer enn det tør ikke jeg si om lykken.

[Gjest papirtiger]

De som tror de er lykkelig er lykkeligere enn de som ikke tror de er lykkelig, uansett objektiv lykke

Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tror man har det

[Gjest Ramina]

Spesiellt spørsmål

Jeg måler lykke i hvordan jeg selv har det, forhold til famili, venner, barn, kjæreste, hvordan de jeg er glad i har det, hvordan hverddagen er generellt osv.

Jeg har ikke alle ting på plass pr, i dag, og har mang en ting som jeg ønsker å få bedre, men jeg har friske, flotte barn, en vidundelig mann, en god hverddag...

så når du spør nå så kan jeg nok faktisk si at jeg har aldri vært lykkeligere

[favn]

De fleste vil nok si at lykke til syvende og sist ikke er forbundet med materielle goder. Den som har for mye, opplever nok tap på andre hold.

Men samtidig holder det hardt å være lykkelig i jordisk armod.

I aristotelisk ånd kan vi kanskje våge å konkludere med at lykken ligger langs den gylne middelvei hva angår det kroppslige og materielle.

Når det gjelder litt mer sublime og for den saks skyld interessante aspekter, virker som om alle mer eller mindre har sine egne definisjoner på hva lykke er og hvordan vi kan oppnå lykke.

Det finnes alltid drøssevis av unntak, så jeg snakker om det jeg vil tro er de fleste.

De fleste ønsker å være sammen med andre mennesker, å forholde seg til andre mennesker - enten i direkte kontakt eller via feks internett eller andre medier. Den sosiale dimensjonen tror jeg betyr nesten alt for oss. Jeg er ingenting uten deg (forstås på enkelt nivå og i større sammenheng).

De fleste av oss vil også på en eller annen måte ønske å vite eller kjenne at vi kan brukes til noe, at vi har kompetanse som er nyttig eller verdifull. Og at noen verdsetter oss og vår innsats, er igjen knyttet til det sosiale selvsagt.

Ellers er jo ting som god helse (feks ved helbredelse av noe), kunst, musikk, natur mm med på å gi oss spesielle og gode følelser og opplevelser. Og ja, man kan nok føle det helt overmåte over døde gjenstander også.

Noe mer enn det tør ikke jeg si om lykken.

Jeg ønsker å presisere at med det sosiale tenker jeg også på nære familie- og vennerelasjoner.

[Gjest KariKruskakli]

Kan jo bare snakke for meg selv. Regner med at det var det du mente, da jeg ikke kan svare på om 95 % går rundt og føler seg lykkelig.Tror ikke det. De det skrives om i ukeblad, vil kanskje ikke stå frem å fortelle, når de ikke har det bra.

Når jeg tenker på lykkefølelse, tenker jeg på å føle seg på en måte slags "beruset"

Og det gjorde jeg f.eks da jeg fikk barna.

I tenårene og tidlig i 20 årene var det veldig enten/eller..

Når går det mer på det jevne, og jeg føler meg tilfreds vil jeg kalle det. Fornøyd over det jeg har oppnådd. Føler på en måte at jeg har kommet i "mål". Jeg har fremdeles drømmer selvsagt, men det går ikke på de store tingene som karriere, mann og barn.

Det går ikke så mye på materielle ting heller. Mer på hva jeg drømmer om å bruke fritiden til f.eks.

Så i det store og hele er jeg lykkelig, men jeg går ikke rundt og føler meg "beruset" sånn til daglig.

Men jeg vet jeg har vært heldig med livet mitt så langt.

Noen ganger detter jeg i kjelleren. (Det skal jeg skrive om senere.

[mamma til ni]

No har eg det så bra som eg aldri har hatt det

Fekk spørsmål om å bli intervjua i avisa då eg hadde det elendig. Eg takka nei - det var for kjipt å snakke om meg sjølv - innlagt på psykiatrisk og greier.

I år til morsdagen blei eg spurt igjen - og eg var den lykkelege mamma i avisa. (eg ga ikkje inntrykk av at alt hadde vore enkelt altså)

[ShitDiddelyDo]

Jeg har også lagt merke til det der. De eneste som tør å si fra hvis de ikke har det helt perfekt er gærninger som Finn Kalvik og Kenneth Sivertsen.

Det er mulig det er grunnen til at så mange sier de har det fantastisk. De vil jo ikke bli satt i bås med Finn.

Jeg vil i hvert fall ikke det.

Men jeg har det som deg; helt på det jevne. Verken dårlig eller fantastisk.

[musikeren]

Jeg har også lagt merke til det der. De eneste som tør å si fra hvis de ikke har det helt perfekt er gærninger som Finn Kalvik og Kenneth Sivertsen.

Det er mulig det er grunnen til at så mange sier de har det fantastisk. De vil jo ikke bli satt i bås med Finn.

Jeg vil i hvert fall ikke det.

Men jeg har det som deg; helt på det jevne. Verken dårlig eller fantastisk.

Og takk! Sammen er vi sterke:-)