"Har aldri hatt det så bra"

[musikeren]

De fleste vil nok si at lykke til syvende og sist ikke er forbundet med materielle goder. Den som har for mye, opplever nok tap på andre hold.

Men samtidig holder det hardt å være lykkelig i jordisk armod.

I aristotelisk ånd kan vi kanskje våge å konkludere med at lykken ligger langs den gylne middelvei hva angår det kroppslige og materielle.

Når det gjelder litt mer sublime og for den saks skyld interessante aspekter, virker som om alle mer eller mindre har sine egne definisjoner på hva lykke er og hvordan vi kan oppnå lykke.

Det finnes alltid drøssevis av unntak, så jeg snakker om det jeg vil tro er de fleste.

De fleste ønsker å være sammen med andre mennesker, å forholde seg til andre mennesker - enten i direkte kontakt eller via feks internett eller andre medier. Den sosiale dimensjonen tror jeg betyr nesten alt for oss. Jeg er ingenting uten deg (forstås på enkelt nivå og i større sammenheng).

De fleste av oss vil også på en eller annen måte ønske å vite eller kjenne at vi kan brukes til noe, at vi har kompetanse som er nyttig eller verdifull. Og at noen verdsetter oss og vår innsats, er igjen knyttet til det sosiale selvsagt.

Ellers er jo ting som god helse (feks ved helbredelse av noe), kunst, musikk, natur mm med på å gi oss spesielle og gode følelser og opplevelser. Og ja, man kan nok føle det helt overmåte over døde gjenstander også.

Noe mer enn det tør ikke jeg si om lykken.

Men det var jo faktisk en hel del. Jeg er imponert:-)

Sjøl kan jeg ikke slå i bordet med så mange filosofer, men en ting har jeg lært: Den største lykke du kan ha, er å gjøre andre gla'!

Ihvertfall er det mye sant i det. I det hele tatt opplever jeg i voksen alder at mange av flosklene jeg lærte som barn og ungdom har vokst til erkjennelser.

[musikeren]

No har eg det så bra som eg aldri har hatt det

Fekk spørsmål om å bli intervjua i avisa då eg hadde det elendig. Eg takka nei - det var for kjipt å snakke om meg sjølv - innlagt på psykiatrisk og greier.

I år til morsdagen blei eg spurt igjen - og eg var den lykkelege mamma i avisa. (eg ga ikkje inntrykk av at alt hadde vore enkelt altså)

Joda... Du har et poeng. Men dog:-)

[musikeren]

De som tror de er lykkelig er lykkeligere enn de som ikke tror de er lykkelig, uansett objektiv lykke

Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tror man har det

Så du mener en kan lure seg sjøl til å tru at en er lykkelig? Næh.... Det trur jeg ikke holder i lengden:-) Sjølbedrag ender ofte opp med psykiske problemer.

[Mrs. Wallace]

For min del er "helt på det jevne" med innslag av hverdagslykke mer enn godt nok!

Samtidig ville nok min livskurve også vært stigende i et sånt portrett. Ikke fordi jeg har fått det så forbanna mye bedre materielt, men fordi med alderen kommer en trygghet og innsikt som er vidunderlig god å ha.

De siste årene har jeg virkelig funnet sider av meg selv jeg setter pris på, blant annet har jeg droppet mye av den dårlige samvittigheten mht. karrierejag, og heller satset på trivsel i hverdagen.

Det teller for mye for meg.

[Gjest nepa]

Jeg er en livsnyter og ser alltid etter det positive.

Vet alltid hva jeg vil, og hva jeg ikke vil.

Er stad, og når alltid mine mål, iallefall frem til idag )

Orker aldri og gruble over ting over lang tid. Dukker det opp noe, gjør jeg noe med det der og da, og setter det til side og går videre. Tar det med meg som en erfaring/ny lærdom.

Har ofte tenkt tanken "bedre kan jeg ikke få det", men alikevel , bedre har det blitt.

Ja, jeg har det fint, ei livsglad livsnyter delux )

)

Det jeg vil, får jeg til )

(Mitt motto)

[MsSophie]

Standard svar fra meg når noen lurer på hvordan jeg har det - er "helt på det jevne"....så da har jeg det nok helt på det jevne også....

....og nei, det var ikke forsøk på smisk...:-)

[Gjest papirtiger]

Så du mener en kan lure seg sjøl til å tru at en er lykkelig? Næh.... Det trur jeg ikke holder i lengden:-) Sjølbedrag ender ofte opp med psykiske problemer.

Jeg snakker ikke om selvbedrag, jeg snakker om å se positivt på ting.

De som er pessimistiske får oftere psykiske problemer

[musikeren]

Jeg snakker ikke om selvbedrag, jeg snakker om å se positivt på ting.

De som er pessimistiske får oftere psykiske problemer

DET trur jeg du har lite vitenskaplig belegg for å si:-)

[Gjest nepa]

DET trur jeg du har lite vitenskaplig belegg for å si:-)

Papirtiger mener ikke i et hvert tilfelle...

Men ofte er det slik ja !

Papirtiger har rett i det !

)

[Gjest papirtiger]

DET trur jeg du har lite vitenskaplig belegg for å si:-)

Nah..det er sant.

Gjør et søk på "optimism + mental illness" på feks PubMed og du finner flere tusen artikler som har vist sterk negativ relasjon på optimisme og psykiske lidelser.

[favn]

Men det var jo faktisk en hel del. Jeg er imponert:-)

Sjøl kan jeg ikke slå i bordet med så mange filosofer, men en ting har jeg lært: Den største lykke du kan ha, er å gjøre andre gla'!

Ihvertfall er det mye sant i det. I det hele tatt opplever jeg i voksen alder at mange av flosklene jeg lærte som barn og ungdom har vokst til erkjennelser.

Jeg er veldig enig med deg. Det gir en dypere tilfredsstillelse å gjøre noe godt for andre.

Men samtidig er vi vel også såpass egoistiske at vi gjerne vil ha, eller på en eller annen måte registrere, at det vi gjør blir tatt vel imot. Som du sier: Vi ønsker at de skal bli glade.

Det er vel knapt noe som sårer mer enn at man gjør noe som mottager ikke bryr seg om.