Jeg fikk diagnose i dag...og endel til...

[Gjest psykojenta]

Etter nøyaktig 6 mnd i samtaler med behandleren, fikk jeg to stk diagnose - Sosial fobi og alvorlig depresjon uten psykosetilfeller.

Fikk disse når hun fortalte meg diagnosene hun skulle sette på lege-erklæringa til trygdekontoret. Jeg fikk også beskjed om at jeg kunne velge om jeg ville trappe opp 5 eller 10mg Cipralex. Jeg ville ikke trappe mer enn 5 opp, så nå står jeg på 25mg/dgl. Vi er enige om å trappe opp 5 til om et par uker hvis det ikke hjelper så mye.

Hun presser meg veldig mye- jeg skjønner at hun mener alt godt og at eksponering må til for å takle de sosiale problemene. Forrige uke ba hun meg om å levere og hente barnet hver dag i barnehagen de neste 2 ukene. Greit nok;jeg trenger jo å kjenne til de som passer barnet hver dag. Jeg fortalte henne om hvordan tankene jobber overtid(planlegge alt, jeg må tenke ut hva jeg skal si i bhg.når/hvis de spør om ting- altså tenker jeg på "alle" mulige spørsmål som KAN bli stilt. Har jeg ikke forutsett ett spørsmål, blir jeg i tvil, begynner å stotre, svette og blir kvalm/uvel.) Etter jeg er gått ut av bhg. begynner jeg å tenke kritisk på hvordan jeg oppførte meg, om jeg sa noe galt osv.

Når behandleren etter dette begynte å "mase" om at jeg måtte spise daglig, at hun ville melde meg på et kurs om mat og trening, så ble jeg usikker på meg selv igjen. Jeg har hatt problemer med matinntak i over 10år og takler ikke svært godt masse nye ting på en gang. Når jeg fortalte hvordan dette med maten virka inn på meg, så forandra hu seg liksom. Jeg kunne prøve å spise ei skive til medisinene annenhver dag i stedet.

"Hva skal du gjøre når du er ferdig her idag?"spurte hun. "kjøre en tur..." Og da måtte hun selvfølgelig spørre om det uungåelige i den forbindelse... tårene rant etterhvert...jeg takla ikke mer... Også presterer hun å si at hun la opp til å trigge meg med vilje for å se hvor langt hun kunne strekke ting. Hun ville at jeg skulle briste...at jeg skulle prate om selvmordstankene jeg ofte går med...Hvis hun trigger følelsene mine for at jeg skal åpne meg mer, synes jeg det er litt unødvendig å gjøre det i løpet av de siste 5minuttene av timen. Jeg gikk derfra og følte meg verre enn jeg har gjort på lang tid, Hadde det ikke vært for at bhg.ringte og sa jeg måtte hente ungen for h*n var syk, vet jeg ikke hvor jeg hadde vært nå...

Mange kaotiske tanker fra

[Gjest brown eyed girl]

Synd ingen har svart deg, for du trenger helt klart støtte og omtanke!

Det behandleren utsetter deg for er nok bra på sikt, selv om det er ulevelig nå.

Hvis behandleren din er drevet i faget, så vet denne sikkert hva den gjør når den får deg til å briste 5 min før timens slutt. Ikke at jeg mener å bagatellisere det altså, for jeg tror jeg vet sånn cirka hvordan du har det da.

Hadde en sånn behandler selv en gang i tiden. Jeg hatet ham over alt på denne jord. Men når sant skal sies, så er det han som har hjulpet meg mest i psykiatrien ja.. Surt, men sant.

Håper du har det bedre i dag enn i går.

[Gjest psykojenta]

Synd ingen har svart deg, for du trenger helt klart støtte og omtanke!

Det behandleren utsetter deg for er nok bra på sikt, selv om det er ulevelig nå.

Hvis behandleren din er drevet i faget, så vet denne sikkert hva den gjør når den får deg til å briste 5 min før timens slutt. Ikke at jeg mener å bagatellisere det altså, for jeg tror jeg vet sånn cirka hvordan du har det da.

Hadde en sånn behandler selv en gang i tiden. Jeg hatet ham over alt på denne jord. Men når sant skal sies, så er det han som har hjulpet meg mest i psykiatrien ja.. Surt, men sant.

Håper du har det bedre i dag enn i går.

Tusen takk for svar.

Meningen med innlegget var egentlig bare for å lufte ut noen tanker, men det hadde jo vært greit med noen tanker rundt det å trigge pasientene...om det er vanlig på den måten det ble gjort på i mitt tilfelle, og om jeg kan forvente at hun kommer til å fortsette med dette neste gang.

Jeg er redd for at hun fortsetter med trigginga neste gang, for de følelsene hun satte igang forrige gang var veldig skremmende. Greit at jeg både har tenkt/planlagt selvmord før, men ikke i den grad hun fikk til. Jeg fikk tanker og en impuls som jeg aldri har kjent før, noe som gjorde meg livredd. Jeg er redd meg selv i disse situasjonene, for plutselig har jeg ikke noe kontroll lenger og da vet jeg ikke hva som skjer.

Jeg håper behandleren har kontroll i disse situasjonene, for den mister jeg.

Men det går bedre med meg idag! Har fått ting litt på avstand, selv om både tanker og følelser sitter hardt etter dette.

Tusen takk igjen c",)