HVA har jeg glemt????

[Gjest BakFram]

Kjapp info: incest da jeg var barn og en mildt sagt ”slitsom” mor som ikke akkurat er god på å bygge andres selvtillit.

Føler jeg har ”arbeidet” bra med ting. Ble sammen med en flott fyr da jeg var 18 som på mange måter har hjulpet veldig, og samtidig fikk jeg hjelp (familiær) til å forstå mine egne reaksjoner og følelser, og leste veldig mye fagstoff osv for å forstå meg selv bedre. Har forandret livet mitt mye på den måten, der jeg fx har lært meg i stor grad å unngå/overse situasjoner og ting som kan gjøre meg depressiv og/eller forårsake selvskading. Har enda noen ”issues”, men har redusert slitet mitt veldig mye de siste årene.

Dette er jo helt flott! MEN NOE ER GALT LIKEVEL! Enda så mye jeg har funnet ut om meg selv, enda så mye bedre jeg har det, enda så mye jeg har lært meg å unngå og unnslippe. Vanskelig å forklare for jeg vet liksom ikke hva det er som er galt! Føler kanskje det er ting jeg har fått innlemmet i personligheten min av dette som plager meg og som jeg ikke greier å bli kvitt eller styre. Føler meg av og til tom ( arbeidet så bra med meg selv, men hva nå?? –Alt- fungerer jo ikke likevel..), klaustrofobisk av ikkeno! Passelig stressa av at jeg sitter alene og typen ikke kommer før i morgen. Ikke det at noe er galt, han må bare være SAMMEN med meg.. HVA har jeg gått glipp av??? HVA har jeg glemt???

[fudge]

Jeg syns dette høres ut som tanker og følelser som er helt normale, og som de aller fleste mennesker kan få, jeg? Livet ditt er jo veldig mye større enn incest-historien din, og vi har alle sammen masse følelser som ikke nødvendigvis dreier seg om akkurat det.

Jeg tror ikke du har glemt noe. Alle har gode og dårlige perioder med tanker og følelser som du beskriver her. Første skritt mot å få det bedre er jo å se på hvordan man har det, og det gjør du jo flott :-)

Lykke til!

[Gjest BakFram]

Jeg syns dette høres ut som tanker og følelser som er helt normale, og som de aller fleste mennesker kan få, jeg? Livet ditt er jo veldig mye større enn incest-historien din, og vi har alle sammen masse følelser som ikke nødvendigvis dreier seg om akkurat det.

Jeg tror ikke du har glemt noe. Alle har gode og dårlige perioder med tanker og følelser som du beskriver her. Første skritt mot å få det bedre er jo å se på hvordan man har det, og det gjør du jo flott :-)

Lykke til!

Thx, jo kanskje det.

Men føler likevel det er noe annet.... Føler jeg reagerer så forbannet irrasjonelt! Føler ikke det er "vanlig" å nesten bli "panisk" av å være alene noe dager, "panisk" av å kjede meg/ikke ha noe å gjøre(er en av de tingene jeg unngår for da dukker så mye rart opp i hodet),kom.problemer iht sex med typen, sex er jo fint og flott det(!),men ligger stort sett der som et hull da!

Føler meg alt annet enn "normal" da, sitter bare her å tripper å venter på gubben, kanskje jeg endelig får gjort noe fornuftig når han kommer for da blir det "trygt".....(helt irrasjonelt her jeg sitter i 4 etasje i ei blokk med murvegger med 3 låste dører ut til friskluft!)