Svigerbror låser seg inne!

[Nikk77]

Svigerbroren min er 32 år gammel, og har bodd hjemme hos foreldrene hele livet med unntak av et par års hybeltilværelse under skolegang og sivilarbeid.

Familien tilhørte en kristen menighet utenfor statskirken, men etter en uoverensstemmelse mellom familien og menigheten ble det brudd med menigheten. Det medførte også at svigerbroren min mistet de fleste av sine venner fra barndommen. Jeg har snakket en del med han, og jeg vet at dette har gått inn på han.

For ca 5-6 år siden var han vitne til en trafikkulykke hvor en 17 år gammel jente omkom. Synet av den døde jenta, sterkt kvestet av ulykken, gikk sterkt inn på han.

I tiden som fulgte ble han sittende hjemme mesteparten av tiden. I lange perioder trekker han seg unna andre mennesker, og låser seg inne på leiligheten sin (i foreldrenes hus). Men han kan også ha gode perioder, hvor han deltar i gårdsarbeidet og tilsynelatende er i bra humør.

Han tok et par timer hos psykolog i tiden etter at han var vitne til ulykken. Han bestemte seg imidlertid raskt for at det ikke var til hjelp for han, snarere tvert imot, mener han. Han frykter også for at han skal få problemer med fremtidige arbeidsgivere og miste førerkortet for tunge kjøretøy dersom det kommer frem at han har vært til psykiatrisk behandling.

Til alt overmål var han nær ved å miste førerkortet i forbindelse med fornyelse, ettersom legen mente at han var psykisk syk og ikke i stand til å inneha tungbil-førerkort. Under denne episoden fikk vi se et lite glimt av den gamle svigerbroren min, da han satte seg i sving med telefoner og møter for å beholde førerkortet. Det klarte han da også tilslutt, men episoden medførte at hans motvilje mot psykiatrien ble enda sterkere.

For øyeblikket har han en nokså sterk downperiode, hvor han låser seg inne i leiligheten og sitter i stummende mørke, med minimal temperatur i rommet og ser tv hele dagen.

Familien har forsøkt alle muligheter for å få han til å oppsøke psykiatrien igjen, de har også fått en psykolog til å besøke han hjemme. Men svigerbror nekter å motta behandling, og nekter å innrømme overfor seg selv eller andre at han er syk.

Familien og oss svigersøsknene begynner å bli svært fortvilet. Det er tungt å se at en i utgangspunktet sprek ung mann kaster bort livet sitt foran tv'n i stummende mørke.

Hvilke muligheter finnes det for behandling når han selv ikke vil akseptere at han er syk? Hva bør vi i den nærmeste kretsen gjøre (eller ikke gjøre)?

[Gjest kroppogsjel]

Det kan forsøkes å få ham lagt inn på tvang. Men det er ganske vanskelig. Det skal være klart at han er til fare for seg selv eller andre.

Slik han sitter, så gjør han det "frivillig" og representerer sånn sett ikke noen utpreget livsfare for seg selv.

Men du kan prøve å ta kontakt med psykiatrisk legevakt i kommunen og forhøre deg der.