Har noen slitt med samme følelse?

[GoToHeaven]

Nå er det 5 år siden jeg en gutt overgrep seg på meg. Jeg var da 13 år gammel. Den gangen og fram til nå har jeg trodd at jeg ikke har hatt noen problemer av det som skjedde.

Jeg ble sammen en gutt for snart 3 år siden. Nå er vi forlovet og har det veldig bra sammen. Sex-livet var topp de første årene. Men plutselig ut av det blå begynte jeg å grue meg til kvelden. Værre og værre. Føler at jeg MÅ gi og gjør alt for å slippe.(selvom han er forståelsesfull og ikke gjør noe jeg ikke vil) Får vondt i magen hver kveld. Jeg later som om jeg sover når han legger seg og da ligger jeg med dårlig samvittighet og får ikke sove resten av natten. Han blir mer og mer frustrert og det gjør jeg også. Jeg lager meg unnskyldninger og og "tvangstanker" hele tiden og det har til og med hendt at jeg har jugd.

Jeg forstår bare ikke hva som har skjedd med meg og hvorfor jeg ikke vil ha sex med forloveden min mer. Før hadde vi sex nesten hver dag, nå er vu heldige om vi gjør det en gang i uken. Jeg er glad i sex og i han, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg tenker sånn og "dytter" han vekk. Jeg har ikke bearbeidet overgrepet, men jeg har begynt å ta tak i det nå. Problemet er hvordan jeg skal komme ut av den onde sirkelen å kunne glede meg til å gå til sengen igjen.

Har noen opplevd(opplever)det samme?

Noen som har klart å brutt seg ut av det?

Noen råd??

Er ganske oppgitt og fortvilet over meg selv.

Setter stor pris på alle svar!

[Gjest skorpion 25]

Heia!

Kjenner meg litt igjen i d du skriver. Jeg var sammen med en gutt i 6 år, fra jeg var 15 - 21 år. Nå er jeg 25 så det er en stund siden.

Vi hadde d veldig fint sammen, men pga. det jeg hadde opplevd var både d sexuelle og andre ting innimellom vanskelig.

Når du skriver at du ikke har bearbeidet noe tidligere, men er i gang med det nå er mine tanker og erfaringer at dette er en naturlig reaksjon. Du har startet en prosess i deg selv for å få d bedre. Men spesielt i starten kan det være tøft. Min erfaring er at det er lurt å ha et åpent og ærlig forhold til kjæresten. Det er en helt normal måte å reager på etter slike opplevelser, men la han få vite det.

Fortell han at det er vanskelig med sex nå, så slipper du press i forhold til d når dere går til sengs. Si hva du føler er ok at han gjør og hva som ikke er ok å gjøre. Når du føler trygghet på han i forhold til dette vil du også få det bedre. Min erfaring var at jeg etter hvert igjen kunne nyte å ha sex med kjæresten. Han var trygg på meg og jeg var trygg på han. Dette skapes gjennom åpenhet og ærlighet.

Ved å late som du sover når han legger seg skapes bare en usikker, ekkel følelse for deg.

Vær åpen så kan dere kanskje bare skravle litt og holde rundt hverandre for en periode.

Akkurat det tror jeg kan gjøre deg godt. Om dere bruker denne bearbeidingsprossen positivt i forholdet deres også. kan dere komme nærmere hverandre på en helt spesiell måte.

Dette tror jeg kan være et godt tips hvis du vil holde på han.

Si fra hvis jeg bommet fullstendig med svaret.

Klem fra meg:)

[GoToHeaven]

Heia!

Kjenner meg litt igjen i d du skriver. Jeg var sammen med en gutt i 6 år, fra jeg var 15 - 21 år. Nå er jeg 25 så det er en stund siden.

Vi hadde d veldig fint sammen, men pga. det jeg hadde opplevd var både d sexuelle og andre ting innimellom vanskelig.

Når du skriver at du ikke har bearbeidet noe tidligere, men er i gang med det nå er mine tanker og erfaringer at dette er en naturlig reaksjon. Du har startet en prosess i deg selv for å få d bedre. Men spesielt i starten kan det være tøft. Min erfaring er at det er lurt å ha et åpent og ærlig forhold til kjæresten. Det er en helt normal måte å reager på etter slike opplevelser, men la han få vite det.

Fortell han at det er vanskelig med sex nå, så slipper du press i forhold til d når dere går til sengs. Si hva du føler er ok at han gjør og hva som ikke er ok å gjøre. Når du føler trygghet på han i forhold til dette vil du også få det bedre. Min erfaring var at jeg etter hvert igjen kunne nyte å ha sex med kjæresten. Han var trygg på meg og jeg var trygg på han. Dette skapes gjennom åpenhet og ærlighet.

Ved å late som du sover når han legger seg skapes bare en usikker, ekkel følelse for deg.

Vær åpen så kan dere kanskje bare skravle litt og holde rundt hverandre for en periode.

Akkurat det tror jeg kan gjøre deg godt. Om dere bruker denne bearbeidingsprossen positivt i forholdet deres også. kan dere komme nærmere hverandre på en helt spesiell måte.

Dette tror jeg kan være et godt tips hvis du vil holde på han.

Si fra hvis jeg bommet fullstendig med svaret.

Klem fra meg:)

Tusen takk for svar..

Ja ærlighet er viktig i et forhold. Du skjønner jeg har ikke forstått før nå at de vonde følelsene om kvelden egentlig er en reaksjon på overgrepet. Har hatt det sånn i et år å trodd at det har vært noe aldeles galt med meg.

Forsto det ikke før jeg møtte en som jeg prata med og ho hadde det akurat likt som meg. Men ingen av oss har svaret på hvordan vi skal komme oss ut av det..

Men føler at jeg er på god vei!

takk igjen=)

[GoToHeaven]

Tusen takk for svar..

Ja ærlighet er viktig i et forhold. Du skjønner jeg har ikke forstått før nå at de vonde følelsene om kvelden egentlig er en reaksjon på overgrepet. Har hatt det sånn i et år å trodd at det har vært noe aldeles galt med meg.

Forsto det ikke før jeg møtte en som jeg prata med og ho hadde det akurat likt som meg. Men ingen av oss har svaret på hvordan vi skal komme oss ut av det..

Men føler at jeg er på god vei!

takk igjen=)

Forresten, Skorpion 25..

Når du var sammen med typen din den gangen. Hva sa du til han for at han skulle forstå.

For typen min tror ikke jeg har problemer med overgrepet som skjedde.(det trodde jo ikke jeg heller)

Og siden de første åra var helt topp, så er det vanskelig for han å forstå at jeg har oppdaget mine egentlige følelser for det som skjedde den gangen. Jeg føler nesten at jeg bare sipper for ingenting osv. at jeg lissom ikke burde ha noen problemer med dette. Har sagt til han at jeg skal begynne å gå i sånne grupper, og når jeg sa det, spurte han HVORFOR DET? DU? selvom han vet hva som skjedde den gangen ? Da føler jeg meg bare så liten og sytete. Akkurat som om jeg ikke burde "synes så synd på meg selv"

Jeg synes det er vanskelig å forklare denne "prosessen" for ham.

Litt vanskelig å forklare, men håper du skjønnte hva jeg mente?

Klem =)

[Gjest BakFram]

Tja på en måte har jeg det sånn. Vært sammen med typen i 3 år nå, og vi har alltid hatt en bra sexliv.

Begynner å bli slitsom samtidig som jeg ikke kan være uten. Blir ikke bedre av at jeg ikke tør si ifra om vi går for "fort" fram, noe som da egentlig gjør vondt osv..

Anyhow,har ingen tips.. Sorry! men lykke til!

[GoToHeaven]

Tja på en måte har jeg det sånn. Vært sammen med typen i 3 år nå, og vi har alltid hatt en bra sexliv.

Begynner å bli slitsom samtidig som jeg ikke kan være uten. Blir ikke bedre av at jeg ikke tør si ifra om vi går for "fort" fram, noe som da egentlig gjør vondt osv..

Anyhow,har ingen tips.. Sorry! men lykke til!

Takk..=)

Jeg og har en tendens til å tenke "bare bli ferdig med det" lissom... forferdelig følelse etterpå. Jeg oxo elsker sex, men selvom jeg en kveld har veldig lyst, så stenger jeg av og lager disse "tvangstankene"...

Håper det ordner seg for deg også, BakFram..

Lykke til!!

(p.s skal skrive her når og hvis jeg greier å få orden på det hele)

[Nevrolingvistiker]

Forresten, Skorpion 25..

Når du var sammen med typen din den gangen. Hva sa du til han for at han skulle forstå.

For typen min tror ikke jeg har problemer med overgrepet som skjedde.(det trodde jo ikke jeg heller)

Og siden de første åra var helt topp, så er det vanskelig for han å forstå at jeg har oppdaget mine egentlige følelser for det som skjedde den gangen. Jeg føler nesten at jeg bare sipper for ingenting osv. at jeg lissom ikke burde ha noen problemer med dette. Har sagt til han at jeg skal begynne å gå i sånne grupper, og når jeg sa det, spurte han HVORFOR DET? DU? selvom han vet hva som skjedde den gangen ? Da føler jeg meg bare så liten og sytete. Akkurat som om jeg ikke burde "synes så synd på meg selv"

Jeg synes det er vanskelig å forklare denne "prosessen" for ham.

Litt vanskelig å forklare, men håper du skjønnte hva jeg mente?

Klem =)

Det er ikke alltid lett å forklare hva du føler i slike situasjoner. Ofte fordi samboer ikke har noe relasjon eller erfaringsbase å gå etter.

Den første tingen du kan legge på hylla er dårlig samvittighet. Den er like brukbar som å tygge tyggis for å løse et matteproblem. Du kan, hvis du vil, forklare på nytt igjen at hvis du skal få ryddet opp i følelsene dine, må du få vøre 100% ærlig med hvordan du har det i forhold til det.

Det andre problemet, slik jeg ser det, er når samvittigheten fører til at du begynner å finne på "små hvite unnskyldninger". Jeg tror at du vil at dette skal ordne seg, og jeg tror at du vet at det ikke hjelper med "de små hvite" for å skåne deg og din samboer.

I fare for å få noen hevede øynbryn tilbake, vil jeg be deg vurdere følgende:

1: Den styrken du trenger for å skjære igjennom dette, får du den av å skjule sårbarhet eller ved å tørre å vise den?.

2: Er det noe poeng i å være oppgitt over deg selv? Du har gått igjennom noe utrolig tøft og ser ut til å ha fornuften i behold. Mange har gått til grunne når noe slikt har skjedd.

Hva med å se på det du har oppnådd nå og si til deg selv "jeg klarte meg, nå skal jeg rydde opp i resten"?

Håper på det beste for deg og din utvalgte!

Mvh. Snusmumriken

[storelille]

Hei!

Jeg vet at dette innlegget ganske gammelt nå, men svarer alikevel.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan minner sitter i kroppen, for en som ikke har opplevd krenkelser selv. Vi må likevel holde fast på vår opplevelse av hvordan vi har det. GO vi må fortelle partneren om det. Ellers kan de i hvert fall ikke forså hva vi trenger.

Når man begynner å jobbe med overgrepene aktivt, kommer mange følelser til overflate, som ellers har vært effektivt gjemt bort. Det gjør at kroppen også blir mer sårbar og følsom. Men dette er en fase. Det forblir ikke sånn for alltid. Det som er viktig når man kjenner at kroppen reagerer negativt på ting som før var greit, er å ta kroppens signaler på alvor. Når kroppen får nye erfaringer av å bli tatt hensyn til, og av beskyttelse, av nærhet som respekterer og lytter til de grensene kroppen har akkurat nå - da kan kroppen lære noe nytt om nærhet, noe godt.

Kanskje det kan være en ide å avtale med kjæresten din at dere ikke skal ha sex i det hele tatt en periode? Hvis dere avtaler at dere skalha sex bare når du føler at det er greit, kan det lett kjennes som et press på deg. Men hvis dere avtaler å ikke ligge sammen fra den til den datoen, og så heller snakke sammen om det igjen da, kan det hende kroppen finner litt mer ro når du legger deg. Kanskje du til og med kan nyte litt av nærheten, hvis du er trygg på at det ikke er forventninger om noe mer akkurat da?

Vet ikke om dette kan hjelpe. Du må gjøre det som føles riktig for deg.

Og kanskje dere skulle snakke med noen fagfolk sammen?

[GoToHeaven]

Hei!

Jeg vet at dette innlegget ganske gammelt nå, men svarer alikevel.

Det kan være vanskelig å forstå hvordan minner sitter i kroppen, for en som ikke har opplevd krenkelser selv. Vi må likevel holde fast på vår opplevelse av hvordan vi har det. GO vi må fortelle partneren om det. Ellers kan de i hvert fall ikke forså hva vi trenger.

Når man begynner å jobbe med overgrepene aktivt, kommer mange følelser til overflate, som ellers har vært effektivt gjemt bort. Det gjør at kroppen også blir mer sårbar og følsom. Men dette er en fase. Det forblir ikke sånn for alltid. Det som er viktig når man kjenner at kroppen reagerer negativt på ting som før var greit, er å ta kroppens signaler på alvor. Når kroppen får nye erfaringer av å bli tatt hensyn til, og av beskyttelse, av nærhet som respekterer og lytter til de grensene kroppen har akkurat nå - da kan kroppen lære noe nytt om nærhet, noe godt.

Kanskje det kan være en ide å avtale med kjæresten din at dere ikke skal ha sex i det hele tatt en periode? Hvis dere avtaler at dere skalha sex bare når du føler at det er greit, kan det lett kjennes som et press på deg. Men hvis dere avtaler å ikke ligge sammen fra den til den datoen, og så heller snakke sammen om det igjen da, kan det hende kroppen finner litt mer ro når du legger deg. Kanskje du til og med kan nyte litt av nærheten, hvis du er trygg på at det ikke er forventninger om noe mer akkurat da?

Vet ikke om dette kan hjelpe. Du må gjøre det som føles riktig for deg.

Og kanskje dere skulle snakke med noen fagfolk sammen?

takk for svaret!

Har ikke vært her på en stund, men er tilbake nå og jeg er begynt i grupper...

Hadde en tøff periode, men er nå i full gang med å ta tak i problemet.

Svaret ditt virker veldig ålreit, og jeg har sagt til kjæresten min at jeg sliter med en voldtekt i fortiden og han lar meg hinte til sex når jeg vil, og forventer ellers ingenting.

Dette hjelper,men det er fortsatt tvangstanker i meg jeg ikke blir kvitt.

Men håper jo dette forsvinner etterhvert som jeg bearbeider voldtekten.

Takk igjen=)