hvordan komme ut av en ond sirkel-utbrenthet pga jobb mm

[murre10]

Jeg har vært sykmeldt i flere perioder i årenes løp med kroniske nakke skulder og hodesmerter. Føler selv at jeg er utbrendt pga av jobben men også pga av vanskeligheter med nære slektninger. Mistrives meget sterkt med jobben og jeg får vondt i magen av å tenke på situasjonen der. Jeg har ikke lenger noen interesse for oppgavene og det har i en tid vært et utrolig tidspress med alt mulig. Det jeg synes er moro å holde på med er nedprioritert så det blir det aldri tid til. Pga av alt som ikke fungerer er det bare sutring og syting å høre og sjelden noe positivt å høre om faget mitt. (IT)og det gjør ikke nakken eller hodet bedre.Jeg går til jevnlig fysioterapi og trening og Legen min sier at jeg MÅ komme meg vekk- men jeg føler at overskuddet til det aldri kommer pga disse kroniske helseplagene og jobben som tar all energi.Klarer ikke konsentrere meg med noe og tankene bare surrer.Det er vanskelig å gjøre en god jobb når en har hodepine hver eneste dag nesten.

Det er vanskelig å komme gjennom med at jeg nå etter sykmelding trenger å begynne rolig men det var liten respons på å tilrettelegge arbeidet.

Jeg takler ikke stress lenger og jo mere å gjøre jo mere rotete blir det i tankene og jo dårligere takler jeg alt som skal gjøres.Skal jeg begynne med det jeg har aller mest lyst til må jeg starte med utdanning fra bunnen av - men så er det helsa og økonomi som setter en stopper for det.

Kjennes ut som om virvlene i nakken lever sitt eget liv. Det strammer i skuldrene og øverst og nedesrt i nakken. Hverken fysioterapi eller trening kurerer noe det er der hele tiden. Når det roer seg og jeg tror det er ok begynner det igjen.Problemer med slektninger: Mye sykdom, -som jeg ikke takler å forholde meg til. Jeg har ingen evner som sjelesørger og er lei av å være klagemur for nevrotikere og pasienter.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Høres ut som du er såpass sliten at du ikke orker å tenke kostruktivt. Det er ikke sikkert at du må begynne "helt på nytt" med ny utdannelse for å få noe du trives med. Bytte av arbeidsgiver KAN være nok. At trygdekontor, du, arbeidsgiver og eventuelt legen din setter seg ned og diskuterer bedriftsintern attføring, eller behov for andre oppgaver kan også være aktuelt. Her må legen skrive gode "attester", og arbeidsplassen må ha såpass proff personal-ledelse at slike møter kan bli fruktbare. kanskje er ikke dette tilfelle i "din" bedrift. Kanskje er det lederne det er noe galt med, ikke deg. Noen mennesker trenger mye ros og tilbakemeldinger på jobben de gjør. Kanskje er du en av dem.

Noen av pasientene mine har hatt god nytte av å lese bøkene til psykolog-søstrene Ihlen; "Effekt" eller "På seg selv kjenner man ingen andre". her kan man lære mye om å sette grenser for krav fra omgivelsene; og si "nei" på en måte som gjør at omgivelsene ikke blir sure på deg. Er man sliten/deprimert/utbrent så kan det lett bli til at man virker veldig negativ på omgivelsene, og sier man ikke fra på riktig måte så kan mye bli "onde sirkler". Høres ut som du bør ha hjelp til å gjøre noe mer varig med situasjonen din; ikke bare bli passivt værende i en situasjon der både kroppen og hodet sier fra om at mye er galt. Det er noe selvdestruktivt i det. Mange har i en slik periode av livet nytte av samtaler med psykolog eller andre psykoterapeuter. Dersom du begynner i slik behandling vil eventuelt trygdekontor også bli mer behjelpelig med å støtte eventuell omskolering dersom terapeuten også ser at dette er nødvendig.