Hvordan kontrollere mitt temperament?

[Gjest bad temper 25 år]

Jeg har et voldsomt temperament som jeg ikke helt klarer å kontrollere. Jeg blir så sinna noen ganger at jeg kan knuse ting o.l. Det går aldri utover mennesker, fysisk. Etterpå får jeg vondt i hodet og blir helt matt og kan ikke riktig forstå hvordan jeg kan bli så sinna. Jeg blir også veldig lei meg, for samboeren min synes det er helt sykt og det sliter på han. Jeg klarer ikke å kontrollere det, det bare kommer sånn plutselig over meg. Er ofte irritert på forhånd, men jeg kjenner ikke at jeg snart eksploderer, jeg bare "våkner opp" etterpå og har gjort det....

Det er vondt og vanskelig og jeg ønsker hjelp. Jeg vet ikke om samboeren min holder ut med meg i lengden hvis dette fortsetter. Jeg ønsker ikke å bli så sinna. Jeg vil bare være en snill og søt jente...

Håper noen kan råde meg til hva jeg kan gjøre.

[Gjest mamma_til_ei]

Hei!

Slik er min datter også. Hun har slitt med det lenge, og det kan ha vært 3-4 slike "eksplosjoner" i året. Sikkert fordi vi alltid har gått på gummisåler for at hun ikke skal bli sint. Hun kan ikke noe for det, sier hun - og får voldsom hodepine etterpå, og svetter sånn at det "lukter stress".

Jeg har en idé om at hun er verre når hun spiser mye søtt, har du merket noe sånt?

Når vi tar det opp med henne etterpå er hun veldig forundret over at vi har "hengt oss opp" i det hun sa til oss etc. - for hun er ferdig med den episoden hun!

Hun kan se meg dypt i øynene og rope;" Jeg ser jæveløya dine, du vil at jeg skal døøøøø du!" Det er sabla tøft å takle det som mor!

Kan du kanskje fortelle meg litt om hvordan du har det, hva som utløser det, så kan jeg som pårørende fortelle hvordan jeg takler det?

[Gjest bad temper 25 år]

Hei!

Slik er min datter også. Hun har slitt med det lenge, og det kan ha vært 3-4 slike "eksplosjoner" i året. Sikkert fordi vi alltid har gått på gummisåler for at hun ikke skal bli sint. Hun kan ikke noe for det, sier hun - og får voldsom hodepine etterpå, og svetter sånn at det "lukter stress".

Jeg har en idé om at hun er verre når hun spiser mye søtt, har du merket noe sånt?

Når vi tar det opp med henne etterpå er hun veldig forundret over at vi har "hengt oss opp" i det hun sa til oss etc. - for hun er ferdig med den episoden hun!

Hun kan se meg dypt i øynene og rope;" Jeg ser jæveløya dine, du vil at jeg skal døøøøø du!" Det er sabla tøft å takle det som mor!

Kan du kanskje fortelle meg litt om hvordan du har det, hva som utløser det, så kan jeg som pårørende fortelle hvordan jeg takler det?

Tusen takk for svar!

Jeg ble fortalt at dette med søtsaker kunne ha betydning, men det hadde ikke det på meg.

Jeg har alltid vært en hissigpropp, helt fra jeg var bitteliten. Jeg har eksplodert hjemme hos mamma og pappa mang en gang, og det vet jeg ikke var enkelt å takle. Jeg sa en hel masse stygge ting, som jeg ikke mente, og var grusomt lei meg og flau etterpå.

Nå er jeg 25 år og ute av redet for lengst. Nå er det imidlertid samboeren min som sliter med raseriutbruddene mine. Jeg er student, jobber litt ved siden av og trives veldig godt med det. Har gode venner, som jeg har snakket med dette om. Problemer er at de sier "du må prøve å beherske deg. Det går da ikke an å bli så sinna" Men det går an. Det hjelper meg lite å få slike "råd" når jeg legger frem problemet mitt. Dessuten forstår de meg også, og mener at jeg har grunn til å bli sinna i blant. Dette på grunn av at samboeren min er en latsabb og jeg gjør det meste, i tillegg til studier og jobb. Jeg blir sliten naturligvis, men nå skal det nevnes at jeg ikke hater husarbeid og elsker matlaging og denslags. Dessuten var jeg like sinna før jeg traff han, så dette er ikke hans feil, men han utløser nok noen av utbruddene.

Nå stikker jeg på skolen, men håper på et svar til jeg kommer hjem. Takk for hjelpen så langt :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det høres ut som om dette er et karaktertrekk hos deg.

Jeg har god erfaring med Seroxat 20 mg til de som har det slik. Det er et forsøk verdt.

[Gjest like sinna som deg]

Wow... å lese innlegget ditt var som å lese om meg selv!

Jeg er en 26 år gammel jente som har det på samme måten.. jeg har noen helt j*vlige raseri-utbrudd, som samboeren min begynner å bli skikkelig sliten og trett av.

Hadde ett senest i dag... det endte med at jeg knuste telefonen, og bare vrælte som en besatt. Etterpå skammet jeg meg noe fryktelig.

Jeg vet hvor vondt du har det.. det er IKKE moro å ha det slik! Jeg også sitter noenganger og drømmer om å bare være søt og snill, og jeg prøver så godt jeg kan for ikke å eksplodere.. men når det kommer, forsvinner all fornuft, og helvete er løs.

Jeg kan faktisk merke en forskjell når det kommer til sjokolade... Kunne ikke det før, men så tok jeg meg en hel måned uten å røre sukker eller sjokolade. Når jeg etter én måned tok meg en sjokolade igjen, fikk jeg et helt vanvittig raseri-utbrudd dagen etter. Nesten som abstinenser eller noe. Det var bare som om jeg kokte over!

(det er verdt å bare teste om utbruddene kan være litt påvirket av sukker, kakao, kaffe, brus, eller lignende, før du eventuelt følger NHD's råd og kaster i deg piller... No offence, NHD, men jeg synes piller kan virke som en veldig lett utvei noen ganger... altfor lett!)

Har du forsøkt å gå til psykolog?

Jeg har begynt å gå til psykolog, og det hjelper faktisk litt på, for vi finner mer og mer likhetstrekk mellom diverse vonde situasjoner i livet mitt, og grunnene til at jeg eksploderer pr. i dag.

Kunne det kanskje vært en idé for deg? Prøve å finne ut hvor raseriet kommer fra, for så å lære å kontrollere det?

Jeg håper du finner en måte som fungerer tilfredstillende for deg og kjæresten din... Jeg sliter hardt for å prøve å finne en måte selv!

Klem fra en som er

[Gjest bad temper 25 år]

Wow... å lese innlegget ditt var som å lese om meg selv!

Jeg er en 26 år gammel jente som har det på samme måten.. jeg har noen helt j*vlige raseri-utbrudd, som samboeren min begynner å bli skikkelig sliten og trett av.

Hadde ett senest i dag... det endte med at jeg knuste telefonen, og bare vrælte som en besatt. Etterpå skammet jeg meg noe fryktelig.

Jeg vet hvor vondt du har det.. det er IKKE moro å ha det slik! Jeg også sitter noenganger og drømmer om å bare være søt og snill, og jeg prøver så godt jeg kan for ikke å eksplodere.. men når det kommer, forsvinner all fornuft, og helvete er løs.

Jeg kan faktisk merke en forskjell når det kommer til sjokolade... Kunne ikke det før, men så tok jeg meg en hel måned uten å røre sukker eller sjokolade. Når jeg etter én måned tok meg en sjokolade igjen, fikk jeg et helt vanvittig raseri-utbrudd dagen etter. Nesten som abstinenser eller noe. Det var bare som om jeg kokte over!

(det er verdt å bare teste om utbruddene kan være litt påvirket av sukker, kakao, kaffe, brus, eller lignende, før du eventuelt følger NHD's råd og kaster i deg piller... No offence, NHD, men jeg synes piller kan virke som en veldig lett utvei noen ganger... altfor lett!)

Har du forsøkt å gå til psykolog?

Jeg har begynt å gå til psykolog, og det hjelper faktisk litt på, for vi finner mer og mer likhetstrekk mellom diverse vonde situasjoner i livet mitt, og grunnene til at jeg eksploderer pr. i dag.

Kunne det kanskje vært en idé for deg? Prøve å finne ut hvor raseriet kommer fra, for så å lære å kontrollere det?

Jeg håper du finner en måte som fungerer tilfredstillende for deg og kjæresten din... Jeg sliter hardt for å prøve å finne en måte selv!

Klem fra en som er

Takk for svar. Når det gjelder NHD sitt, hadde jeg håpet på noe mer enn å bli rådet til å hive i meg piller. Slik jeg ser det, løser det ikke problemet mitt (men i kombinasjon med psykiatrisk hjelp, kunne det kanskje vært noe ?).

Derimot var ditt svar langt bedre. Godt at noen endelig forstår hvordan jeg har det! Det er neimen ikke lett å være så hissig...Helt grusomt er det.

Jeg har tenkt å oppsøke psykiatrisk hjelp, men har jo hørt om disse lange køene... Hvor lenge måtte du vente? Hva betaler du?