sint, desperat, lei seg

[susi2]

Hei!...Dette er noe jeg trenger svar på..

Jeg r n jente på 14 som tenker bare på vekten min. Det er og at jeg har diabetes og for et halvt år siden ca. etter sommeferien var jeg på Kontroll på haukeland . Der veide de meg og jeg veide 63kg!!!!!KRIZE!!

Så da bestemte jeg meg for å begynne å slanke meg . det begynte først med at jeg tenkte tilbake til 5-6klasse der jeg hadde spiseforstyrrelse. Jeg spiste ikke frokost, skolemat, kvelds og bare littegrann med middag. Så etter jeg hadde tenkt så bestemte jeg megfor å ta opp d jeg gjorde dengang bare at jeg tok 50-150 situps om kvelden.

(Jeg må og si at d va moren min som sa jeg skulle begynne å skjerpe meg litt) Dette gikk strålende og jeg merket at jeg gikk ned i vekt, men vennene mine begynte å klage på meg og sa at jeg ikke trengte å slanke meg, men da var jeg allerede ustoppeli med slankingen. Da jeg så at jeg hadde gått ned for du kunne c ribbebeina mine og d va ikke noe fint, slutta jeg med situpsen. Nå var d jul og jeg ble syk og d gjorde ikke bedre for ad fikk jeg den vanen at jeg ikke spiste noen ting og mamma og de andre reagerte litt på d men ikke slik folk pleier å gjøre hvis folk ikke spiser. da Jeg fikk ikke så ofte laft blodsukker fordi jeg hadde et veldi dårli blodsukkerregulering...altså jeg var ikke så flink med d. Slik fortsatte jeg til nå...8. februar var jeg på kontroll igjen på Haukeland og veide meg..( diabetes-kontroll) der stod d 66-68 kg!!!!!!

Da sa legen og mamma at jeg måtte slanke meg !....Jeg leste her at d var normalt å gå opp 4-6 kg på 1-2 måneder. hvorfor må jeg plutselig slanke meg igjen når d gikk et halvt år og jeg la på meg ca 4 kg ?!?!?!?...jeg r så drittlei alt , men jeg blir mer drittlei meg selv når moren min sier at nå skal jeg gå ned i vekt og må ikke spise d og da føler jeg at jeg bare har lyst til å stikke fingern i halsen og spy alle kaloriene jeg har spist. Jeg har blitt helt hysterisk på hvor mange kalorier d e i alt jeg spiser og moren min har sagt at hun kan sette opp en kaloritabell. Jeg har tilogmed tenkt på å skaffe meg sånn piller du tar for kvalme der du spyr d opp igjen eller noe slikt. Nå har jeg begynt med situps igjen og d føles som om jeg blir klemt mellom to jernplater og hvis jeg ikke går ned i vekt vil ikke moren min være glad i meg mer eller at jeg har sviktet henne. Pappa synes at jeg ikke skal slanke meg og jeg er egentli jævli lei mamma som "presser" meg på den måten. Vennene mine er sure på meg for at jeg har begynt å slanke meg for fullt nå. Kan noen svare på hva jeg skal gjøre?!..jeg er desperat, lei meg og sint. Jeg kan bare begynne plutseli å grine for at jeg ike klare å gå ned i vekt, men jeg griner enten når bestevenninna mi er der eller alene på rommet mitt. Før jul hadde skolen en helseskjekk og der kryssa jeg på at jeg ikke spiste. De kalte meg inn , men ville bare snakke med meg om den stygge, dumme teite, jævlige diabetesen min. vær så snill svar meg....Etter den kontrollen for et halvt år siden sa mamma at vi skulle slanke oss sammen. Det , som dere vet, endte opp med at jeg slanket meg. Jula var helt ødelagt for meg....d var d....kan noen si noe om d jeg har skrevet her, tanker, meninger eller kommentarer....jeg trenger noen i livet mitt som vil si noe til meg om dette....

[fansyface]

hei sussi2!!!

jeg må si at jeg kjenner meg veldig

igjen. Alt dette med slanking.

Jeg mener at når man er ung (slik som deg) burde ingen slanke seg. uansett hvordan man ser ut.

jeg syntes det var dårlig gjort av morea di!!!!!

det samme skjedde nesten med meg, bare det at det var pappa som sa at jeg var blitt så SVÆR. jeg slanket meg som bare det, gikk ikke ned så veldig masse, men besvimte et parr ganger. Jeg syntes du er helt normal vektig jeg da.

at ikke du snakker med det til mora dr.

håper det går bra med deg!!

koz fra meg

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære susi2! Du er absolutt i fare når du har et slikt spisemønster som du beskriver.Det er kjent at spiseforstyrrelser er mer utbredt hos personer som lider av insulinavhengig sukkersyke. Jeg blir bekymret når du behandler din kropp slik du gjør og du løper en stor risiko for langtidskader og senskader som nyresvikt, høyt blodtrykk, øyeskader (skader på netthinnen osv. Jeg blir også bekymret for ditt støtte apparat; foreldre, lege osv. Har du regelmessig kontakt med en lege, fast lege som du kan ta opp ditt problem med? Når et barn sliter med diabetes er det utrolig viktig at foreldrene støtter og hjelper,- og fremfor alt får kunnskap om sukkersyke av helsepersonell. En kombinasjon av sukkersyke og spiseforstyrrelse krever profesjonell hjelp og støtte for deg og din familie. Jeg råder deg til å snakke med legen din om dette, at du sliter med ditt forhold til mat og vekt,- foruten din sukkersyke. Du bør nok få en kostplan av en ernæringsfysiolog- altså et såkalt tverrfaglig samarbeid for at du skal få "kontroll" over dine lidelser og unngå skader på kropp og sjel. Håper du klarer å snakke med din lege om dette,- legen burde etter mitt syn allerede ha grepet tak i problemet!